Gå til sidens hovedinnhold

Ekspertene har undersøkt tre myter om aksjemarkedet. De stemte ikke

Stol ikke på gode aksjeråd du finner på nettet fra angivelige eksperter, Nordea avliver tre av mytene som florerer.

Joachim Bernhardsen og kollega Simen Knutzen i Nordea Wealth Management har tatt for seg en del påstander om aksjemarkedet som de har gransket nøyere. Ved å studere verdensindeksen de seneste 50 årene, er det tre spesifikke myter de har sett nærmere på om stemmer.

- Det vi opplever, er at det er mange investeringsråd særlig på nettet der det deles ideer og anbefalinger. Vi ser at rådene der ute er av varierende kvalitet, og det kan være kostbart å følge dem.

- Og selv om ikke alltid historien forklarer fremtiden, bunner mange av disse rådene i lite empiri, sier Bernhardsen til Nettavisen Økonomi.

Les også: Aksjemarkedet er snudd på hodet: Nå kommer ekspert med advarsel

Du treffer ikke

Den første myten som kan koste deg dyrt, er timing: Troen på at du kan gjøre det bedre enn markedet ved å treffe med det riktige tidspunktet når du kjøpe eller selger aksjer. Men det kan koste deg dyrt hvis du ikke er i markedet når det stiger. Og aksjemarkedet stiger langt oftere enn det faller.

- Å være ute av aksjemarkedet har en kostnad. Aksjemarkedet har de seneste 50 årene steget i mesteparten av årene. Hvis du har en tidshorisont ett år, har det historisk vært 77 prosent sannsynlighet for å komme ut med positiv avkastning, sier Bernhardsen.

- Øker du tidshorisonten til tre år, øker sannsynligheten til 82 prosent. Skjæringspunktet går ved tolv år. Da har selv ikke den aller mest uheldige investoren hatt negativ avkastning. Tiden er din venn, understreker Bernhardsen.

Han sier de fleste periodene på 10-15 år har gitt til dels ekstrem avkastning i aksjemarkedet.

Les også: Full fart i verdensøkonomien: – Vi er på vei ut av koronakrisen

Ikke del opp

Så har vi myte to, hvordan du skal gå inn i markedet. Myten sier at det er fornuftig å dele opp investeringene fremfor å investere alt på en gang. Det er det ikke.

- Jo lengre tid investorer har brukt på å komme seg inn i markedet, desto mer avkastning har de gått glipp av i gjennomsnitt. Det endrer seg ikke ved å endre tidshorisonten. Bare ved å spre investeringer over to måneder istedenfor en måned, har investorer i gjennomsnitt gått glipp av avkastning.

- Men risikoen blir vel lavere når man investerer over tid?

- Vi tror det er viktigere å redusere risikoen ved å finne en risikoprofil med flere aktivaklasser som passer, svarer Bernhardsen. Altså, finn den riktige sammensetningen mellom aksjer, obligasjoner, eiendom osv i porteføljen din.

- Historisk har det vært en feil strategi å splitte opp investeringene. Det spiller litt på at tiden er din venn. Ved å fordele investeringene over la oss si tolv måneder, går man glipp av at aksjemarkedet i snitt går mer opp enn ned, advarer Bernhardsen.

Les også: Denne mannen kjøper den ene norske suksessbedriften etter den andre

Må håpe på flaks

Han peker på at det du investerer i den tolvte måneden, kan føre til at du går glipp av avkastning i de tolv månedene du har sittet og ventet.

- Du kan ha hatt flaks, men hvis målet er å maksimere avkastningen, har dette historisk vært en dårlig strategi.

Så har vi den tredje myten, at du bør vente med å investere til aksjemarkedet faller, fordi da blir aksjene billigere. Du tror og håper på at du kan kjøpe dyre aksjer med rabatt. Feil igjen.

- Du har sannsynligheten mot deg hvis du venter på at markedet skal falle. Sannsynligheten for å gjøre det bedre, blir lavere desto større fall du venter på, sier Bernhardsen.

Under 50 prosent

- Du vil også her gå glipp av avkastning mens du venter, fordi aksjemarkedet historisk går mer opp enn ned. Selv om du bare venter på en liten nedgang på 5 prosent, er sannsynligheten mindre enn 50 prosent for at du skal tjene mer.

