*Nettavisen* Økonomi.

«Einar» (39) er hjemløs: -  Heller gata enn kommunens boligtilbud

 

GRUER SEG TIL VINTEREN: Alt «Einar» eier får plass i en liten ryggsekk og et handlenett. Siden juli har han bodd på gata i Trondheim. Han gruer seg til kulden kommer. - Da blir det kamp om de 14 plassene hos Kirkens Bymisjon. For vi er mer enn 14 hjemløse i byen, sier 39-åringen som har vært morfinavhengig i nesten 15 år. Foto: Stein Nervik

Kommunen brukte mer enn 150 millioner kroner på 44 splitter nye leiligheter for byens rusmisbrukere. Etter to år i en av leilighetene, vil «Einar» heller bo på gata.

28.09.19 14:45

TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): - Jeg har sett en fyr grisebanke dama si. Det var flere overdoser. Jeg har hørt om voldtekter. Innbrudd. Det meste egentlig.

Sånn svarer «Einar» når vi spør hva det verste han har opplevd mens han bodde i det kommunale leilighetskomplekset Jarleveien rett øst for Trondheim sentrum. Han bekrefter dermed mye av det som kommer frem i Gatemagasinet Sorgenfri, som vier store deler av sin siste utgave til Jarleveien.

Bygget stod klar til bruk vinteren 2017, etter at politikerne hadde satt av 154,5 millioner kroner til å bygge leilighetene.

Her skulle kommunen «bidra til et mer stabilt boligtilbud for de som til stadig mister sin bolig, de som har behov for helsehjelp ut over det som dagens tilbud kan gi samt et tilbud til de som til stadig har behov for innleggelse i institusjon», som det står i en orientering politikerne fikk i mai 2016.

LES OGSÅ: Norge kan få heroinassistert behandling i Oslo og Bergen

Klikk på bildet for å forstørre.  

UMØBLERT: Leilighetene som tilbys Trondheims rusmisbrukere leies ut umøblert. En beboer Gatemagasinet Sorgenfri har besøkt, fant seg et liggeunderlag han kunne bruke som madrass. Før det brukte han skittentøyet. Foto: Thomas Tangen (Gatemagasinet Sorgenfri)

Nettavisen møter 39-åringen i Trondheim sentrum. Siden juli har gatene vi rusler i vært hjemmet hans. «Einar», som vi har valgt å kalle ham har en liten sekk med klær på ryggen. I venstrehånda holder han et handlenett med matvarer.

- Jeg var redd

- Jeg var en av de første som flyttet inn og Jarleveien var bra i begynnelsen da det ikke var så mange som bodde der. Men så ble det bare verre og verre. Jeg klikket selv en gang, og slo en fyr med hammer. Nå måtte jeg bare vekk.

- Hva gjør du nå?

- Nå er jeg på gata. Jeg overnatter hos Kirkens Bymisjon noen netter og hos kompiser andre netter. Det går fint så lenge været er som i dag. Men jeg har bodd på gata før, og vet at det snart blir kaldere. Men heller gata enn tilbake til Jarleveien.

- Hvorfor vil du ikke tilbake?

- Jeg bodde der fordi jeg var på LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Da trenger jeg et fast sted å bo. Det fikk jeg på Jarleveien. Jeg trenger også oppfølging og ro. Det fikk jeg ikke der. Jeg var redd.

Politiet har hatt 794 oppdrag

Siden Jarleveien ble åpnet i januar 2017 og frem til i begynnelsen av september i år, har politiet loggført hele 794 oppdrag på adressen.

Dette kommer frem i siste nummer av Gatemagasinet Sorgenfri som har gransket forholdene rundt omsorgsboligene. Magasinet har også fått innsyn i Trondheim kommunes avviksmeldinger for Jarleveien i 2017 og 2018.

Klikk på bildet for å forstørre.  

OFTE BESØKT: Siden januar 2017 har politiet hatt nesten 800 oppdrag på i denne blokka. Foto: Stein Nervik

I disse årene er det registrert 77 avvik. Til tross for flere voldshendelser og beskrivelser av helseskadelige boforhold, er ingen avvik kategorisert som alvorlig.

- Hvorfor tror du det er så mange problemer knyttet til Jarleveien?

- Vi rusavhengige er en gruppe mennesker med store utfordringer og har behov for mye oppfølging. Når du da samler mange av oss på ett sted, så blir det mer bråk. Sånn er det bare.

