Gå til sidens hovedinnhold

Ekspertgruppe foreslår pop-up og drop-in for å få flere innvandrere til å ta vaksinen

Dårligere språk, sosialt nettverk og økonomi har bidratt til høyere smitte blant innvandrere.

Enkelte grupper innvandrere har gjennom hele koronapandemien vært mer utsatt for smitte og covid-19-relaterte innleggelser enn resten av befolkningen. I tillegg har det vist seg at personer med innvandrerbakgrunn er noe underrepresentert i vaksinestatistikken.

I mai satte regjeringen en hurtigarbeidende ekspertgruppe til å finne ut hvorfor. Ekspertene skulle også foreslå tiltak til hvordan myndighetene kan nå ut til innvandrere på en bedre måte. Onsdag ble svarene overlevert i en rapport til regjeringen.

– For at pandemien ikke lenger skal representere en alvorlig trussel for liv og helse i Norge, er vi avhengige av å nå ut bredt med vaksinasjonsprogrammet, sier Libe Rieber-Mohn, som har ledet ekspertgruppen.

Rapporten peker på at koronapandemien har vist fram underliggende problemer med integreringen - og ekspertgruppen mener myndighetene må ta deler av skylden:

  • På den ene siden har svake språkferdigheter, sosial og økonomisk segregering og lavere sysselsetting bidratt til å øke sårbarheten i enkelte deler av innvandrerbefolkningen.
  • På den andre siden har myndighetenes manglende kunnskap om innvandrerbefolkningen og deres livssituasjon bidratt til svakere beredskap fra myndighetenes side.

– Dårlige språkferdigheter og lav sysselsetting er faktorer som bidrar til en viss sårbarhet i en krisesituasjon. Samtidig er det viktig å ha med seg at bedre kunnskap om innvandreres liv og helsesituasjon kan være med på å styrke beredskapen i fremtiden, sier Rieber-Mohn.

Les mer: Nedgangen i smitte stoppet opp etter flere runder med gjenåpning

Foreslår «pop-up» og «drop-in»

Ekspertgruppen består av ledende skikkelser fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratetet, NAV, Folkehelseinstituttet, samt forskere og professorer både med og uten innvandrerbakgrunn. Til sammen har de laget en liste på 23 tiltak.

For å nå ut til flere med innvandrerbakgrunn med koronavaksiner, foreslår ekspertene at myndighetene bør gjøre vaksineringen enda mer tilgjengelig, ta i bruk flere innkallingsformer- og kanaler for å informere om tilbud om vaksine, samt bruke flere språk og benytte fastlegene mer systematisk for å gi bedre informasjon.

En måte å få flere innvandrere til å ta vaksine på, i lys av at de fleste i risikogruppene snart er ferdigvaksinert, er å tilby «drop-in-vaksinering» som er mer fleksible med tanke på plassering og åpningstider.

«Pop-up-vaksinering» blir også nevnt som et tiltak, der myndighetene kan tilby vaksiner ved arbeidsplasser, idrettsbaner og kjøpesentre.

«Denne anbefalingen forutsetter god tilgang på vaksiner og at man har kommet i en fase av utrullingen der det er et overskudd av vaksiner», understreker ekspertgruppen i rapporten.

Les alle de foreslåtte tiltakene i faktaboksen under:

Les mer: Delta plus: Enda en ny variant vekker bekymring

Disse har lavest vaksinasjonsdekning

For at covid-19 ikke lenger skal være en betydelig trussel for liv og helse i Norge, må en viss andel av befolkningen være vaksinert - spesielt blant risikogruppene. Ekspertgruppen mener at målet må være høy vaksinedekning også blant innvandrerbefolkningen, og at myndighetene derfor må legge ned en ekstrainnsats mot enkelte grupper.

I aldersgruppen 65 år og eldre var andelen som var vaksinert frem til 13. juni med minst én dose koronavaksine lavest blant denne gruppen:

Personer med fødeland Litauen (41 prosent), Somalia (53 prosent), Polen (57 prosent), Syria (63 prosent) og Irak (64 prosent).

Ekspertgruppen mener det er lite sikker kunnskap om hva som kan forklare forskjellene i vaksinedekning slik det fremkommer i statistikken.

Det kan dreie seg om skjevheter i hvem som har fått tilbud, hvem som har forstått tilbudet i vaksine, hvem som har språk-, helse- og IT-kompetanse, samt andre praktiske og tekniske barrierer.

Men det kan også handle om holdninger til koronavaksine. Holdningsundersøkelser og dialog med ressurspersoner fra ulike landgrupper viser at det er lavere oppslutning om vaksinen i noen innvandrergrupper enn i resten av befolkningen.

En undersøkelse fra FHI, hvor materialet ikke var stort nok til å studere enkelte land hver for seg, viste at vaksinevilligheten var betydelig lavere blant personer født i Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika sammenliknet med personer født i Norge med norske foreldre. Men som med nordmenn, økte villigheten ettersom vaksinasjonen av befolkningen skred frem. Villigheten blant personer født i Øst-Europa spratt for eksempel opp fra 40 prosent til 57 prosent på kort tid.