- Aksjemarkedet falt mye for et drøyt år siden, så da var det vel smart å vente?

- Men hvor ofte skjer så store fall? Hvis du venter på en stor nedgang på la oss si 25 prosent, har du virkelig sannsynligheten mot deg. Da går du glipp av mye avkastning, fordi det er sjelden slike store fall inntreffer.

- Hvor mye avkastning kan man går glipp av?

- Det varierer med hvor lenge en må vente på fallet. De som de seneste 50 årene har ventet på et fall på minimum 20 prosent før man investerer, har i gjennomsnitt gått glipp av nesten 90 prosent avkastning.

Les også: Kahoot!-aksjen stuper: Thomas Giertsen med stortap

Mistet 90.000 kroner

- La oss si en småsparer vil gå inn med 100.000 kroner, men venter et fall på 20 prosent eller mer?

- Da har han i gjennomsnitt gått glipp av 90 000 kroner i avkastning når han kjøper seg inn i markedet etter et fall, svarer Bernhardsen.

- Det må du forklare nærmere.

- Det skyldes at markedet stiger i en periode hvor investor sitter utenfor og venter på at det skal falle. «Rabatten» ved å vente er ikke stor nok til å kompensere for stigningen når han ikke var i markedet.

Venter for lenge

En klassisk feil nordmenn har gjort, er å vente til aksjemarkedet har steget lenge før de våger seg inn i markedet.

Men selv om aksjemarkedet virket dyrt da hovedindeksen tidligere i år satt ny rekord med 1000 poeng, er indeksen i dag 7,3 prosent høyere (se grafen under). Det er mer enn det du kan vente deg i årlig avkastning fra aksjemarkedet fremover.

- Så hvis du skal summere opp, hvilke feil er det småsparerne gjør?

- Fellesnevneren i de tre mytene, er at tiden er din venn. Det lønner seg å være eksponert i aksjemarkedet over tid. Vi som jobber med dette hver eneste dag, har utfordringer med å treffe med timingen.

- Det viktigste er ikke å la seg lure av snarveier til avkastning gjennom dårlig forankrede myter. Det som kan oppfattes som sannheter, har i alle fall har svak støtte i hvordan markedet har beveget seg de seneste 50 årene, sier Bernhardsen.

Les også: Dette er trolig oljeaksjen med størst potensial på Oslo Børs

Taktikk

Han jobber til daglig i Nordeas taktiske allokeringsgruppe. Bernhardsen er dermed en del av et stort profesjonelt forvaltningsmiljø, som baserer seg på analyser gjort i flere land. Disse gruppene gjør kortsiktige vurderinger av markedene.

Men proffer til tross, gruppen anbefaler aldri å gå helt ut av aksjemarkedet og inn i rentemarkedet og vice versa.

- Nei, erfaringsmessig er det vanskelig å treffe på slike beslutninger. Vårt grunnleggende syn er at hver enkelt må tilpasse sin portefølje ut fra hva man tåler av risiko og ønske om avkastning. Ut fra det anbefaler vi overvekting eller undervekting, svarer Bernhardsen.

Med andre ord: Skal porteføljene ha eksempelvis 5 prosentpoeng mer i aksjer enn normalt (nøytralt), fordi det ser bra ut for aksjemarkedet de nærmeste månedene? Eller bør investorene være undervektet, ha en lavere aksjeeksponering fordi risikoen ser stor ut på kort sikt?

Ingen automatikk

Bernhardsen understreker ellers at de tre mytene over bare er en del av det du må ta stilling til når du er i aksjemarkedet.

Beregningene tar utgangspunkt i en diversifisert global aksjeindeks, i dollar. Funnene kan ikke automatisk overføres på enkeltaksjer eller smalere porteføljer. En annen viktig vurdering du må gjøre, er å ha tilstrekkelig risikospredning.

AksjeNorge har vært opptatt av at den største feilen småsparerne gjør, er at de eier for få aksjer. Det kan føre til store tap hvis det går dårlig med en av aksjene i porteføljen.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien