- Plast har en del relativt gode egenskaper sammenlignet med papir - spesielt beskyttelse mot vann. Tar du vann på papir, endrer det seg med en gang - og trekker til seg fuktigheten, sier Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i matforskningsinstituttet Nofima.

Hun har blant annet forsket på hvordan ulike emballasjer påvirker kvaliteten og holdbarheten på mat.

- Mye frukt og grønnsaker inneholder mye væske, og ofte er emballasjens viktigste oppgave å bevare fuktigheten inne i pakningen, forklarer Pettersen.

Fra og med 1. januar i år ble det forbudt å pakke inn en rekke frukt og grønnsaker i plast i Frankrike. Plast tillates fortsatt for å pakke inn mer skjøre frukter som bær og fersken, men skal gradvis fases ut de neste årene. I Norge er det imidlertid fortsatt lov - uansett type frukt og grønnsak.

- Vil ikke ha matsvinn

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide synes grepet de gjør i Frankrike er spennende og viktig, og han mener det er viktig at vi får ned bruken av plast - spesielt engangsplast.

Han er dermed enig i formålet med det nye forbudet i Frankrike, og sier det er gjort en vurdering også i Norge på hva vi kan gjøre med plastemballasje på frukt og grønnsaker. Det er imidlertid ikke aktuelt med samme tiltak i Norge.

- Å kutte ut plast på frukt og grønnsaker kan føre til mer matsvinn, og det vil vi heller ikke ha. En agurk uten plast varer bare få dager, men med plast kan den vare i godt over en uke, sier han.

Bart Eide mener derfor vi må jobbe for å prøve å utvikle alternative materialer, som ser ut som og oppfører seg som plast - uten at det er det.

Les også: Kraftig prisøkning på plastposer: – Det er rett og slett vås

Også Pettersen i Nofima påpeker at bruk av andre materialer av plast kan gå utover produktenes holdbarhet.

- Kortere holdbarhet kan føre til at mer mat blir kastet. I land som har gode systemer for innsamling og hånderting av avfall er nok det å det å kaste mat verre for miljøregnskapet enn å emballere den i noe plast, forklarer hun.

- En stor utfordring er plast på avveie, som er svært viktig å finne løsninger på. I Norge har vi ganske gode systemer for innsamling og håndtering av plast, globalt er dette et stort problem, sier Pettersen.

- Ingen quick fix

Pettersen forteller at det er stor variasjon på hva ulike frukt og grønnsaker krever av beskyttelse for å bevare holdbarheten og god kvalitet.

- De puster, så du må tilpasse emballasjen så de ikke får anaerobe forhold og råtner. Det er ingen quick fix å finne gode alternativ til plast, sier hun.

- Er man avhengig av plast for god holdbarhet?

- Noen produkter klarer seg relativt greit uten noen ting, men da har blant annet lagringstemperaturen mye å si. Inntørkingen skjer fortere desto høyere temperatur, sier hun, og fortsetter.

Det bekrefter også Pettersens kollega, seniorforsker Hanne Larsen i Nofima.

- Produkter som gulrøtter, reddik, salat, brokkoli og blomkål kan lett bli uttørket og myke om de ikke har riktig emballasje og oppbevares kjølig. De har godt av plastemballasje, fordi plast holder på fuktigheten, sier Larsen.

Riktig temperatur avgjørende

Riktig temperatur ved lagring er også viktig, påpeker Nofima-forskerne.

- Vi kunne lettere ha fjernet plastemballasje om produktene lå på kjøl i stedet for i romtemperatur, sier Larsen.

Hun sier at frukt og grønnsaker med tykt skall, for eksempel epler, kålrot, tomater og appelsiner, tåler bedre å ligge i romtemperatur.

Også Pettersen påpeker at noen produkter trolig ville klart seg uten emballasje i en periode hvis de lå i kjøledisken.

Les også: Klar beskjed fra norske dagligvarekjemper: Nå øker matvareprisene

- Utfordrende å blande materialer

Selv om det finnes andre materialer enn plast som kan brukes som emballasje, fungerer det ikke så godt alene, mener forskerne.

- Det som er mye brukt nå er kartong belagt med plast. For eksempel har melkekartonger plast på både innsiden og utsiden. Tidligere brukte man voks, men det er ikke veldig mye brukt, sier Pettersen.

- Er det bedre enn plast, miljømessig?

- Emballasjens viktigste oppgave er å ta vare på maten, det er første prioritet. Så må man se på hva som skjer etter bruk, om det ender med forsøpling eller om det er materialer som kan gjenvinnes, sier hun.

Pettersen påpeker at det som er utfordrende med å blande materialer, er at det ikke alltid er klare regler for gjenbruk. Hun trekker også fram at heller ikke alle typer plast gjenvinnes, fordi det ikke finnes infrastruktur, teknologi eller økonomi som legger til rette for det.

Også Larsen trekker fram at det finnes alternativer til plast.

- Det jeg tror vi vil se mer av, er at frukt og grønnsaker påføres et spiselig belegg, en usynlig hinne, som beskytter mot uttørking. Det finnes allerede på noen produkter i Norge i dag, for eksempel avokado, sier hun.

- Får i oss microplast

Barth Eide sier vi må se på hvilke tiltak vi kan gjøre både i Norge og globalt for å redusere forbruket av engangsplast.

- Vi bør fjerne all plast vi kan, som vi ikke trenger. I FNs miljøforsamling skal vi nå ha et møte og se på globale tiltak for å begrense bruken av plast, spesielt plast som ikke resirkuleres, sier han.

- Det er stor forskjell på plast som er varig, for eksempel plast i PC-er, telefoner og dashbord i bil, da det kan resirkuleres, og plast man bruker bare én gang, påpeker han.

Selv om vi er flinke til å resirkulere plast i Norge, er det viktig at alle land jobber sammen i kampen mot plastforurensning. Barth Eide påpeker at det kommer plast med havstrømmene, som ender på norske strender, sier han.

- Det verste stedet å ha plast er i havet, fordi vi får i oss microplast gjennom fisken vi spiser. Det er plasten du ikke ser som er farlig, sier han.

Det er imidlertid ikke fastslått at mikroplast fra fisk er farlig for for oss, selv om det er funnet plast i norsk torsk.

Men Ragnar Ludvig Olsen, professor ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, sa til forskning.no i 2020 at en plastflaske med vann, eller et glass vann fra springen, antakelig kan tilføre oss mer mikroplast enn vi får av å spise sjømat.

Les også: Plast slipper ut mer gift enn man har trodd

- Annen dagligvarestruktur

Selv om Frankrike nå velger å forby plastemballasje på en rekke frukt og grønnsaker, forklarer Larsen hvorfor hun tror det kan være enklere der enn i Norge.

- Frankrike har en annen dagligvarestruktur enn i Norge. Det er færre butikker per innbygger, flere folk i butikkene og dermed blir det større rullering av varer, sier hun.

Larsen påpeker at Frankrike også dyrker mer av maten selv, og det gir kortere transportvei for en del frukt og grønnsaker.

- Vi i Norge kan ikke kutte ut plast så enkelt, sier hun.