De siste årene har det vært en eksplosiv økning i tolkeutgifter. Det er en rettighet i lovverket for alle som ikke har gode nok norskkunnskaper. Tolketjenester brukes bredt i både domstolsapparatet, i møte med utlendingsmyndigheter, helsetjenesten, politiet og NAV.
På mange områder kan også etater få plikt om å bruke tolk, for å forsikre seg om at vedkommende forstår innholdet godt nok.
Les mer: MDG-Bergs nye trær koster over 300.000 kroner stykket: – Galskap
De siste årene har tolkeutgiftene gått i været. I 2013 ble det brukt 490 millioner på tolketjenester av det offentlige. I 2019 var tallet oppe i 843 millioner kroner. Det er 72 prosent økning. I gjennomsnitt betaler en skattebetaler 136.300 kroner i skatt. Det betyr at utgiftene tilsvarer skattebidraget til 6184 skattebetalere.
Tallene fremgår av rapporter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Det er spesielt språkene arabisk, tigrinja (Etiopia/Eritrea) og somali som ligger øverst på statistikken. På fjerdeplass er polsk.
Fremskrittspartiet mener det er helt feil å bruke så mye penger på tolketjenester - spesielt til personer som har vært bosatt i Norge lenge. De fremmer derfor forslag om å skjerpe inn rettighetene.
– Vi er bekymret for den eksplosive veksten i tolkeutgiftene. I dag kan man få gratis tolketjenester betalt av skattebetalerne selv om man har bodd i Norge i 20 år og har norsk statsborgerskap. Da er noe feil, sier stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp).
– Men hvis man ikke kan norsk, må man vel forstå innholdet i informasjon fra det offentlige?
– Når noen har vært i Norge i mange år, til og med fått norsk statsborgerskap, da må man kunne forvente at de behersker norsk. Hvis man da likevel trenger tolk, kan man ikke forvente at fellesskapet betaler for det, sier Gulati.
Les mer: Utvalg vil fjerne taxfree-ordningen
I forslaget som er fremmet på Stortinget bes det om at rettigheten skal fjernes for alle som har bodd i Norge i mer enn fem år. I tillegg ber partiet om å finne nye måter å kutte ned kostnadene på.
Gulati mener det handler om å stille tøffere krav til personer før de får statsborgerskap.
– Det er viktig at vi stiler krav til folk når de får rettigheter av staten. Ja, vi skal ha tolketjenester for de som trenger dette. Men et eller annet sted må grensen gå for hva fellesskapet skal betale for, sier han.