For kort tid siden sto store deler av Østlandet i stampe mens snøværet herjet og skapte trafikkaos. Bak kaoset og frustrasjonen, er det flere brøytebilsjåfører som har vært minst like frustrerte.

For i stadig større grad har leverandører måtte bruke elektriske brøytemaskiner.

De nye kravene til maskiner, kjøretøy og lignende henger sammen med den nasjonale klimaplanen om å innføre flere nullutslippsløsninger. Eksempelvis har det kommet krav om at kommuner skal gå til anskaffelse av kjøretøy som har null utslipp, som oftest elektriske, innen 2025.

Enkelte steder har kommunene startet innfasingen av el-biler, eksempelvis i hjemmetjenesten. Kravene fra statlig hold har vakt sterke reaksjoner hos enkelte ordførere, som er rådville over hva de skal gjøre for å sikre tjenestene i små kommuner.

Les mer: Nå har over 1000 privatfly landet til elitefesten i Davos: – Tragisk

Går lengre

Oslo kommune er blant de ledende innenfor klimaarbeidet, og har vedtatt en ambisiøs klimastrategi frem til 2030. I planen står det klart og tydelig at det ikke bare er kommunens kjøretøy som skal slippe ut null klimagasser.

I den vedtatte klimastrategien står det: «Oslo har framoverlente bedrifter som tidlig tok i bruk elektriske kjøretøy, som setter opp ladestasjoner til kundenes biler, som utvikler utslippsfrie anleggs- maskiner. De som klarer å levere på klimakrav, blir vinnerne i et marked som setter stadig høyere krav til klimaløsninger og vurdering av klimarisiko.»

Les mer: Får 625.000 kroner i kunststøtte for å utforske egen seksualitet på scenen

Byrådet har i strategien også skrevet: «I den framtidige null- utslippsbyen vil de rene nullutslippsteknologiene (el og hydrogen) utgjøre en stor del av løsningen for å unngå klima- gassutslipp fra kjøretøy og maskiner.»

Med andre ord må også bygg- og anleggsplasser, samt leverandører belage seg på å bruke elektriske maskiner og tunge kjøretøy om de skal levere tjenester til Oslo kommune.

Les mer: Asle Toje frykter norsk industridød: – Vi har mer enn nok kraft. Skyhøye strømpriser er selvforskyldt

Må lade opp mot fem timer

En brøytebilsjåfør som har arbeidet flere steder på Østlandet, bekrefter til Nettavisen at de elektriske brøytebilene (hjullastere) har skapt mye frustrasjon. Han ønsker ikke å stå frem med navn grunnet risiko for arbeidsplassen, men Nettavisen har bekreftet hans bakgrunn.

– Elektriske maskiner har ingenting i verden å gjøre, sier han og sukker oppgitt.

– Hva er det som skaper trøbbel?

– På vinteren kan jeg kjøre i omtrent halvannen time. Men det finnes ikke hurtiglader på hvert hjørne, og dermed er jeg nødt til å lade fire til fem timer, for så å kunne kjøre i halvannen time igjen, forklarer han.

Nettavisen har undersøkt videre med brøytebilene som brukes. Ifølge våre opplysninger er det i stor grad elektriske hjullastere. Det bekreftes fra alle hold at dersom hurtigladere ikke er tilgjengelig, vil det ta omtrent fire til fem timer å lade maskinene. Brøytearbeid er også spesielt intensivt for maskinene, og er det kaldt i tillegg går dette utover batteriet.

Les mer: Bygger brannstasjon uten en eneste parkeringsplass: – Det er uforsvarlig

Får ikke brøytet raskt nok

Flere ganger har han reagert på at han ikke får brøytet vekk raskt nok, for folk trenger å komme seg frem.

– Vi må måke så fort som mulig, sånn at folk kommer seg frem. Særlig eldre og vanskeligstilte, sier han.

Les mer: Brannbilene skal frem. Og kunne parkere trygt

Til sammenligning beskriver han brøytebilen som går på diesel som en drøm. Den kan bare kjøre i «uendeligheten», så lenge man fyller på diesel.

