Gå til sidens hovedinnhold

Ekspertene mener Coop har forandret seg: - Det er ikke lenger kontroll

Omdømmeeksperter mener lederlønningene i Coop er med på å undergrave fellesskapet slagordet «Litt ditt» skal representere.

Sist uke var lederlønninger i Coop tema på NRK-programmet «Debatten». Lørdag presenterte Nettavisen oversikt over lønningene til administrerende direktører i de største samvirkelagene i Coop.

- Artikkelen etterlater inntrykk av urettferdig praksis, og situasjonen blir selvfølgelig verre fordi Coop er et samvirkelag og annonserer med slagordet «Litt ditt», sier omdømmeekspert Peggy Brønn, professor emerita ved institutt for kommunikasjon og kultur på BI, til Nettavisen.

Hun mener de høye lønningene til Coop-toppene gir inntrykk av at det er mer deres enn medlemmene, som er medeiere i Coop, sitt.

- Det gir inntrykk av hykleri, sier Brønn.

Les også: Medlemstillitsvalgt gikk rett i strupen på Coop-sjefene: - Det der er bare tull

Kan skade omdømmet

Brønn trekker fram at omdømme noen ganger blir definert som gapet mellom forventningene vi har til en organisasjon og det vi faktisk opplever i vår interaksjon med organisasjonen.

- Hvis forventningene våre er at lederne vil ha rimelige lønninger i forhold til sine ansatte, slik at det blir mer tydelig at Coop er «Litt ditt», vil omdømmet definitivt bli svekket når det ikke er likeverdige lønninger i samvirkelagene, sier Brønn.

Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, reagerer også på lederlønningene, særlig i lys av hva organisasjonen egentlig bygges på.

- Det er provoserende at dette skjer i et gammelt kooperativt konsern, hvor fellesskap var i fokus, sier Jensen.

Han påpeker hvor forandret organisasjonsstrukturen til Coop har blitt med årene.

- Organisasjonen var i utgangspunktet reelt medlemsbasert, mens nå er det praktisk talt ingen kunderepresentanter i styrene hos Coop Norge. Det er mest direktører som fyller hverandres egne lommer, sier han til Nettavisen.

Det er få interne bremser i slike organisasjoner, hvis medlemmene har mistet styringsretten og ikke lenger velger inn representanter til styret.

- Når den politiske forankringen er borte, hva stopper dem da? Dette er en oppskrift for store organisasjonsproblemer, for det er ikke lenger kontroll fra bunnen, og heller ikke kapitalistisk aksjonærstyring, sier Jensen.

Les også: Handelsekspert Odd Gisholt med kraftig advarsel: – De forstår ikke hva de gjør

Tror ikke på endring

Jensen tror imidlertid ikke at forbrukerne vil boikotte Coop så lenge det ikke finnes et tydelig bedre alternativ, selv om Jensen sier at dette er en «oppskrift for boikott».

- En kunne ønske seg en organisert medlemsaksjon, det kunne kanskje fått diskusjon og endring i gang, sier han.

- Jeg tror det snubler videre uten store endringer. Kundene sitter nok igjen med et mildt ubehag i ryggraden, men jeg er usikker på om det blir noe skifte i markedet, sier han.

Også omdømmeekspert Trond Blindheim, dosent og underviser i markedskommunikasjon og forbrukeratferd ved Høyskolen Kristiania, tror omdømmet til Coop kan bli skadet av de høye lederlønningene.

- Ja, jeg tror omdømmet kan bli skadet, men ikke slik at folk slutter å handle der. Det skyldes at butikkvalg baseres på beliggenhet og parkeringsmuligheter, i tillegg til utvalg og pris, sier han til Nettavisen.

Les også: Mester Grønn-sjefen: – Jeg føler avmakt. Store verdier går tapt

Mer markedsøkonomisk

Han påpeker imidlertid at lojaliteten til Coop er bygget på fellesskapet og sameie heller enn privat eierskap.

- Slagordet «Litt ditt» framstår nå som komisk ved at toppledernes lønninger stiller seg i veien for det budskapet, sier han.

- De mister den folkeligheten de har hatt, sier Blindheim.

Blindheim mener Coop de siste årene har utviklet seg i en mer tradisjonell kapitalistisk retning, og tenker mer likt som de andre kjedene.

- De burde imidlertid være mer nøktern med lederlønningene. Kolossalt mange tjener uanstendig mye, og etter «Debatten» har jeg sett i sosiale medier at mange medlemmer synes det er negativt, sier han.

Det er imidlertid vanskelig å slå fast hva Coop kan gjøre for å leve opp til slagordet sitt, mener han, da de ikke kan kutte i lønningene når kontraktene allerede er inngått.

- Tar det på største alvor

Tore Tjomsland, styreleder i Coop Norge SA, svarer på kritikken.

- Coop er eid av våre 1,9 millioner medeiere og vi har stor forståelse for at saken engasjerer blant disse. Vi tar alltid omdømmeutfordringer på største alvor og slik denne saken er fremstilt er det grunn til å være bekymret, sier han til Nettavisen.

Han mener det er viktig å få fram at betingelsene i Coop må være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

- Dette vurderes mot nivået for sammenlignbare aktører, og da er det naturlig å se til andre store handelsvirksomheter med lignende størrelse og nedslagsfelt, sier Tjomsland.

Styrelederen påpeker at han gjennom saker i media har lagt merke til at blant annet Coops konkurrenter generelt sett har et langt høyere lønnsnivå enn hva som er tilfellet for Coop.

Les også: Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger mer enn de ansatte

Han mener det er riktig at Coop skal ligge på et lavere lønnsnivået. Han presiserer også at det er samvirkelagene som eier Coop Norge SA, og det er styret i det enkelte samvirkelag som fastsetter sine topplederes lønn og pensjonsvilkår.

- Styret i Coop Norge SA består av representanter valgt under årsmøtet i Coop Norge av de 64 samvirkelagene som eier Coop Norge, sier Tjomsland.

Reklame

- Den mest behagelige skjorta jeg har hatt på meg