Den j... naboen, sang Prima Vera på 1980-tallet og satte kanskje med det også ord på hva mange mener om personene som bor i huset ved siden av.

For ikke alle klarer å bevare freden over nabogrensen. Noen reagerer på at naboen fyller på bark på egen tomt, andre på naboens glassgjerde, farge på huset, utskifting av vinduer, tildekte vinduer, trefelling og på TV-lys.

Les også

Full nabokrig i Norges mest fasjonable strøk: Dette pæretreet setter sinnene i kok

Saksbehandlingstiden eser ut

Nå viser det seg at mengden ulovlighetsklager som tikker inn til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune bare eser ut. Det samme gjør kommunens saksbehandlingstid.

De fleste som sender inn en klager får nå til svar at «På grunn av en stor mengde henvendelser om ulovlige forhold og begrenset kapasitet har vi dessverre lang saksbehandlingstid».

Mens Plan- og bygningsetaten fikk inn 646 varsler om mulige ulovlige forhold i 2016, var tallet 697 saker i 2017, og steg så til 880 saker i fjor. Bare så langt i år har det kommet inn 449 nye saker.

Hvorvidt dette er en ny rekord vites ikke, da kommunen først begynte å måle i 2016. Heller ikke lengden på saksbehandlingstiden er målt.

- Noen i nærmiljøet tipser

Når etaten får varsel om ulovlige tiltak, blir huseier bedt om å redegjøre for mulige ulovligheter. Eiers redegjørelse i saken avgjør om saken avsluttes eller om etaten går videre med saken.

- Plan- og bygningsetaten ønsker ikke å spekulere i årsaken til økningen i innkomne ulovlighetssaker de siste årene, men de aller fleste sakene våre kommer fordi noen i nærmiljøet sender oss et tips. Slik sett er det positivt at folk er opptatt av omgivelsene sine, sier avdelingsdirektør Anne-Marie Vikla i Plan- og bygningsetaten.

Vikla sier videre at kommunen prioriterer de mest alvorlige ulovlighetssakene med vekt på helse, miljø og sikkerhet. Samt de politisk prioriterte sakene som ulovligheter i strandsonen, ulovlig trefelling og hyblifisering.

- Denne prioriteringen betyr at de minst alvorlige innmeldte sakene naturlig nok får en lang saksbehandlingstid og vi mottar også serviceklager fra publikum på dette. Vi ser nå nærmere på om det er mulig å prioritere de viktigste ulovlighetssaker, samtidig som vi reduserer saksbehandlingstiden for enklere forhold, avslutter hun.

Livnærer seg på nabokrangler

Forfatter Ronny Berg har fordypet seg i fenomenet nabokrangler. I 2015 ga han ut sammen med medforfatter Olav Brekke Mathisen ut boka «Den jævla naboen», som handler om nabokrangler, tujahekker og norsk smålighet. Den ble raskt en bestselger.

- Nordmenn krangler om veirett og trær som skygger for sola, men også om sigarettlukt som siver fra naboens veranda eller droner som henger utenfor stuevinduet deres. Det er ikke hva de krangler om som er interessant, men hvordan, forteller Ronny Berg i en e-post til Nettavisen.

Når han svarer Nettavisen sitter han på Flytoget sammen med Mathisen. De er på vei til Bergen for å holde foredrag om nettopp nabokrangler.

- Folk går fra å være irritert på naboens lille busk, til å hate hele naboen, og det kan skje i løpet av sekunder. Årsaken er krenkelse, fortalte psykologene oss. De føler seg irettesatt og tråkka på og vil slå tilbake. Dette kan endte i en livslangt fengsel med naboen, sier forfatteren.

Noen av personene som forfatterne møtte da de arbeidet med boka, måtte bruke angstdempende middel for å tørre og gå ut av sin egen leilighet.

- De var så redde for naboen. Det mest tragiske er at i mange av tilfellene vil ingen av partene flytte heller, for da føler de at naboen har vunnet, fortsetter Berg.

Måtte selge huset etter nabofeid

Berg forteller også om et ektepar som de møtte i Sandefjord. De hadde anket saken sin gjennom fire rettsinstanser, helt opp til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

- På grunn av at naboen ønsket at de skulle kappe grantreet sitt. Ekteparet tapte og endte med en gjeld på en halv million kroner og måtte legge ut huset for salg, fortsetter Berg.

Han forteller at duoen ble fikserte på metodene folk bruker i «kampens hete».

- Det kan være å forgifte naboens tre eller kjøre over katten deres eller spyle ned naboen med vannslange. Disse kranglene har noe ufrivillig komisk over seg, nesten noe Donald Duck-aktig. Men for dem som krangler er det det dypeste alvor, sier Berg.

Da forfatterne jobbet med boken ble de fortalt av en adferdsbiolog at det er de samme følelsene og mekanismene i disse kranglene, som leder nasjoner til krig.

- Man er villig til å påføre seg selv skade, for å kunne påføre naboen en enda større skade. Vi skriver om en revisor på Bestum i Oslo som fikk sønnene sine til å tagge ned sin egen husfasade, bare for å gi naboen noe stygt å se på, svarer han.

Norges verste nabo

Også jakten på Norges verste nabo ble et tema i boka.

- Vi skjønte at vi måtte inn i de rikes verden for å finne de aller verste oppgjørene. Årsaken er at folkene her har mer å forsvare og et større verktøyskrin. Mange av dem er kanskje mellomledere eller sjefer. De har penger, tilgang på advokater, men først og fremst mentaliteten til å stå i en iskald personkonflikt. De kan holde det gående med advokater og rettssaker i så mange år at naboen til slutt er økonomisk ruinert, fortsetter Berg.

Videre trekker han frem at før så ble disse konfliktene løst over gjerdet, over en kaffe.

- Man møttes og nøstet i ting ansikt til ansikt. Naboen var nemlig en viktig person, som du trengte til å holde stigen når du skulle male huset eller en nær venn. I dag kan du ha nærere venner på internett. Det gjør også nedsiden ved å legge seg ut med ham, mindre.

Forfatteren mener at ulykken skjer i det øyeblikket konflikten utløses og ting blir personlig.

Snart er det ikke du som styrer konflikten, men konflikten som styrer deg, avslutter han.