Energiministeren lover samme produksjon i år som i 2022, men ifølge en ekspert med flere tiår i bransjen ser det ikke like lyst ut for norsk gass i årene som kommer.
Gass er Norges suverent største eksportvare. Av en samlet eksport på 2361 milliarder kroner i fjor (januar til november), var over halvparten av verdien, 1222 milliarder kroner, naturgass, ifølge SSB. Eksporten av olje utgjorde 510 milliarder kroner.
– I fjor hadde vi imponerende høy produksjon av gass og olje, men det var det dårligste leteåret siden 2017, mener Arne Ingar Svendby Evensen.
Svendby Evensen er tidligere sjefgeofysiker i Hydro og Statoil. Han forteller at det som er igjen av nyere funn til å produsere, ikke holder til mer enn omtrent to års eksport til Europa. Geofysikeren jobbet i Equinor da det het Statoil, og i Hydro, som kjøpte opp Saga Petroleum, der han også jobbet.
I dag er Evensen pensjonert, men fortsatt interessert i letingen på norsk sokkel. Han gjesteforeleser på Universitetet i Oslo i geofysikk på masternivå.
Ekstreme tall: Full fest for Olje-Norge
– Mindre volumer
Forrige mandag ble Oljedirektoratets årlige rapport Sokkelåret lagt fram for 2022. Her oppsummerer oljedirektøren resultatet av leting og produksjon, samt prognosene for investering og produksjon de neste fem årene.
I denne rapporten kom det fram at det i 2022 var høy funnrate, men mer enn en halvering i volumene sammenlignet med året før.
– Det har vært mye «safe» leting nær felt, da blir funnraten høy men volumene mindre. Samtidig ser vi at volumene også er mindre enn forventet, sier Evensen.
Støre tror kraftkrisen først er over om to-tre år
Bare to prosent fra nyere funn
Den tidligere sjefsgeofysikeren har hentet ut tall på hvor mange måneder med gassproduksjon vi har igjen av nyere funn. Han har begrenset utvalget til funn etter 2003. Det var da norsk sokkel ble åpnet for mindre selskaper.
– Av de 30 feltene som hadde høyest gassproduksjon i september 2022, var tre funnet etter 2003. Disse bidrar bare med to prosent av den totale rene gassproduksjonen fra norsk sokkel.
Vi får betydelig mindre gass ut av funnene, enn olje, poengterer Evensen:
– I tillegg vil gassfunn som inngår i allerede eksisterende felt bidra, men totalen blir fortsatt beskjeden sammenlignet med situasjonen for olje. Samtidig kommer 44 prosent av norsk oljeproduksjon fra funn etter 2003.
Tordnet mot strømeksport og lekset opp egen regjering
Elleve måneder igjen
Evensen forklarer at om man ser på gass «i banken» fra nye funn, så blir bildet litt skremmende. Av funn gjort de siste årene er omtrent 110 milliarder Sm3, altså standard kubikkmeter, som er den vanlige måleenheten for naturgass, igjen å produsere.
Evensen forklarer at dette er fordelt slik:
- 24,5 milliarder Sm3 fra funn som har fått eget feltnavn, slik som Edvard Grieg, Duva og Solveig
- 83 milliarder Sm3 stammer fra funn som har blitt en del av eksisterende felt, som for eksempel prosjektet Halsten Øst som består av seks funn som kobles opp på Åsgård-infrastrukturen
– Dette høres kanskje mye ut, men fordi Norge selger omtrent 11 milliarder kubikkmeter gass per måned, tilsvarer ikke dette mer enn rundt elleve måneders salg til Europa.
Gassproduksjonen forventes å ligge om lag på 2022-nivå de neste fire-fem årene.
Gassproduksjonen var ti milliarder standard kubikkmeter månedlig i 2022 – en økning på åtte prosent fra året før. Totalt ble det produsert 122 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass.
I fjor ble det produsert 230 millioner standard kubikkmeter «oljeekvivalenter», som tilsvarer omtrent fire millioner fat olje og gass per dag.
Har gitt råd til den amerikanske presidenten - kommer med skrekkmelding for lommeboken din
Ytterligere 17 måneder under planlegging og utbygging
Det finnes også en kategori av funn som er under utbygging, planlegging eller som vurderes. Disse utgjør 190 milliarder Sm3. Av disse er 19 milliarder fat Sm3 besluttet og godkjent for utvinning.
I 2022 fikk myndighetene planer for 13 nye utbygginger (PUD) og flere planer for prosjekter som skal øke utvinningen nær eksisterende felter eller gi forlenget levetid. Det er også besluttet store investeringer på eksisterende felter.
Totalt blir det investeringer på om lag 300 milliarder kroner. I samlet nåverdi er dette 200 milliarder kroner. Investeringene vil også gi samlet reservetilvekst på 252 millioner Sm3 oljeekvivalenter.
Halvparten er gass, men også oljeproduksjonen vil øke. Det er anslått at norsk sokkel i 2025 vil levere cirka 2,19 millioner fat olje per dag. Eksperten sier 2022 ble et beskjedent leteår.
– Det blir sånn når man leter rundt allerede eksisterende felt og infrastruktur.
Vedum advarer: – Dette er den største trusselen for lommeboken til folk
– Stemmer ikke
I en e-post sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Rasen i Oljedirektoratet at påstandene til Evensen ikke stemmer.
- Takk for at du sjekker påstandene med oss. Tallene stemmer nok ikke helt med det vi har i våre databaser, svarer han.
Videre har han lagt ved to rapporter om ressursregnskapet, men svarer ikke på spørsmål om gassfunn og infrastruktur, eller hvorfor påstandene ikke stemmer.
Har du tips i denne saken? Kontakt Nettavisens journalist her, eller per telefon på 450 54 399.
– Trenger mot til å lete andre steder
– Det vi trenger for å avhjelpe Europas gassbehov er selskaper som har kunnskap og mot til å lete etter gass i større strukturer oftest lenger unna feltene, prisen er økt risiko på grunn av lavere funnsannsynlighet, sier Evensen.
Men det er ikke slik at man bare kan bore, finne et felt og få gassen inn til land.
– Men det haster, for det tar omtrent seks år fra funn til et felt settes i produksjon, og enda lenger om det ligger langt fra infrastruktur som kan benyttes.
Evensen sier at det betyr at man i all hovedsak må lene seg på de store feltene som ble funnet i forrige århundre.
– Da må vi stole på feltene som Troll og Ormen Lange for å kunne forsyne gass til Europa.
Ifølge Oljedirektoratets sider er det igjen 685 milliarder kubikkmeter gass på Troll-feltet, og 106 milliarder kubikkmeter gass på Ormen Lange.
Endelig en som tør å sette skapet på plass
Olje trumfer
Eksperten forklarer også hvorfor det har blitt slik. Hovedgrunnen er at olje har vært mye mer lønnsomt enn gass:
– De fleste selskapene, og særlig de mindre som kom til etter 2003, har derfor lett etter råolje i større grad enn gass. Samtidig har boringene i Barentshavet Øst vært skuffende.
Barentshavet har nå to felt i produksjon, Snøhvit og Goliat. Johan Casteberg-feltet som ligger rett utenfor Finnmark har planlagt oppstart i slutten av 2024. Opprinnelig skulle produksjonen ha startet i 2022.
Det har vært boret etter petroleum i Barentshavet siden 1980, i alt rundt 130 undersøkelsesbrønner. I selve Barentshavet er det begrensede kommersielle funn.