Fagfolk advarte

Nettopp antallet leiligheter gjorde at fagfolk i sin tid advarte mot å bygge Jarleveien slik den står i dag.

«Som det fremkommer i avvikene som dere har fått tilgang til, så er vold en stor risikofaktor. Rusmiljøet har en sterk indre justis, hvor vi ser at en lettere tyr til vold for å løse konflikter. Jo flere som er samlet på en plass, jo større er risikoen for dette. Dette er bakgrunnen for at Jarleveien ikke ble anbefalt av administrasjonen (fagmiljøet) å bygge», skriver enhetsleder for Rus i Trondheim kommune, Wenche Landbakk i en epost til Sorgenfri.

Til Nettavisen utdyper hun:

- Det som kommer frem i artikkelen har skjedd, men jeg synes det er veldig ensidig. Vi har flere brukere som er fornøyd med å bo her, sier hun og legger til:

Husleie: 10.570 kroner

- Når det først ble vedtatt å bygge så stort, skal politikerne ha ros for å ha lagt nok penger i avbøtende tiltak. Dette er måten bygget er utformet, sikkerhet som videoovervåkning og at bygget er døgnbemannet med helsepersonell.

- Likevel er det stadig episoder?

- Det vil det alltid være i denne gruppen. Vi må også huske på at leilighetene her er ordinære leiligheter som brukerne råder over selv. Det som skjer der, kan ikke vi ha kontroll på. Vi kan ikke komme og gå som vi vil i deres hjem.

Klikk på bildet for å forstørre.  

LOPPER: Et av avvikene beskriver en ansatt som ble bitt av lopper da vedkommende besøkte en leilighet. Andre leiligheter har hatt kakerlakker. Men ingen avvik er klassifisert med høy alvorlighetsgrad. Foto: Thomas Tangen (Gatemagasinet Sorgenfri)

Og det er ikke småpenger beboerne må ut med for å bo i boligene. I følge Sorgenfri koster en hybel 7.597 kroner i måneden. En to-roms leilighet koster 10.570 kroner. Husleie inkluderer oppvarming, strøm og internett. Med unntak av integrerte hvitevarer, er boenhetene umøblert.

Leier ut umøblert

I løpet av ett år kan det kommunale selskapet dermed ta inn 4,6 millioner kroner i leieinntekter.

Direktør Per-Tore Steen i Trondheim Eiendom som eier Jarleveien, forteller til Sorgenfri at leilighetene er umøblerte fordi leieavtalene er etablert direkte med brukerne. Kun et fåtall av boligene leies ut til rusenheten.

Det er kommunaldirektør Helge Garåsen som har det øverste ansvaret for rusomsorgen i Trondheim kommune. Han er på ferie når Nettavisen ringer, og viser til kommunalsjef Anders Stenvig.

Han kunne ikke snakke når Nettavisen ringer tidlig torsdag ettermiddag, men ba oss istedet å sende spørsmål på epost.

Nettavisen sendte følgende spørsmål:

- Hvorfor krever kommunen såpass høy husleie fra denne brukergruppen?
- Når omsorg/helsetilbud/botrening er så sterk knyttet til Jarleveien - hvorfor lager ikke kommunen et tilbud som gir mulighet til tettere oppfølging i boligen?
-Hva gjør kommunen konkret for å bedre forholdene i Jarleveien på kort og lang sikt?

Krevende, men forsvarlig

I sitt svar skriver Stenvig at han oppfatter at enhetsleder Wenche Landbak i rusenheten har svart på de to siste spørsmålene.

Når det gjelder husleie, så viser han til et vedtak i bystyret fra 18.12.2009. Da valgte bystyret å gå over til «utgiftsdekkende husleie, som omfatter kommunens løpende utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samt finansutgifter, skal benyttes som prinsipp forhusleiefastsettelse. Husleie for hver bolig justeres i tillegg slik at kvaliteter som størrelse, tilstand og beliggenhet også får betydning for leiefastsettelsen».

«Dette gjelder alle kommunens utleieboliger, og det er derfor ingen vedtekter om spesielle husleiesatser for spesielle brukergrupper. NAV forvalter på individuelt grunnlag, tilskuddsordninger til husleie/bolig i tråd med lov om sosiale tjenester», skriver Stenvig.

Overfor Sorgenfri innrømmer kommunaldirektør Garåsen at situasjonen ved Jarleveien er krevende, men understreker samtidig at tilbudet er forsvarlig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag