Gå til sidens hovedinnhold

Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank

Gisle Dahn har ikke jobbet som rådmann i Sandefjord siden 31. desember 2016. Siden har han likevel mottatt rundt 5 millioner kroner fra kommunen.

Tidligere rådmann i Sandefjord kommune, Gisle Dahn (61), var før kommunesammenslåingen med Stokke og Andebu kjent som Norges best betalte rådmann, med en årslønn 1,62 millioner kroner.

Dahn ble ikke valgt til å være den nye kommunens toppleder under sammenslåingen som trådte i kraft fra 1. januar 2017.

I stedet fikk den da 57 år gamle Dahn en pensjon verdt nesten 1,1 millioner kroner, som han mottar hvert år livet ut.

– Gisle Dahn var godt likt av kommunepolitikerne fordi han var flink med penger. Han var ordentlig gjerrig på kommunens vegne. Men det er helt feil å skulle bevilge slike pensjoner til en mann i 50-årene, sier Ernst Midtun, som jobbet i 18 år i Sandefjord kommune.

Midtun, som nå er pensjonert, jobbet i sin tid som næringslivskoordinator på rådmannens kontor. Da han fikk vite om pensjonsavtalen til rådmannen, kunne han ikke gjøre annet enn å melde saken inn til kontrollutvalget i Sandefjord kommune.

– Jeg synes det er helt bak mål at kommunen skal inngå slike avtaler. Det ergrer meg fortsatt, sier Midtun.

Se svarene til tidligere rådmann Gisle Dahn lenger nede i saken!

Nettavisen Økonomi har bedt om innsyn i samtlige arbeidsavtaler og sluttavtaler til rådmenn i kommuner som har gjennomført kommunesammenslåing de siste årene.

Har du tips om pengebruk i kommune-Norge? Tips Nettavisens journalist her.

Les også: Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn

Les mer: Rådmann fikk gullkantet avtale verdt 1,2 millioner for å slutte: – Veldig uheldig for skattemoralen

Ny superlønn - beholder pensjonen

Den tidligere rådmannen var imidlertid ikke ferdig i arbeidslivet da Andebu, Stokke og Sandefjord slo seg sammen. Dahn fortsatte å jobbe som spesialrådgiver i Sandefjord-kommune med rådmannlønnen på 1,62 millioner kroner de neste ti månedene.

Videre jobbet eks-rådmannen i halv stilling som rådgiver i kommunen med 1,57 millioner kroner i lønn i syv måneder, før han sluttet i kommunen etter 20 års tjeneste i mai 2018.

Nå jobber Dahn, som fortsatt mottar 1,07 millioner kroner i uavkortet pensjon hvert år fra Sandefjord kommune, som daglig leder i Sparebank 1 Stiftelsen BV. Stiftelsen er største eier i Sparebank 1 BV.

Ifølge årsregnskapet til Sparebank 1 Stiftelsen BV mottok Dahn til sammen 989.400 kroner for jobben han gjorde i 2019 som daglig leder og eneste ansatt i stiftelsen. Som daglig leder i Stiftelsen BV er han dessuten styremedlem i Sparebank 1 BV, noe som gir han ytterligere 119.000 kroner i honorar.

Det ga Dahn en inntekt på to millioner kroner i 2019.

I en e-post til Nettavisen Økonomi skriver Gisle Dahn at kommunereformen var grunnen til at førtidspensjonen kom inn i arbeidsavtalen hans. Formålet var å legge til rette for forhandlinger med nabokommuner, skriver Dahn.

– Bestemmelsen gjorde at det ved en kommunesammenslåing kunne ansettes ny rådmann uten at jeg hadde fortrinnsrett til stillingen. Avtalen ble gjennomført som forutsett. Jeg fratrådte som rådmann ved årsskiftet 2016/2017 og mottar nå den avtale førtidspensjonen, sier Dahn, som ikke vil kommentere påstandene fra Ernst Midtun.

