*Nettavisen* Økonomi.

Ekspertene spådde dommedag for norsk økonomi. Så feil kunne de ta, men bekymringene er der fortsatt

FRYKTET DET VERSTE: Økonomene Øystein Dørum og Jan Ludvig Andreassen spådde at koronaviruset ville gi det verste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigsårene.

FRYKTET DET VERSTE: Økonomene Øystein Dørum (innfelt øverst) og Jan Ludvig Andreassen spådde at koronaviruset ville gi det verste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigsårene. Foto: (Getty Images og Scanpix)

Koronakrisen skapte for fire måneder siden dommedagsstemning i norsk økonomi. To ledende økonomer gir ikke slipp på pessimismen helt selv om det meste går bedre.

27.07.20 12:22

- Jeg er ennå ikke forberedt på å slippe taket på at krisen kan bli langvarig for oss. Koronakrisen påvirker investeringsetterspørselen både hjemme og ute. Snart har effekten av rentekuttene gjort fra seg, og vi står fortsatt med en svak utvikling i arbeidsmarkedet, advarer sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Han var en de største pessimistene i april. Erna Solberg hadde stengt ned det norske samfunnet på ubestemt tid, aksjemarkedet falt kraftig frem til slutten av mars, pessimismen rådet i næringslivet.

- Vi kan ikke håndtere denne krisen, uttalte en frustrert Stein Lier Hansen i Norsk Industri 24. mars.

I konjunkturrapporten fra 7. april spådde NHO blant annet et fall i boligprisene i år på 8,4 prosent, fulgt av et ytterligere fall på 4,4prosent neste år.

Les også: Skuffende lav vekst i norsk økonomi

Dramatisk fall

- Det er nokså åpenbart at boligprognosen vår fra april ikke kommer til å slå til, konstaterer Dørum drøye tre måneder senere.

Og da det så som mest pessimistisk ut i begynnelsen av april, trodde Dørum og kollegaene at verdiskapningen i Fastlands-Norge kunne falle med nesten 9 prosent. Vi snakker om det verste tilbakeslaget siden 1940. Husholdningenes forbruk var ventet å falle med dramatiske 13 prosent, en real skivebom slik det ser ut nå.

- Og hva har du å si til ditt forsvar?
- Jeg har tre forsvar. Det ene er at da vi spådde en så stor nedgang i boligprisene, så vi for oss en ganske sterk økning i arbeidsledigheten, ikke bare kortvarig, men også langvarig. Isolert sett vil det påvirke etterspørselen etter boliger, gjennom at det blir færre i arbeidsmarkedet.

- Mitt andre poeng er at den langsiktige effekten ennå ikke er tatt helt ut. Det kan godt hende at vi får en svakere boligprisutvikling fremover, det vet vi ennå ikke, svarer Dørum.

Les også: SSB med dyster rapport - bråstopp for norsk økonomi

Som mørkest ut

Hans tredje poeng er det generelle bildet. Da NHO kom med sin konjunkturrapport og anslag i april, kom disse anslagene i påskeuken.

- Det var tidspunktet da det så som aller mørkest ut, i hvert fall her hjemme. Men rett etter påske fikk vi kontroll på pandemien, og gjenåpningen av økonomien stanset fallet i aktivitetene. Fallet ser ut til å bli mindre enn både det vi og andre så for oss.

- Vi fikk våren, utepilsen åpnet opp igjen, og alt så plutselig lyst og fint ut, sier Dørum. Han kan nå konstatere en kraftig oppgang på Oslo Børs, et boligmarked i vekst og en klar nedgang i arbeidsledigheten.

Boligmarkedet

- Hva har overrasket deg mest etter at det snudde rett etter påsken?
- Av makroøkonomiske indikatorer er det boligmarkedet, og nest mest må være detaljomsetningen.

- Husholdningenes forbruk har holdt seg godt oppe, selv om disse tallene er noe forstyrret av et forbruk som normalt hadde skjedd i utlandet. Men husholdningene er for tiden ikke veldig bekymret for at de ikke har en jobb å gå til, konstaterer Dørum.

NHOs sjeføkonom medgir at han var blant de mest svartsynte og kanskje fortsatt har blant de mest pessimistiske prognosene.

Dørum minner om at industrilandene knapt nok var tilbake til tørt land og normal kapasitetsutnyttelse etter finanskrisen for over ti år siden. Da smalt det igjen, og denne gangen enda hardere.

Dette er verre

- Ja, dette tilbakeslaget er verre. USA, Spania og andre er ikke ferdig med pandemien, og så kommer de økonomiske effektene. Det blir lavere etterspørsel, og bedriftene får mindre å gjøre. Vi har knapt nok rukket å kjenne på andregangseffektene i ordrebaserte næringer som bygg og anlegg og industrien.

NHO gjør normalt medlemsundersøkelser en gang i kvartalet, men forsto raskt da krisen brøt ut at de trengte bedre innsikt. De endret derfor til ukentlige undersøkelser og oppdaget at det gikk veldig dårlig i store deler av næringslivet.

- Men jeg jeg tror for egen del at jeg var mer farget av erfaringene fra bankkrisen for 30 år siden enn den veldig akutte situasjonen vi så næringslivsbedriftene stod overfor, erindrer Dørum.