Mange har også dårlige erfaringer med vaksiner - eller myter og konspirasjonsteorier om vaksiner - fra eget hjemland. Medievanene til innvandrere kan også være forskjellige fra befolkningen ellers:

«Forskjeller i hvilken informasjon eller feilinformasjon om vaksiner man blir eksportert for, vil kunne påvirke synet på vaksiner», heter det i rapporten.

Les også: Åpner opp for reisende inn og ut: - Dette blir viktigst

Ulike teorier for høyere smittetall

Ekspertgruppen mener det er sammensatte årsaker til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert i statistikken for smitte og innleggelser under pandemien. Ekspertene peker på sosioøkonomiske forhold, bostedskommune, reising og forsinkelser i TISK-arbeidet som mulige forklaringer.

Av 5.449 bosatte personer som har vært innlagt med covid-19 i Norge, var 2.296 personer født utenfor Norge eller født i Norge med to utenlandskfødte foreldre. Andelen innlagte var særlig høy blant dem født i Pakistan, Marokko, Somalia, Irak, Tyrkia, Afghanistan, Etiopia, Sri Lanka, Vietnam og Iran.

– Arbeidet har bidratt med kunnskap om hva som ligger bak overrepresentasjonen i smitte og innleggelser i enkelte innvandrergrupper. Selv om mye ennå er ukjent, er det et viktig grunnlag for å kunne bedre beredskapen og innvandreres livssituasjon i møte med eventuelle nye smittebølger og nye kriser, sier IMDi-direktør Rieber-Mohn.

Ekspertgruppen peker på noen mulige forklaringer på overrepresentasjon:

  • Sosioøkonomiske forhold: Lav inntekt, kort utdanning, trangboddhet og enkelte yrker gir økt risiko for smitte. Men disse faktorene forklarer kun en beskjeden del av den påviste smitten.
  • Følger innvandrere råd? Ja, oppslutningen om myndighetenes tiltak har vist seg å være høy blant innvandrere. De som var født i lav- eller middelsinntektland har i gjennomsnitt rapportert bedre koronahygiene og sosial distansering enn dem født i høyinntekts-land. Men sistnevnte lot i større grad være å håndhilse eller klemme andre enn sine nærmeste enn den førstnevnte gruppen. Svake språkkunnskaper blir nevnt i intervjuer med FHI som en utfordring i enkelte deler av innvandrerbefolkningen.
  • Minoritetsgrupper isolerer seg: I en situasjon der en minoritet isolerer seg og kutter nesten all kontakt med personer utenfor sin minoritet, kan det ha en sterk beskyttende effekt - frem til en eventuell smitte finner veien inn i gruppen. Da kan bli mer risikofylt. Det samme gjelder når smitte er sterkt stigmatisert. Stigmatisering kan føre til beskyttelse ved økt forsiktighet, men også fare fordi personer lar være å teste seg eller informere nærkontakter om smitte. Noen grupper har også tradisjon for muntlig formidling av informasjon, som også bidrar til at smitten sprer seg lettere.
  • Bosted: Hvilken kommune eller bydel man bor i, har vist seg å ha stor betydning for hvilket smittemiljø man eksponeres for. At innvandrere bor i de områdene som har vært hardest rammet, er en av flere delforklaringer på hvorfor innvandrere har vært hardere rammet.
  • Importsmitte: I den offentlige debatten har det vært rettet mye oppmerksomhet mot andelen som har blitt smittet i utlandet, eller «importsmitte». Ekspertgruppen sier imidlertid at det er vanskelig å vite om reiseaktivitet har hatt en betydning for høyere smitte blant innvandrerbefolkningen - rett og slett fordi det ikke finnes et godt nok datagrunnlag.
  • Alder: Innvandrerbefolkningen er, sett under ett, yngre enn befolkningen for øvrig. Det er svært få innvandrere over 85 år. Sånn sett kunne man egentlig forventet at underrepresentasjon av innleggelser og død blant innvandrere i Norge. Eldre innvandrere er likevel mer utsatt fordi det er mer vanlig at flere generasjoner bor sammen i innvandrerfamilier, og dermed kan eldre innvandrere være mer eksponert for unge.
  • Genetiske forhold: Ekspertgruppen utelukker ikke genetiske faktorer, men resultatene fra studiene på betydningen av genenes betydning for covid-19-smitte og sykdomsalvorlighet er foreløpig sprikende. Det er heller ikke noen store forskjeller i diagnostisert medisinsk risiko mellom innvandrere og nordmenn.
  • Myndighetenes kunnskap: Svakere kjennskap til innvandrere og minoritetsmiljøer blant offentlige ansatte i alle ledd kan ha ført til at pandemiresponsen har vært mindre effektiv overfor enkelte grupper. Hvor stor betydning dette har hatt for utviklingen og for overrepresentasjon blant innvandrere, er for tidlig å si.

Les også: Eksperter: – Bør bli slutt på håndhilsning og klemming