Spesielt har det vært ekstra utfordrende på vinteren, når kulden slår til. Da blir batterikapasiteten vesentlig svekket.

Nettavisen har også snakket med en annen brøytebilsjåfør fra et annet sted på Østlandet. Også han forteller om frustrerende situasjoner på grunn av lang ladetid.

– Det er ganske håpløst å sitte å bruke store deler av dagen på å lade, fremfor å brøyte, sier han.

Les mer: Brannoffer raser mot byrådets parkeringsnekt: – Er jo snakk om liv

Strenge krav i Oslo kommune

I arbeidet med å bli en utslippsfri by, er det store grep som skal tas både for Oslo kommune, men også leverandørene. Ifølge kommunens egen rapport er det omtrent 2000 kjøretøy og maskiner, alt fra gressklippere til gravemaskiner, som må byttes ut.

Kravene fra Oslo kommune henger sammen med at store deler av utslippene i byen kommer nettopp fra bygg- og anleggssektoren. Dermed har de innført krav om at alle som bygger i Oslo, må gjøre det fossilfritt.

Les mer: Milliarder i sprekk for Oslos vannforsyning gir økte avgifter i 40 år: – Ekstremt

Blant annet er det innført eller skal innføres prioritering av el-varebiler og lignende for parkering. Dyrere parkeringstakster, bedre ladeinfrastruktur, men også en storstilt utbytting av busser i kollektivtrafikken. Kommunen har selv satt av 88,5 millioner kroner for å bytte ut maskiner og kjøretøy til utslippsfrie. Og det er bare første fase.

Bymiljøetaten i Oslo sier de på tidspunktet ikke har innført krav om el-maskiner til veidrift enda. Etaten har heller ikke begynt å bruke det selv til veidriften. Men det gjelder ikke nødvendigvis leverandørene.

– Vi kjenner til utfordringene med batterilevetid på vinteren og ladeutfordringer for maskiner og kjøretøy som benyttes til veivedlikehold, skriver seksjonssjef for vei og gate, Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.

Men planen er det ingen tvil om: Det skal innføres krav om nullutslipp på veidrift også, så fort det er mulig. Både Statens vegvesen og en rekke andre er i full gang med testing for egen del, og det er flere leverandører som har vært nødt til å ta i bruk elektriske hjullastere til brøytingen.

Forstår utfordringene

Ifølge byrådet i Oslo er det helt klart at det til slutt skal bli helt utslippsfritt, også med brøyting - på linje med annen bygg og anleggsvirksomhet. Imidlertid har byrådet presisert at det er en forståelse for at den teknologiske utviklingen med kjøretøy og maskiner ikke nødvendigvis beveger seg raskt nok.

Les mer: Oslo-byrådet blar opp 80 millioner for ny barnehage: – Det henger ikke på greip

Byrådet vil heller ta i bruk biogass, presiserer de i klimastrategien. I kombinasjon med at de får hentet mer biogass ut fra søppelanlegg.

«Byrådet vil imidlertid presisere at biogass, og eventuelle andre biodrivstoff som er bærekraftig produserte og som kan dokumenteres å gi tilsvarende klimanytte som el og hydrogen, er en viktig del av klimaløsningen for tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og skip. Produksjon av biogass fra lokale avfallsressurser er god ressursutnyttelse og har ikke de samme negative effektene i produksjon som en del andre biodrivstoff har. Bruk av biogass medfører noe utslipp som bidrar til lokal luftforurensning.»

Les mer: Sp-topp får kraftig rekyl etter riking-kommentar: – På tide å se seg selv i speilet

Oslo-byrådet har kommet langt med å gjøre egne bygg- og anleggsplasser utslippsfrie. Men ifølge deres egne tall er 80 prosent av byggeplasser enten private eller statlige. Miljøbyråd Sirin Stav (MDG) gikk nylig ut og kritiserte staten for å ikke gjøre byggingen av det nye regjeringskvartalet utslippsfritt. Hun kalte det «flaut for regjeringen» å ikke sette krav til elektriske maskiner i kontraktene med byggeleverandørene.