Les også: Oppsiktsvekkende rapport fra DNB - har snudd helt om i boligmarkedet

- Er det lett å bli for fanget av stemningen i øyeblikket når man lager prognoser?
- Ja, vi økonomer er ikke så gode til å spå vendepunkter. Jeg husker best tilbake til finanskrisen i 2008 og 2009. Vi var mange den gangen som så varseltrekantene, men få som så samspillet mellom faktorene, sier den tidligere sjeføkonomen i DNB Markets.

- Nesten ingen hadde det store fallet i økonomien som hovedbane. I DNB var vi ikke i nærheten selv etter konkursen til Lehman Brothers i september 2008, vi trodde i hvert fall ikke på et så stort fall. Til gjengjeld undervurderte vi veksten i 2010, den ble sterkere enn det vi så for oss, men vi undervurderte de langsiktige negative effektene.

Depresjonen

Økonomiprofessor Einar Lie har overfor Nettavisen pekt på depresjonen på 30-tallet som den mest relevante sammenlikningen med dagens koronakrise. Dørum er for egen del mer farget av krisen han på nært hold opplevde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90- tallet i Norge.

- Vi hadde fallet i oljeprisen i 1986, med påfølgende behov for innstramminger, frislepp av kreditt, sterk utlånsvekst, bankkonkurser, som endte i en høy arbeidsledighet.

- Alle kriser er forskjellige, og krisen for 30 år siden var en egengenerert krise. Denne krisen skyldes en nedstenging av økonomien for å bekjempe pandemi. Den andre som har farget meg, er hvor lang tid det tok for økonomiene å hente seg inn igjen finanskrisen.

Folk er redde

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen konstaterer at mye har gått annerledes. Han kom blant annet med denne dystre spådommen 15. april:

- Uansett går vi inn i en usikker tid, der folk er redde. Boligprisene faller, det er ledige butikker og hoteller, og kredittveksten blir helt sikkert negativ i løpet av sommeren. Og trenger vi boliglånsforskriften? Definitivt ikke, sa sjeføkonomen for drøye tre måneder siden.

Men boligprisene har altså holdt seg overraskende bra, som også fører til at kredittveksten holder seg oppe. Andreassen konstaterer nå at det har gått bedre på kort sikt, men han er ikke så sikker på om den langsiktige utviklingen ser så mye bedre ut enn vi fryktet.

- En god kredittvekst i sommer kan også bli en byrde fremover hvis folk har forregnet seg, lånt for mye, og må stramme inn i 2021, sier han til Nettavisen. Han legger vekt på at det alltid er en del tilfeldigheter knyttet til prognoser, som nye oljefunn, ny oppblomstring av smitte, et nytt oljepriskrakk, en for sterk kronekurs.

Dessverre

- I etterpåklokskapens lys, er det noe du tar selvkritikk på?
- Tja, jeg tok ikke så mye mer feil enn normalt, og jeg tror dessverre at hele dette tiåret kommer til å være preget av denne virkeligheten, svarer Andreassen.

Han ramser opp lav økonomisk vekst, små lønnstillegg, ingen prisstigning av betydning og en gradvis nedbygging av oljeindustrien

- Og så blir det høyere arbeidsledighet og lavere sysselsettingsvekst enn vi er vant med og null- og negative renter, spår Andreassen. Når det gjelder renter, har Andreassen truffet bra, han var den første økonomen som spådde tilnærmede nullrenter, før koronakrisen i vår tvang Norges Bank til det.

Klikk på bildet for å forstørre. TROR PÅ LANGVARIG LAV VEKST: Når vi er ferdig med koronakrisen, ligger vi fortsatt an til en lav vekst i mange år fremover, spår Jan Ludvig Andreassen.

TROR PÅ LANGVARIG LAV VEKST: Når vi er ferdig med koronakrisen, ligger vi fortsatt an til en lav vekst i mange år fremover, spår Jan Ludvig Andreassen.

For dystre

Og sjeføkonomen viser også til tidligere prognoser der han traff.

- I 2015 lagde jeg et scenario med Statistisk sentealbyrå. Da fikk vi kritikk for at vi var fjor dystre, blant annet med en gjennomsnittlig oljepris på 60 dollar fatet. Nå tror markedene på knappe 50 dollar som et snitt for 2020.

Les også: Line (44) selger halvparten av alt hun eier: - Det jeg holdt på med var riv ruskende galt (+)

Han la i 2017 til grunn at korrigert for den generelle prisstigningen i samfunnet, måtte boligprisene ned 20 prosent for å stagge produksjonen av boliger. Da ville vi havner på om lag 20.000 enheter nybygg i året, som Andreassen mener er et forsvarlig nivå.

- Covid-19 kommer trolig også til å endre boligbyggernes valg av prosjekt. Det blir flere rekkehus og færre blokkleiligheter.

God hyttesommer

- Og jeg var tidlig ute med å spå en god sommer for norske hytter. For næringsbygg er de samme trendene der som før. Det er overetableringer av hoteller og kjøpesentre, men bra tider for moderne logistikk, sier sjeføkonomen.

Kontormarkedet har han alltid trodd ville jevne seg ut mellom sentrum, som er for dyrt, og utkanstrøkene, hvor det står mange ledige lokaler.

- Kanskje koronaviruset kan hjelpe meg? undrer Andreassen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag