*Nettavisen* Økonomi.

Ekte nerdehumor

Det er et velkjent faktum at man ikke skal ta alt som er på nettet for god fisk. Vi har funnet et svært godt eksempel på det.

22.07.05 10:31

Vi vet ikke om siden er ment som en spøk, eller om Judy Patch faktisk er en litt lite datakyndig person som så godt hun kan forsøker å oppklare dataverdens mange mysterier med å forklare de forskjellige komponentene i en datamaskin. Vi har vel mest tro på førstnevnte.

På hjemmeside som ligger på gratisområdet AngelFire.com finnes i alle fall det om må kunne anses å være en svært lite innsiktsfull guide om datamaskiner.

Vi har tatt oss friheten med å oversette guiden og kaste på noen kommentarer etter hvert element de forsøker å forklare. Kronglete formuleringer er tatt med fra originalguiden.

Klikk på bildet for å forstørre.

Central Programming Unit

CPU-en (eller "hovedkortet" som det vanligvis blir kalt) er hovedkomponentet i maskinen som du trenger å kjenne til. Det er en stor krets som er bygget opp av små mikroskopiske tråder og koblinger som sender data mellom forskjellige deler av maskinen.

Alle datamaskiner har CPU-er.

CPU-en har mange plugger og slotter for forskjellig andre typer maskinvare som RAM, chipen, kort, floppy disk diskettstasjon, AGP-kort etc.

Prosessoren ser ganske komplisert ut, men er i grunn ganske enkel.

En prosessors hastighet er målt etter antall busser den har. En buss er et lite mikroskopisk komponent som frakter komputer-data. Jo flere busser en prosessor har, jo mer data kan den frakte på en gang, og jo raskere er den. En moderne CPU har over 700 busser.

Vanskelige begreper
De har så plassert et fint bilde av et hovedkort, som på ingen måte er en buss. Hva hun snakker om på halvparten av stedene i denne guiden er høyst ukjent.

La oss for ordens skyld påpeke at en CPU, eller Central Prosessing Unit, på ingen måte er et hovedkort som de her omtaler, men er selve prosessoren i datamaskinen. At en buss er et mikroskopisk komponent, og at en moderne PC har over 700 busser stusser vi også litt på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Chip

Chip-en er, i praksis, hjernen på datamaskiner. Den settes i en spesiell slot på CPU-en og prosesserer all komputer-data. Chipens hastighet måles i Megahertz (mhz), og jo mer mhz en chip ha, jo raskere er den.

Det finnes tre hovedtyper av chiper: Celeron, Pentium og AMD. Det er ingen konkrete forskjeller mellom disse tre, bare forskjellige merkenavn. Men, Pentium er den mest kjente og er støttet av de fleste, om ikke alle, programvarefirmaer.

Chipen har mange pinner på undersiden. Disse pinnene passer inn i hullene på CPU-ens chip-slot så den kan kommunisere med CPU-en.

Hva er en chip?
La oss for ordens skyld påpeke at det de her omtaler som en ”chip”, egentlig er en CPU, eller prosessor på godt norsk. Når det gjelder fart bommer de også en del. I dagens dataverden kan en prosessor på 2000 MHz være langt raskere enn en på 2500 MHz.

At det finnes tre typer chiper, som ikke har noen andre forskjeller enn navn, kan neppe anses som noe annet enn renspikket vrøvl. Celeron og Pentium er to prosessortyper fra Intel, mens AMD er en produsent som lager prosessorer. De er ikke kompatible og inneholder store forskjeller.

Klikk på bildet for å forstørre.

Random Access Memory

Random Access Memory, eller RAM, brukes av maskinen til å lagre filer og data frem til PC-en skrus av.

Når du oppretter en fil, redigerer et dokument eller lager lignende endringer, lagres all informasjonen i RAM frem til du skrur av. Etter at du har skrudd av overføres data over til din HDD harddisk. En PC fungerer selvfølgelig bedre hvis du har mer RAM. Standard mengde RAM er i dagens PC-er rundt 512 MB.

Det er forskjellige typer RAM, som inkluderer EDO, SD og DDR. Det er en ny standard RAM som det startes salg av i år, og det er kjent som DDR2 som kan holde på mer data enn DDR RAM.

DDR3 er også forventet å komme i salg i starten av 2007, som vil være i stand til å lagre enda mer data enn DDR og DDR2.

Mye feil
Her er det mange ting å ta tak i. For eksempel mister en all data som er lagret i RAM hvis en skrur av maskinen. Informasjonen kan derfor ikke overføres til harddisken etter at maskinen er skrudd av.

Ellers er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom mengde RAM og hastighet på RAM. En må ha tilstrekkelig med RAM, ikke mye RAM. Det kan også være greit å påpeke at DDR2 ikke betyr at den kan lagre mer data enn DDR(1).

Klikk på bildet for å forstørre.

HDD Disk Drive

HDD Disk Drives, eller ”harddisker”, er hvor all komputer-dataen er lagret når maskinen er skurdd av.

RAM kan ikke holde på data med mindre den har strøm, men harddisker kan holde på dataene når ikke strømmen lenger tilføres. Harddisker kommer i en rekke størrelser, men standarden i dag er omtrent 80 gigabyte.

Alle harddisker har en unik IP-adresse. En IP-adresse brukes av Internett slik at myndighetene kan holde oversikt på deg. Hvis noen gjør noe ulovlig, som for eksempel hacking, kan politiet eller myndighetene på denne måten identifisere denne personen med deres IP-adresse, lignende til en bils nummerskilt.

Noen hackere har derimot funnet måter å stjele folks IP-adresse ved å benytte spesielle virus kalt trojanske hester. Med en gang en hacker har stjålet andres IP-adresse, kan de bruke mens de hacker for å unngå å bli tatt.

Å stjele IP-adresser er illegalt, og jeg vil ikke forklare her hvordan det gjøres.

Data er vanskelig
I første delen av denne guiden er man definitivt inne på noe, men i det øyeblikket IP-adressene trekkes inn i harddisk-sammenhengen sporer ting helt av. Harddisker har ikke IP-adresser. Derimot kan en datamaskin få tildelt en IP-adresse, men det har fint lite med harddisken å gjøre.

Den senere tids hendelser har dog vist at IP-adressene faktisk kan benyttes til å spore opp personer som begår ulovligheter.

Originalversjonen av guiden kan leses her. (TV 2 Nettavisen er ikke ansvarlig for innhold på eksterne lenker)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.