En fersk prisundersøkelse fra Nettavisen viser at en handlekurv til 4.000 kroner er 1.200 kroner rimeligere i Sverige. Over 80 prosent av varene får store prispåslag - nesten en av fire varer får dobbel eller tredobbel pris.

Én forklaring er at Norge har et sterkt importvern på varer vi kan produsere selv - altså at en høy toll gjør utenlandske alternativer langt dyrere. Det er typiske varer som kjøtt, meieriprodukter, samt frukt og grønt som produseres i Norge.

Tollsatsen for å importere varer i denne kategorien er mellom 200 og 400 prosent. Til sammenligning er det fri handel på disse varene i EU-systemet, og de er ikke underlagt handelsrestriksjoner. I tillegg er matmomsen i Norge 25 prosent høyere enn i Sverige - 15 prosent i Norge, mot 12 prosent i Sverige.

- Bruker importvernet for å heve prisen

Samfunnsøkonom og førsteamanuensis, Ivar Gaasland, ved BI, understreker overfor Nettavisen at tidligere undersøkelser utført av Eurostat, EUs statistiske sentralbyrå, viser at prisforskjellen mellom norske og svenske priser ligger på rundt 40 prosent.

Men Eurostat fastslår blant annet i sin rapport fra 2018, at Norge også tar solide prispåslag på varer som ikke er underlagt toll. Dette kommer også tydelig frem i Nettavisen ferske prissammenligning av en handlekurv i Norge og Sverige.

Te, kaffe, vaskepulver, hårfarge og vaskemidler koster langt mer i Norge - ingenting av dette er rammet verken av høye tollsatser eller høye avgifter.

Pristesten viser blant annet at det koster mellom 40 til 60 prosent mer for identisk pakke med te, tilsvarende 12 til 50 kroner mer per tepakke. Kaffe koster 61 prosent mer per pakke, tilsvarende 28 kroner per pakke. Det samme mønsteret med både mindre og større prisforskjeller følger vaskemidler og tannkrem.

1 kg med Heinz ketchup koster 15 kroner mer i Norge, tilsvarende 77 prosent.

Alt dette er tollfrie varer som fritt kan importeres uten tollsatser, sier Gaasland, og konkluderer:

– Eksemplene illustrerer at det er konkurranseproblemer i hele verdikjeden i Norge. Importvernet gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet. Dette forklarer at de etablerte kjedene kan ta høye priser også på varer som fritt kan handles på verdensmarkedet. De norske kjedene tar her høye påslag, som delvis fremkommer i resultatet til dagligvarebransjen, og delvis brukes til å intern-subsidiere typiske lokkevarer som for eksempel bleier, kjøtt, melk også videre. Sannsynligvis hadde disse påslagene ikke vært mulig hvis det var større konkurransepress i dagligvarehandelen.

Han trekker for eksempel frem fravær av etableringen av utenlandske kjeder, eller bare en troverdig trussel om slik etablering.

Han er sterkt kritisk til at dagligvaresektoren i praksis kan bruke importvernet for øke prisen ut til norske forbrukere.

– Importvernet beskytter ikke bare bøndene, men skaper konkurranseproblemer i en hel verdikjede. Norsk dagligvarebransje får dermed hjelp av importvernet til å ta kunstig høye priser på enkelte varer, sier han.

Les også: Avgiftskuttet skulle bremse grensehandelen: – Det har null effekt

Ekstreme prisgap - også etter avgiftskutt

I januar 2021 ble sukkeravgiften avviklet. Vedtaket kom etter et budsjettforlik mellom den nå avgåtte Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet. Alkoholavgiften ble også redusert.

Beregninger viste en samlet avgiftsreduksjon på typiske grensehandelsvarer på nesten 3,7 milliarder kroner.

Hovedargumentet for å skrote avgiften var å bremse handelslekkasjen til Sverige. Blant annet så man for seg at nordmenn ville handle mindre brus og godteri i Sverige fordi prisene ville utjevnes.

