Gå til sidens hovedinnhold

Eksperter mener grepet til Anders (40) kan løse klimakrisen: Nå har han fått Microsoft på laget

Privatpersoner, bedrifter og stater kaster seg over storstilt treplanting. Men ikke alle er overbevist.

Se video av treplantingen som eksperter mener kan løse klimakrisen:

ROGALAND (Nettavisen Økonomi:) Å plante trær for å gjøre en god gjerning for klimaet har blitt svært populært internasjonalt.

Microsoft skal for eksempel bli såkalt «CO2-negativ», og lovet å plante 250.000 trær i 2020. Andre garanterer at de vil plante et tre for hver yogamatte, sko eller hengekøye de selger. Storbritannia skal plante en million nye trær i løpet av fire år.

I Norge presser Fremskrittspartiet og Senterpartiet på for at CO2-fangst gjennom skog skal bli en lett og billig måte å nå de norske utslippsmålene på. Miljøpartiet De Grønne er uenig, og mener massiv treplanting i verste fall kan gi økte utslipp.

At trær har en positiv klimaeffekt, er det liten tvil om: Et tre kjøler ned omgivelsene sine, tilfører fuktighet, og binder opp store mengder CO2. Men betyr det at vi kan plante oss ut av klimakrisen og finansiere nyplantede trær for selv å bli «klimanøytrale»?

Anders Kristiansen (40) og hans initiativ Trefadder selger klimasertifikater, bedre omdømme og klimanøytralitet i form av treplanting i Norge. Han tror mange norske bedrifter som kjøper klimakompensering blir lurt.

– Jeg tror mange norske selskaper tar utenlandske kvoteprosjekter for god fisk, og er fornøyd med å få klimakompensering billigst mulig. Vi hører ofte om «kvotesvindel», hvor karbonfangsten er solgt flere ganger eller enda verre, at det ikke er noen fangst i det hele tatt, sier Kristiansen.

Les mer: Det er noe alvorlig galt med regjeringens klimapolitikk

Fikk 10.000 dollar av Microsoft

Flere studier har vist hvordan massiv treplanting kan ha en kolossalt positiv effekt på verdens klima ved å binde opp to tredjedeler av utslippene fra menneskelig aktivitet i atmosfæren.

Forskning gjort på det sveitsiske universitetet ETH Zürich, viser at det i teorien finnes et område på størrelse med USA og Kina til sammen hvor trær kan plantes. Det tilsvarer rundt 11 prosent av all jord - og da har ikke forskerne tatt med urbane områder eller områder som allerede blir brukt til matproduksjon.

– Det jeg virkelig får bakoversveis av, er omfanget. Jeg trodde at restaurering ville være på topp ti, men det er ufattelig mye bedre enn alle andre foreslåtte løsninger på verdens klimaendringer, sa forskningsleder Tom Crowther da han la fram resultatene fra studien.

Trefadder-sjef Anders Kristiansen har også merket at flere og flere interesserer seg for både klima og effekten skog kan ha når verden skal stoppe klimaendringene. Etter nesten halvannet år i drift, har Kristiansen fått plantet 65.000 trær for til sammen 70 kunder i 40 ulike bransjer.

Selskapet til Kristiansen tilbyr en rekke produkter til bedrifter og ansatte som vil bli klimanøytral - altså å kompensere for sine utslipp ved å betale for treplanting: 249 kroner per tonn CO2, 495 kroner per ansatt og 12.000 kroner for å bli Trefadder-sponsor.

IT-giganten Microsoft er blant aktørene som har kjøpt klimasertifikater, og har i tillegg donert 10.000 dollar til Trefadder til et forskningprosjekt Kristiansen kaller «skogtech».

– Hovedessensen er at vi skal bruke kunstig intelligens, satellitter, kartdata og dokumentasjon for å identifisere hvor de beste arealene for klimaskog finnes. Dette gjør at bønder og andre tomteeiere kan søke og se om deres arealer er aktuelle for å bli klimaskog, sier Kristiansen.

Les mer: Frp ber regjeringen inkludere skog for å nå klimamålet raskere

WWF: – Veldig problematisk

Mens noen forskere peker på massiv treplanting som en svært viktig del av kampen mot klimaendringene, er andre forskere mer skeptiske til hva slike tiltak kan utrette. Professor Karen Holl ved UC Santa Cruz, som beskrives som en ledende ekspert innen naturrestaurering av egen arbeidsgiver, er ikke blant dem som hyller treplanting som en betydelig klimaløsning.

