Torsdag skrev Nettavisen at en rekke varer har økt med 20 til 30 prosent fra juni til juli, og det er spesielt kjøtt- og meieriproduktene som skiller seg ut.

Det får Ivar Gaasland til å reagere. Han er førsteamanuensis ved institutt for samfunnsøkonomi ved handelshøyskolen BI i Bergen, og har gjort studier på blant annet norsk matproduksjon og jordbruk.

– Det er dramatiske prisøkninger. Det er tall mellom 20 og 30 prosent, som er mye høyere enn økningene til bøndene som ligger inne i jordbruksoppgjøret, sier han til Nettavisen.

Jordbruksoppgjøret bidrar til økte matvarepriser fordi fordi målprisene øker, som vil si prisen bøndene skal ha for melka og kjøttet de leverer. Økte målpriser er en del av inntektsmulighetene til bøndene, og reguleres i jordbruksavtalen.

Les også: Svenske matpriser eksploderer: – Stiger til norsk nivå

Overskuddet skal gå til bøndene

Mens Tine Norvegia har en prisøkning på ti prosent og Tine lettmelk en økning på 8,7 prosent, har meierismør fra Tine blitt 20 prosent dyrere.

– Når jeg hører prisøkningen på Norvegia, lettmelk og smør er det en prisstigning som vanskelig kan skyldes bare jordbruksoppgjøret, sier Gaasland.

Nederst i saken kan du se full oversikt over prisøkningene hos Kiwi, Rema og Extra som Nettavisen fant da vi handlet de samme varene før og etter 1. juli.

Dagligvarekjedene bekreftet også overfor Nettavisen torsdag at prisstigningene også skyldes andre faktorer.

– Hele verdikjeden, både produsentene, leverandørene, grossistene og kjedene, har fått økte kostnader den siste tiden. Dette skyldes blant annet økte kostnader knyttet til råvare, transport, strøm og lønn. Økningen er ikke unik for Norge, sa Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi.

Gaasland er likevel forundret over de kraftige prisstigningene ut til kundene i butikk.

– Det er klart at i alle bedrifter opplever de høyere strøm- og transportkostnader. Men jeg vil tro dette er prisøkninger som er mye høyere enn i andre bransjer, sier han.

Både Tine og Nortura, som produserer storparten av norske kjøtt- og meieriprodukter, er eid av bøndene, og overskuddet går dermed tilbake til bøndene, påpeker Gaasland. Høye prisøkninger fra Nortura og Tine ut til kjedene kan dermed være en indirekte måte å sikre bøndene høyere priser enn det som er avtalt i jordbruksoppgjøret.

– Jeg har en mistanke om at mye av prisøkningene ligger på leverandørleddet. Og at en del leverandører har benyttet anledningen til å øke prisene mer enn det som kan forklares av høyere priser på råvarer og energi, sier Gaasland.

– Hadde vært mye høyere

Men hvorfor må egentlig matvareprisene økes som følge av jordbruksoppgjøret, når bøndene får mer støtte fra staten? Gaasland sier at økte målpriser er en del av jordbruksoppgjøret. Han sier at produksjonstilskuddene bøndene får av staten går stort sett med på å dekke de økte kostnadene de har, og til høyere lønninger. Derfor øker målprisene, som igjen gir utslag i høyere matvarepriser.

– Uten statsstøtten ville prisene ut til forbruker vært mye høyere, sier Gaasland, som også påpeker at importvernet vi har i Norge påvirker prisene negativt.

– Men har bøndene så mye høyere kostnader i år at det forsvarer at matvareprisene øker så mye?

– Kostnadene i norsk jordbruk er høye. Til tross for statsstøtte og importvern til en samlet verdi på godt over 30 milliarder kroner per år, er det beregnet at bonden sitter igjen med mindre enn det folk flest tjener i Norge, forklarer Gaasland, og legger til:

– Lønnsomheten og produktiviteten er vanvittig lav. De klarer ikke å holde hjulene i gang uten massiv støtte.

Under kan du se hvordan forbrukere reagerer på de økte prisene:

1. juli økte prisene på dagligvarer. En pristest Nettavisen har gjort hos Extra, Kiwi og Rema 1000 avslører hvor mye. Resultatet får kunder til å reagere.

Opptil 36 prosent prisøkning

I Nettavisens handlekurv, hvor vi sammenlignet prisene 16. juni med prisene 5. juli, så vi at Norvegia 27 prosent 500 gram økte med ti prosent hos Extra og Kiwi etter 1. juli. Men også Norvegia skorpefri 27 prosent 1 kg og Norvegia lett 16 prosent 1 kg økte i pris.

Fra 28. juni til 5. juli økte prisen med rundt ni prosent hos Kiwi og Extra. På Rema økte prisen med drøye ni prosent på Norvegia 27 prosent 1 kg, mens lettvarianten var 6,3 prosent dyrere 5. juli sammenlignet med 28 juni.