Nettavisens ferske prissammenligning av flere hundre norske priser på brus, smågodt og sjokolade hos søta bror, samt sammenligning av en handlekurv på 63 varer, tegner imidlertid ikke det bildet mange hadde ønsket seg.

Se prislisten lenger ned i saken.

Elleve måneder etter det norske avgiftskuttet viser prisundersøkelsene at sjokolade og godteri blir både to og tre ganger dyrere. I snitt er smågodt og sjokolade 93 prosent dyrere.

Prisundersøkelsen viser at norske bruspriser i snitt er 67 prosent høyere enn de svenske. En sammenligning av priser på smågodt og norske sjokolader viser at det er 93 prosent dyrere i Norge enn i Sverige.

Forbruksforsker Runar Døving ved Høyskolen Kristiania uttalte nylig til Nettavisen at avgiftsreduksjonen ikke har hatt noen effekt.

– Dagligvarebransjen bruker avgiftene som retorisk strategi for å holde høye priser hele tiden uansett. Ved å kjøre den retorikken er de selv med på å drive opp grensehandelen med fortsatt skyhøy avanse. De tjener helt latterlig mye penger i de norske såkalte lavpriskjedene, uttalte han.

– Det er ikke avgiftene som skaper de norske prisene, det er avansen, mente Døving, og tilføyde:

– Enten fungerer konkurransen bedre i Sverige eller så gjør konkurransetilsynet der jobben sin.

- Største prisfall på 20 år

Jarle Hammerstad, fungerende leder i Virke Dagligvare har tidligere uttalt at det er godt dokumentert at reduksjon i særavgiftene har bidratt til rimeligere priser ut til forbruker. Endring i konsumprisindeksen (KPI) for mat og alkoholfri drikke er ned 4,0 prosent fra oktober i fjor til i år.

– Det er det største prisfallet for mat og drikke siden mva-satsen ble justert ned i 2001, konstaterte Hammerstad.

Han forklarte det store prisgapet på sjokolade og godteri med at dette er en varegruppe som ofte er på kampanje i Sverige, og da særlig i grenseområdene. Han trakk også frem at matmomsen i Norge er 25 prosent høyere enn i Sverige.

- Høyere kostnader i Norge

– Prisnivået på varer og tjenester i ulike land varierer mye, sånn er det også mellom Norge og Sverige. Dette skyldes flere faktorer. Det er dyrere å drive virksomhet i Norge, fordi lønninger, husleier, transportkostnader og det meste annet som påvirker kostnadene er høyere i Norge enn i Sverige.

Det skriver Stein Rømmerud, konserndirektør for Kommunikasjon og Samfunnskontakt i Norgesgruppen, i en e-post til Nettavisen.

– Ser du derimot på forholdet mellom prisnivået i butikkene og inntektsnivået i de to landene, vil du se at dette harmonerer. I følge SSB bruker norske forbrukere om lag 11 prosent av disponibel inntekt på mat og drikke. Det tilsvarende tallet i Sverige er 12,3 prosent, ifølge Konsumptionsrapporten 2020 utgitt av Göteborgs Universitet.

– Innkjøpsprisene på like varer varierer også mye mellom de ulike landene. Innkjøpsprisen på kjente merkevarer som selges fra produsent til dagligvareaktørene har ulike priser i de ulike landene, sier han.

Rømmerud sier det er det som er grunnen til at norske kjeder som oftest har en høyere innkjøpspris for et kjent ketchup-merke i Norge enn kjedene i Sverige eller Tyskland har. Imidlertid tilbakeviser han at avansen i Norge er høyere.

– Dersom hypotesen om at avansen til kjedene i Norge er høyere enn kjedene i Sverige hadde vært riktig, så ville også resultatmarginen til norske kjeder vært høyere enn i Sverige. Dersom du sammenligner årsregnskapet til for eksempel ICA i Sverige med NorgesGruppen i Norge vil du se at driftsmarginene er på omtrent samme nivå, sier han, og underrstreker:

– Vi jobber hardt for å redusere prisene i våre butikker. I følge KPI for Mat og Drikke går matvareprisene i Norge ned, mens KPI for andre kostnader går opp.