I august var det full panikk i strømmarkedet. Vi så dager der strømprisen passerte 8 kroner per kWh før nettleien var lagt inn.

Siden den gang har prisene stort sett gått én vei: Nedover.

Gjennomsnittprisen for strøm så langt i november er under det «magiske» innslagspunktet for strømstøtte. De siste dagene har det vært «normalpriser» på strøm i hele Norge. På natta er den direkte billig.

Gassprisene har sunket med 70 prosent. Tyskland har utsatt stengingen av kjernekraft. Vannmagasinene i Norge nærmer seg normalnivåer. Fremtidsprisene på strøm har gått betydelig ned.

Les også: Nå er strømsituasjonen bedre enn de fleste hadde drømt om

Samtidig har det kommet veldig dårlige nyheter fra både Sverige, Finland og Frankrike. I de to siste landene er det frykt for strømmangel til vinteren.

Stille før stormen?

Nettavisen har snakket med to av Norges fremste strømanalytikere for å høre hvordan de nå ser på en ganske kaotisk situasjon:

– La meg tegne et bilde for deg, sier strømanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Nettavisen.

– I Europa har en klart å fylle gasslagrene. De gjorde dette med dyr gass tidlig. Fordi det har blitt så mildt med lavt forbruk i høst, står nå LNG-skipene (flytende naturgass) i kø med leveranser av mer gass fordi lagrene er fulle, og ikke kan ta mot mer. Det gjør at gassprisene stuper.

At gasslagrene er fulle betyr derimot ikke at problemet er løst:

– Det er 1000–1100 TWh tilgjengelig energi i disse lagrene, men det tar bare 6 uker å bruke de opp. Det kan derfor bli kritisk hvis det blir en kald vinter, for da må man ha tilgang på disse LNG-skipene for å fylle på. I Tyskland har man lite kapasitet til å ta imot LNG. Lagrene ble i stor grad bygget opp av russisk import tidligere i år. Den importen er nå stort sett borte, sier han, med henvisning til gassrørledningene som har eksplodert.

Han får full støte fra Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.

– Selv om gasslagrene er fulle er ikke dette nok til å møte en kald vinter. Vi er også avhengig av kontinuerlig flyt av gass inn i det Europeiske markedet. Det er derfor forventet at gassprisen igjen vil stige når det blir kaldere i været, dette viser også fremtidsprisen på gass. Vi ser allikevel at gassprisen er forventet å være betydelig lavere i vinter enn tilfellet var bare for noen få måneder siden. Dette vil spille direkte inn på kraftprisen, sier Rennesund.

Utsiktene fremover er ekstremt usikre, og væravhengige:

– Det er for lite gass i Europa, og det er for lite kraft i Norden og Europa, hvis det blir en kald vinter. Da kan vi får rekordpriser. Men blir det normal temperatur eller mildere, kan prisene fortsette nedover, sier Lilleholt.

Medvind i en periode

Situasjonen i Norge har skapt helt andre tilstander enn det man så for kort tid siden:

– Vi har hatt godt med nedbør i det siste og det har gitt et solid løft i magasinfyllingen i Sør-Norge, selv om den fortsatt er betydelig lavere enn normalt, sier Rennesund.

– De lave kraftprisen i det siste har vært drevet av at det har vært høye produksjon fra elvekraft siden vannet her ikke kan lagres. Dette har vært med på å presse kraftprisen i Sør-Norge ned,

Østlandet har satt årsrekord i elvekraftproduksjon den siste tiden. Produksjonen er rundt 1000 MW høyere enn for et år siden. Til sammenligning er kapasiteten mellom Norge og Nederland 700 MW. Samtidig har høye temperaturer ført til lavere forbruk.

Spørsmålet er hva som skjer når kulden kommer.

– I Norge har man fylt opp lagrene og normalisert situasjonen, men med en gang temperaturen går ned og man skal bruke av disse lagrene, så vil prisene stige. Forbruket skal opp 50 prosent i desember og januar, sammenlignet med nå, sier Lilleholt.

Det vil sende prisene oppover. Han sier at de lave temperaturene i stor grad har sikret at nedbøren ender opp i magasinene før vinteren, i stedet for at vi må vente på snøsmeltingen.

At vi har nok vann, betyr ikke at vi har nok strøm

– Det man har gjort nå er å fjernet risikoen for at det blir veldig ille til våren, vi har nå nok vann gjennom vinteren uten rasjonering. Men det vi har mangel på er kapasitet. Finland sliter med å fase inn sin nye kjernekraft, samtidig som de mistet importen fra Russland samtidig som de søkte om Nato-medlemskap. Blir det kaldt, så vil Finland slite.

Les også: Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest

Finland har et splitter nytt kjernekraftverk som en håpet skulle i full drift fra desember, men der man har oppdaget problemer med sprekkdannelser i alle pumpene.

– Sverige har kjernekraft som de ikke får i drift til vinteren, i tillegg til det de har fjernet for et par år siden. Dette kan gi kortvarige perioder med for lite effekt i nettet. Det kan vare i minutter, timer eller dager. Det kan føre til at gjennomsnittsprisen blir på et lavere nivå, men at prisen i perioder blir svært høy, sier Lilleholt.

Frankrike er en joker

Mange trakk et lettelsens sukk da den tyske regjeringen bestemte at de ikke skulle stenge alle sine kjernekraftverk fra nyttår likevel. Foreløpig skal de holdes i drift gjennom vinteren. Det har i betydelig grad redusert frykten for strømmangel i Europa.

Men i slutten av forrige uke kom det dessuten dårlige nyheter fra Frankrike. Landet er normalt eksportør av strøm, men har i år hatt store deler av sin kapasitet ute av drift for vedlikehold. De meldte i forrige uke at mindre kjernekraft vil bli gjort tilgjengelig til vinteren enn håpet. Det gjør at landet i stor grad er avhengig av import, og prisene i landet gikk rett opp.

– Frankrike påvirker oss ikke nå, men se på hvilke land de er koblet til: Det er Tyskland, Storbritannia og indirekte Nederland via Belgia. Da blir avstanden til Norge kort, sier Lilleholt.

Sør-Norge er koblet direkte til alle disse tre landene med strømkabler. Blir prisen høy i disse landene, blir den det også i Norge.

– Situasjonen i Frankrike påvirker ikke prisene i Sør-Norge så mye nå, men i perioder der det er høye priser i Frankrike kombinert med en mer anstrengt situasjon i Tyskland vil de smitte mer inn i Sør-Norge, så dette er noe vi kan se i kalde perioder i vinter, parerer Rennesund.

Hva blir prisen?

Det store spørsmålet er hva prisene vil bli i vinter, når forbruket øker.

– Nå ser prisene ut til å ligge på rundt 3 kroner i ren kraftpris, noe som betyr at man fort havner på 4–5 kroner inkludert avgifter og nettleie til de som ikke har statsstøtte, sier Lilleholt.

Han påpeker at dette er et gjennomsnitt av modellene de bruker, og at alt avhenger av været. Det kan bli mye høyere og mye lavere.

– For å illustrere har vi beregninger til neste sommer som spriker fra null til to kroner.

Rennesund i Thema Consulting tror på priser på 3-3,5 kroner uten avgifter i vinter.

– Dette er mer enn en krone lavere enn for noen måneder sliden. Lavere gasspriser og mer nedbør definitivt har bidratt til lavere prisforventninger for vinteren, påpeker han.

Det at man ikke lenger tror på noen rasjoneringsfare til våren, betyr at prisene antas å falle til våren.

– I mars og april vil sannsynligvis temperaturene stige, og da faller prisene, sier Lilleholt.