Det er imidlertid en rekke kjøttprodukter som også har økt i pris. Her er et utvalg fra handlekurven vår, med prisøkning fra 16. juni til 5. juli:

• Kalkunskinke krydder 110 gram fra Prior økte med 36,5 prosent hos Extra.
• Gilde kjøttdeig 400 gram 14 prosent med salt og vann: Prisøkning på 14 prosent hos Extra og 24,6 prosent hos Rema
  

• Gilde stjernebacon original 120g økte med 25,1 prosent hos både Kiwi, Extra og Rema

Nortura sier at de ikke har mulighet til å kommentere pris og interne avtaler, men påpeker at det er dagligvarekjedene som setter prisene ut til kundene.

Nortura er den største leverandøren av kjøttvarer til norske dagligvarebutikker. Styreleder i Nortura, Trine Hasvang Vaag sier også at Gaasland har rett i at jordbruksoppgjøret er et system som skjermer forbrukeren for store svingninger i matprisene på det vi produserer i Norge.

– Det har vi sett den siste tiden. Men det er både penger over statsbudsjettet og prisuttak i markedet som skal sikre at vi har en nasjonal matproduksjon, sier hun.

– Men kjøtt og egg har ikke målpris, og bestemmes ikke i jordbruksoppgjøret. Prisene settes konsernstyret i Nortura, påpeker hun.

Merk at prisøkningen på Norvegia lett 16% 1 kg hos Kiwi har Nettavisen selv kvittering på. Prisen for Norvegia 27% 1 kg hos Kiwi, og prisene for Norvegia 27% 1 kg og Norvegia lett 16% hos de andre kjedene, har vi fått fra kjedene selv. Merk at prisene kjedene har oppgitt, ikke er fra samme tidspunkt på dagen som da Nettavisen handlet lettvarianten hos Kiwi.

– Skal skape verdier

Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine, sier at justeringen av prisnivåene henger sammen med prisutviklingen på en rekke innsatsfaktorer. For Tine-konsernet handler det mye om prisøkning på drivstoff, energi og emballasje.

– Hvor mye av matvareprisøkningen ut til kjedene kan forklares med jordbruksoppgjøret og økte målpriser?

– Pris er gjenstand for forhandlinger mellom oss og kjedene, og detaljene i dette kan vi ikke kommentere. Vi skal selvfølgelig skape så store verdier som mulig av den melka eierne våre produserer. Samtidig som vi er opptatt av at vi ikke svekker konkurransekraften vår i et marked som blant annet er preget av en stadig høyere grad av import, forklarer Ånonsen.

– Går alt overskuddet av de økte inntektene dere får direkte tilbake til bøndene (som jo er eierne deres), eller hvor stor andel av overskuddet får de?

– Hvor mye av overskuddet til Tine som føres tilbake til eierne, besluttes av styret i forbindelse med fremleggelsen av årsresultatet. Dette omtales som en etterbetaling. I år gikk det 1,4 milliarder kroner tilbake til våre eiere, melkebøndene, over hele landet. Det er for oss en investering i et levende Norge, sier Ånonsen.

– Nortura er bondens selskap, og det overskuddet vi klarer å skape vil selvfølgelig komme bonden til gode, sier styreleder i Nortura, Trine Hasvang Vaag, til Nettavisen.

Hun sier at det for Nortura sin del er kostnadsøkninger for energi, drivstoff og lønnsoppgjøret som er krevende. Disse kostnadene er de avhengige av å klare å ta ut i form av økte priser på maten de selger til kjedene.

Les også: Bankene slår alarm: – Økt inflasjon og rentehevinger påvirker psyken til 700.000 nordmenn

– Eget virkelighetsbilde

– Vi registrerer at Gaasland lenge har sitt eget virkelighetsbilde når det gjelder både hva bøndene og samvirkene skaper av verdier, sier Sindre Ånonsen i Tine.

– Spekulasjonene hva prissetting angår, får vel stå for Gaasland sin egen regning. Tall fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser ellers at når bonden investerer, skaper det enorme ringvirkninger for omgivelsene. De omtrent 7000 Tine-gårdene over hele landet skaper 2,4 årsverk utenfor egen drift hver, noe som utgjør nesten 24.000 arbeidsplasser totalt. Gaasland snakker mest om subsidier, uten å snakke om ringvirkninger, sier han.

Ånonsen legger til at de opplever at mange nordmenn nå har sett hvor viktig norsk matproduksjon er.

– Pandemier og alvorlige konflikter i nærområdene våre, viser at vi er mer sårbare enn mange liker å tro. Så fra vårt, og mange andre sitt ståsted, bidrar subsidiene også til større grad av matsikkerhet, sier han.

– Norsk landbruk har også mange kvaliteter som er verdt å ta vare på, slik som verdens laveste forbruk av antibiotika – og dyrehelse i verdensklasse. Vi håper ellers at Gaasland har fått med seg at norske oster nå er i internasjonal toppklasse. Så noe riktig må den norske bonden ha gjort, sier han.

Sjekk hvor mye prisene har gått opp

I tabellene under kan du se et utvalg av varer som Nettavisen handlet både 16. juni og 5. juli 2022. Totalsummen på handlekurvene har økt med 16-17 prosent hos alle tre kjedene.

Prisøkning hos Kiwi:

Prisøkning hos Extra:

Prisøkning hos Rema:

Nettavisen handlet varene samtidig i alle tre kjedene. Det er imidlertid viktig å påpeke at noen av varene kan ha vært på tilbud, og at prisstigningen fra originalpris derfor kan være lavere.