Norges Bank satte i forrige uke opp styringsrenten til 0,75 prosent og varslet samtidig at det kunne komme syv renteøkninger til.
Nordea Norge har etter de nye rentesignalene opplevd en nærmest eksplosiv økning i antall henvendelser fra kunder som vil binde renten på boliglån
– Sammenliknet med hva vi opplever til vanlig, mottar vi nå 15-20 ganger så mange henvendelser rundt fastrente, sier personmarkedsdirektør Randi Marjamaa i Nordea Norge til Nettavisen.
Kommunikasjonsdirektør Øystein André Schmidt i Danske Bank melder om noe liknende.
Les også: Stresset over renteoppgangen? Her er ekspertenes klare anbefalinger om fastrente
Markant endring
– Bildet har endret seg markant i løpet av de siste ukene. Vårt kundesenter har registrert en betydelig økning i interessen fra kunder som lurer på om fastrentelån kan være det beste for dem. Vi snakker om anslagsvis 20-30 prosent flere enn vanlig, sier Schmidt.
Kommunikasjonsrådgiver Marte Vilming Amundsen i DNB nøyer seg med å si at de opplever økt etterspørsel etter, og spørsmål om fastrentelån.
Får Norges Bank rett i sine spådommer, vil en typisk boliglånsrente om to år være oppe på 4 prosent.
I Nordea kan kundene nå binde renten i fem år til, 3,7 prosent, i tre år til 3,5 prosent. Unge som velger flytende boliglånsrenter, kan låne til ca. 1,9 prosent, ordinære boliglånskunder til noe over 2 prosent.
Les også: Rentesjokket: Boliglånsrenten kan stige til det dobbelte
Nullrenter
– Renten vil ligge på rundt 3 prosent først i mars neste år. I realiteten har vi levd i en periode med nullrente som følge av krisesituasjonen. Økonomien er ganske varm, vi må ikke stramme inn, men slippe opp litt på gassen, symboliserer Marjamaa.
Hun tror i sum at kundene takle både prisøkninger og renteøkninger fremover. Lønnsoppgjøret kan gi en vekst i lønningene på 4 prosent, ifølge sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets. Det er i så fall en god del mer enn det prisene ventes å stige med.
Historisk ligger de flytende boliglånsrentene - renter som varierer i takt med markedsrentene - lavere enn lån med fast rente. Så er det så smart å binde renten nå?
– Nei, fastrenter har ikke lønt seg historisk og skal i teorien ikke gjøre det. Men det må ses i sammenheng med at vi har hatt bak oss omtrent 30 år med fallende rentenivå, sier økonomiekspert Halgeir Kvadsheim til Nettavisen.
– Norges Bank og flere sjeføkonomer tror jo de flytende rentene skal bikke 4 prosent innen utgangen av 2023. Hvis ikke din økonomi greier det, vil jeg jo anbefale rentebinding. Det kan du få til rundt 3,20 prosent.
Les også: Kjempesmell for alle med lån: Mange aner ikke hva det vil bety
Ganske gunstig
Kvadsheim betegner satsene som for tiden tilbys på fastrenter som «ganske gunstige». Allerede i neste uke kan lånene bli dyrere uti neste uke.
– Fallhøyden ved å binde på 6-7 prosent, som fastrentene var for en del år siden, er naturlig nok mye høyere enn å binde på dagens nivå til drøyt 3 prosent. Sagt på en annen måte:
– Ja, det er godt mulig du vil tape på å binde nå, men det er et mye mer begrenset tap, og du får en mer forutsigbar økonomi.
– Hvis man først skal binde renten ,hvor lang bindingstid anbefaler du?
– Jeg ville nok valgt 5-10 år. 3 år blir for kort tid. Det skyldes at en del banker krever etableringsgebyr på binding, men også fordi 5-10 år virker bedre priset, svarer Kvadsheim. Med andre ord mer rentevaluta for pengene ved lang bindingstid.
Minnes om økninger
Interessen for å binde boliglånsrenten i Norge er lav. I Nordea har kun 1 av 20 fastrentelån, i Danske Bank 1 av 10.
– Andelen av våre privatkunder som velger fastrente for hele eller deler av boliglånet, har vært relativt stabil de siste årene. Den ligger på rundt 10 prosent av lånekundemassen og er noe høyere enn andre banker.
– Det skyldes at vi har hatt en bevisst satsing på dette over tid og følgelig hatt gode betingelser på fastrentelån, sier Schmidt.
På spørsmål om hvorfor Nordea-kundene vil binde renten nå, svarer Marjamaa:
Synker inn
– De minnes om at renten skal ytterligere opp, og det har begynt å synke inn for norske lånekunder at renten skal opp flere ganger. De har lest at renten øker kanskje syv eller åtte ganger, og da er det interessant å vurdere fastrente.
– Kundene ønsker forutsigbarhet, legger hun til.
– Men er mange kunder redde for renteøkningene?
– Ikke redde, men det er summen av det de leser om matvarepriser, strømregninger og at renten skal opp. Det gjør inntrykk, så de vil skaffe seg oversikt.
–En del ønsker seg heldigvis forutsigbarhet, fordi de har vært gjennom en finanskrise, pandemi, og nå en veldig urolig situasjon i Ukraina. Da søker de litt trygghet, sier Marjamaa.
Hardt rammet
Hun fremhever at brorparten i Norge er i arbeid, men at noen utsatte grupper ble veldig hardt rammet under pandemien.
– Hvor mange av Nordeas personkunder vil tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng etter utlånsforskriften?
– Det er de aller fleste. Vi har fortsatt ingen indikasjoner på at våre kunder ikke tåler renteøkninger, og det er ingen flere som ber om avdragsfrihet.
Nordea opplever langt flere henvendelser om å binde renten nå enn i januar og februar, da det stormet rundt strømregningene.
Holder på avtalene
Uroen nå kommer to år etter at koronapandemien satte inn for fullt. Det får konsekvenser for hvordan kundene sparer.
Marjamaa sier sparingen under pandemien gikk opp, selv om det var et urolig marked. Kundene står ved spareavtalene, til tross for de store svingningene i markedet.
– Kundene tar penger ut av fond, men ikke på samme nivået som i mars 2020, sier hun om spareatferden.