Fikk kritikk fra politikerne

Sandefjord kommunes HR-sjef bekrefter til Nettavisen Økonomi at Dahn fortsatt mottar 1,07 millioner kroner hvert år fra kommunen i pensjon.

I etterkant av avtaleinngåelsen fikk Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) og resten av lønns- og ansettelsesutvalget kritikk for avtalen kommunen gjorde med Dahn: Kontrollutvalget i kommunen mente at Sandefjord-politikerne burde vært informert om at avtalen ikke hadde noen form for avkorting eller justering.

– Lønnsutvalget gjorde ikke noe ulovlig, fordi de hadde fått mandat til dette. Men de unnlot å orientere kommunepolitikerne om størrelsen på pensjonen, noe de selvsagt burde ha gjort, sier tidligere kommuneansatt Midtun.

Ordfører Gleditsch sier til Nettavisen Økonomi at han ikke husker avtalen med eks-rådmann Dahn i detalj.

– Avtalen ble inngått for mange år siden og var så vidt jeg husker basert på at han ikke fikk fortsette som rådmann etter sammenslåingen. Vi har nå hovedfokus på å håndtere koronasituasjonen, skriver Gleditsch i en e-post til Nettavisen.

Da Sandefjord Blad konfronterte ordføreren med at den da 57 år gamle Dahn kunne finne seg ny jobb i det private næringslivet uten å få avkortet pensjonsutbetalingen fra kommunen, svarte Gleditsch følgende:

– I etterpåklokskapens lys er det sikkert ting som kunne vært annerledes, sa ordføreren i 2016.

– Gjør noe med lysten til å betale skatt

Det var da den tidligere rådmannen fikk endret ansettelsesforholdet sitt fra åremål til fast stilling i 2014 at muligheten for tidlig pensjon først åpnet seg:

  • Dahn fikk en årslønn på 1,5 millioner kroner og kunne gå av med full alderspensjon - 66 prosent av årslønnen - dersom Sandefjord kommune slo seg sammen med en annen kommune.
  • Avtalen fra 2014 ble oppdatert i august 2016: Lønnen gikk opp til 1.622.250 kroner, og dermed kunne Dahn ta ut pensjon på 1.070.685 kroner.
  • I en ny avtale fra november 2016, der kommunen og Dahn ble enige om at eks-rådmannen skulle gå over til en stilling som rådgiver i den nye kommunen fra 1. januar 2017, står det at Dahn har rett til full pensjon når arbeidsforholdet avsluttes - uansett årsak.
  • Etter å ha jobbet som rådgiver med full lønn fra januar 2017 til september 2017, blir kommunen og Dahn enig om en endring: Den tidligere rådmannen skulle fra 1. oktober samme år motta den tidligere avtalte pensjonen på nesten 1,1 millioner kroner og jobbe i en 50 prosent stilling som rådgiver. For dette ville han bli kompensert 500.000 kroner. Samlet lønn ble da 1,57 millioner kroner.

Karine Ugland Virik, økonom og direktør i Skattebetalerforeningen, mener saken provoserer:

– Slik denne saken er presentert, føyer den seg i rekken av offentlige ansatte i lederposisjoner som av ulike grunner slutter i det offentlige og får etterlønn eller pensjon som provoserer og er i strid med hva folk mener er rett og rimelig. Alle som har ansvaret for andres penger må tenke seg om både en og to ganger før man bruker penger, sier Virik.

Hun mener kommuner og offentlige aktører bør være mer bevisste på hvordan fellesskapets midler forvaltes.

– Det følger med et stort ansvar når myndighetene og offentlig ansatte skal bruke av våre felles midler, og det er liten tvil om at slike saker gjør noe med lysten til å betale skatt. Det handler i bunn og grunn om respekten for skattebetalernes midler, sier Virik.

Reklame

Black Friday: 20 kupp du gjør på sport og friluft