– Vi kan ikke plante oss ut av klimaendringene. Det er bare en bit av puslespillet, sier Holl ifølge universitetets egne hjemmesider.

Miljøverner Jon Bjartnes, politikkansvarlig hos WWF, er heller ikke overbegeistret for treplanting som en klimaløsning - selv om han også mener at vi må gjøre alt vi kan for å øke den naturlige karbonlagringen på jorda.

– Et karbonlager i skogen er ikke like trygt som et karbonlager i fossile lag dypt nede i berggrunnen. Skog kan for eksempel brenne opp, skades av råte eller hogges, og bli et utslipp i stedet for et lager, sier Bjartnes.

Han mener det beste tiltaket for naturlig klimalagring i skog, er å la gammel skog stå. Så mye som 80 prosent av karbonet i skog lagres i jorden, og etter hogst tar det mange tiår før den kan begynne å lagre like mye karbon igjen.

– Om treplanting har en god effekt kommer helt an på hvor den plantes, og hvilke treslag som brukes. Mange typer naturtyper, som myr og hei, binder også mye karbon. Ofte kan det være bedre å la slike naturtyper være i fred, sier Bjartnes, som understreker at planting av trær bør skje etter svært strenge prinsipper.

Klimaforkjemperen mener det er umulig for et selskap som Trefadder å regne hjem noe som kan regnes som klimanøytralitet for kundene.

– Det er veldig problematisk å påstå at man kan bli klimanøytral ved å betale for skogplanting. Karbonlagringen i naturen er viktig for klimaet, men kan ikke erstatte kutt i fossile utslipp. I virkeligheten er det nesten umulig å regne det svarte og det grønne karbonet mot hverandre tonn for tonn eller kilo for kilo. Dette gjelder særlig når det grønne karbonet befinner seg i en tømmerstokk, som kan bli til et utslipp hvis den brenner eller hogges, sier Bjartnes.

Les også: Bidens grep kan gi krise for Alaska – ber Norge følge etter

Når du kjøper et tre, blir det stående

Trefadder-gründer Kristiansen sier at treplanting og klimaskog som konsept er en anerkjent måte å fange CO2 på i forskningsmiljøene internasjonalt, og at selskapet tar utregningene på tyngste alvor.

– Hvordan kan dere koble for eksempel et tonn CO2 med x antall trær, og i tillegg ha i mente at man skal regne på karbonlagring i mange tiår fram i tid?

– Vi bruker en avansert utregningsmodell som tar utgangspunkt i rapporten om norsk klimaskog og sertifiseringskravene fra KPMG Canada, som er blant verdens fremste sertifiserer innen klimaskog, sier Kristiansen, og fortsetter:

– Vi har videreutviklet et system for karbonfangst-registrering, dokumentasjon og risikoanalyse på biologiske faktorer, og så regner vi ut nettobindingen.

Han understreker at Trefadder tar høyde for hvor mye den eksisterende biologien fanger og hvor mye de nye trærne fanger, og at utregningen verifiseres av en tredje part.

– Hvor lang tid tar det før trærne som plantes vokser seg store nok til å fange CO2?

– Trærne fanger jo CO2 umiddelbart, men mesteparten av potensialet er jo tatt ut etter cirka 80 år.

– Det er jo fryktelig lang tid. Da går det flere tiår fra en kunde betaler til karbonet blir fanget?

– Alt går etter nåverdiberegning, men alt av fangst tar fra 60 til 80 år. Det er den eneste måten du kan finansiere det på. Det fine er at alle bruker denne metodikken over hele verden. Hvis et tre skal oppnå full karbonlagring på 80 år, kreves det et sterkt juridisk rammeverk slik at skogen står trygt., I utlandet får du en sertifisering etter fem år, men etter det har du minimal kontroll på hva som skjer videre i levetiden. Våre skoger blir tinglyst eiendommen, og er sikret forsvarlig vedlikehold i hele levetiden, sier Kristiansen.

Les mer: Nye tall om oljebransjen: Nordmenn delt i dette spørsmålet

Les også: CNN stempler Norge som hykler

Reklame

Ekstremt høy strømpris – slik kutter du regningen