Tonje Fyhn i tankesmien Skaperkraft presenterer denne uken rapporten «Hvem er de unge uføre».Rapporten er finansiert av midler fra NAV og forteller hvordan Norge har endt opp med 18.000 unge på uføretrygd.

Senest i 2013 var det i underkant av 10.000 unge uføre. I 2018 bikket tallet for første gang hele 18.000 personer. Det tilsvarer hele befolkningen i Vestby eller Narvik kommune.

Psykiske lidelser

Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. Diagnosene kommer som oftest fra psykiske lidelser – ikke fysiske plager.

Psykiske lidelser er nå den desidert viktigste årsaken til at unge mellom 18-29 ender opp på uføretrygd. Totalt er det 6 av 10 unge uføre som får trygd grunnet psykiske lidelser.

Flere av intervjuobjektene i rapporten peker på vanskelig barndom med berusede foreldre, dårlige økonomiske kår, og mobbing på skolen.

Ifølge én studie er det hele 66 prosent som rapporterte om å ha blitt mobbet.

Ny utvikling

Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen.

Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.

De viktigste medisinske årsakene til uføretrygd blant tenåringene er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik, skriver forskerne.

Det som bekymrer rapportskribentene mest er at det er vanskelig å behandle eller innføre tiltak mot den aller yngste gruppen.

1 av 4 med kun grunnskole blir ufør

Det er lav utdanning eller manglende videregående skole som trekkes frem som den mest gjennomgående grunnen til at stadig flere havner på ung ufør.

«De med kun obligatorisk grunnskole hadde 25 prosent sannsynlighet for å bli ufør, mot bare syv prosent av dem som hadde høyere utdanning» står det i rapporten.

Mer penger

Unge uføre har også krav på ekstra penger. Hvis du blir ufør etter du fyller 30 år, er minsteytelsen du har krav på som enslig kr 240.269 kroner. Hvis du imidlertid er enslig og under 30 år er minsteytelsen på 281.929 kroner.

Dette gjør at enkelte vil ha vanskelig med å skaffe seg høyere inntekt ved å gå ut i ufaglært arbeid, som ofte innebærer lav timelønn og høyere skatt.

Legetrøbbel

For å kunne få innvilget uføretrygd trenger du både legeerklæring etter en grundig utredning, og det skal behandles av en saksbehandler i NAV.

Ifølge studien er det flere bekymringer rundt legenes rolle i tildelingen av trygd. En av veiene til uføretrygd er som oftest gjennom arbeidsavklaringspenger, som er en ordning i mellomfasen mellom arbeid og trygd, hvor det offentlige forsøker å finne løsninger som gjør at personen holder seg i arbeidslivet.

«Saksbehandlere opplevde at legen nesten forskutterte arbeidsavklaringspegnger for sine pasienter. I Olsen-studien kom det frem at saksbehandlere i tre av fylkene mente legeerklæringene ofte var mangelfulle og ikke gav gode nok vurderinger av funksjonsevne hos pasienter.»

Dette ble også bekreftet i en studie hvor legeerklæringer ble gjennomgått av uavhengige eksperter.

Den som oftest foreslår uføretrygd først er enten legen, familien eller saksbehandleren i NAV. I enkelte tilfeller er det også den unge selv, men det kommer frem i et lite mindretall av sakene, skriver forfatterne av rapporten.

Juling, overdose og depresjon

I rapporten er det samlet en rekke intervjuer med ungdom som går på uføretrygd. De beskriver en vanskelig hverdag, og forklarer at de har ofte følt seg utstøtt helt siden de var små barn.

– Jeg lekte en del med nabogutten da jeg var liten, men ut over det, hadde jeg ikke mange venner. Jeg ble aldri invitert i bursdager i skoletiden. Jeg var utstøtt, sier en person.

En annen tenåring forteller at oppveksten var ødeleggende for hans liv.

– Ting som skjedde i min oppvekst har hatt mye å si for min situasjon i dag. Det har ført til depresjonsplager og angst som er den viktigste årsak til at jeg er ufør, sier han.

Noen har også meget dramatiske fortellinger av hvordan de fikk psykiske lidelser som har forfulgt dem hele livet.

– Helt jævlig. Et mareritt. Fikk juling for ingenting. Jeg har reddet moren min fra overdose to ganger. Piller. Moren min brydde seg ikke. Jeg vurderte å ta livet av foreldrene mine. Men jeg fant ut at det ikke var verdt å sitte inne for. Det er moren og faren min som har ødelagt meg. Jeg hater dem for det de gjorde og ikke gjorde. De skulle ikke hatt barn, sier en person i en sterk fortelling.

– Unngå stigmatisering

En av dem som bekymrer seg over situasjonen er organisasjonen Rettferd for taperne. De er en stiftelse som jobber for blant annet trygdedes rettigheter. Generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug er bekymret for utviklingen tallene viser.

– Det er viktig å jobbe for at dagens ytelser er treffsikre, og at de som skal og bør ha uføretrygd også får dette uten at de måtte føle seg stigmatisert, sier han til Nettavisen.

Han peker spesielt på at mer må gjøres i skoleverket.

– Lav utdanning eller manglende videregående skole ser ut til å være den mest gjennomgående demografiske faktoren blant dem som blir uføre i ung alder sier rapporten. - ergo må innsatsen styrkes vesentlig her, mener Slaathaug.