- Dette synes jeg er oppsiktsvekkende og etter min oppfatning lovstridig. Diskrimineringsloven forbyr denne typen forskjellsbehandling. Det kan være tilfeller av saklig forskjellsbehandling på grunn av alder, men det må begrunnes på en saklig måte, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen (76)til Nettavisen.

En undersøkelse fra Renteradar.no i juli viser at gjennomsnittlig effektiv rente for de over 50 år ligger 0,24 prosentpoeng høyere enn for de som er under 35 år. Det skjer til tross for at de eldre har lav belåningsgrad og dermed utgjør en lavere risiko for tap.

Hele 75 prosent av Renteradars brukere (se nedenfor) over 50 år har en belåningsgrad under 70 prosent, mot bare 39 prosent av brukerne under 34 år.

Les også: Oppsiktsvekkende trend hos bankene: – Tiden med lav rente varer ikke evig

Bør undersøke

– Jeg forventer at Likestillings- og diskrimineringsombudet undersøker dette og ser på hvilken begrunnelse bankene bruker. Det hadde også vært interessant å se en oversikt over misligholdte lån. Selv om jeg ikke har tall for det, skulle det ikke forbause meg om eldre låntakere er mer solide enn yngre, fortsetter han.

Ifølge juliundersøkelsen til Renteradar.no betaler låntakere under 35 år en effektiv rente på 1,76 prosent for et boliglån på 4 millioner kroner. Låntakere over 50 år må ut med 2 prosent. For et lån på 4 millioner kroner utgjør denne renteforskjellen 10.000 kroner i året før skatt.

- Vi ser generelt at de eldre brukerne våre har mest å spare på boliglån. Det har noe med lånestørrelsen å gjøre, at bankene premierer store lån, sier Sindre Noss i Renteradar.no til Nettavisen Økonomi.

Les også: Dette lånet har aldri vært billigere

Premiering

- Men vi ser også at innenfor de ulike lånestørrelsene er det forskjeller på aldersgrupper. Bankene premierer de unge, spesielt de under 34 år får en del spesialtilbud. Bankene vet at får de inn kunder i ung alder, blir de der lenge. Derfor ønsker bankene bevisst å knytte til seg de unge.

Noss mener noe av forskjellen skyldes at bankene tilbyr en god rente på førstehjemslån. Når låntakerne kommer over en viss alder, begynner bankene å skru opp rentene hvis de eldre låntakerne ikke følger med.

- Dette gjelder spesielt aldersgruppen over 50 år, som har betalt ned en god del ned på lånet. For disse sitter det langt inne å bytte bank. Bankene utnytter situasjonen og gir etter vår mening de eldre låntakerne en altfor høy rente, sier Noss, som selv har mangeårig bankerfaring.

Lavere terskel

Men han mener det også er en lavere terskel enn tidligere for å bytte bank. Mye av bytteprosessen er automatisert og skjer via elektroniske signaturer.

- Og du må ikke nødvendigvis bytte hele bankforbindelsen fordi om du bytter boliglån, det er et viktig poeng, sier Noss, som hevder han har noen ganske drøye historier fra brukerne.

- Noen av de som bruker tjenesten vår, har spart 1 prosentpoeng på å bytte bank, og dette er stort sett eldre kunder. Det er litt naivitet ute i markedet, folk stoler veldig på banken sin. Resultatet er at bankene skrur opp renten så mye de kan.

Tjenesten til Renteradar.no kan benyttes av boliglånskunder i DNB, Nordea, SpareBank 1- bankene og Eika-bankene. Noss hevder at Nordea kommer best ut av disse bankene, de differensierer minst blant kundene på alder. De verste er ifølge Noss noen av sparebankene.

I tillegg har Renteradar.no et kommersielt samarbeid med Sbanken, Bulder Bank og Landkreditt Bank.

Så det tidlig

- Er det noe som overrasker med tallene i undersøkelsen?
- Nei, vi startet tjenesten mot slutten av fjoråret og oppdaget tendensen i begynnelsen av året. Vi kunne kanskje ha håpet gjennom rentenedsettelsene under koronakrisen at bankene hadde tatt et litt større ansvar.

- Vi ser antydninger til det, men det er fortsatt helt åpenbart at de eldre boliglåntakere betaler mest, svarer Noss.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig flytende boliglånsrente ligger på 1,96 prosent. De som tok opp et nytt flytende boliglån i juli, slapp unna med 1,82 prosent, marginalt opp fra juni.

- Hva vil du si er en god boligrente i dag, gitt betjeningsevne og sikkerheter?
- Eldre låntakere med en belåningsgrad under 60 prosent utgjør nesten ikke risiko for banken. De bør typisk ha en rente under 1,6 prosent, svarer Noss.

Les også: Nordea med kjempeavtale - Unio-medlemmer får superbetingelser

Ekstremt komplisert

De yngste låntakerne er altså de store rentevinnerne. Eksempelvis er Danske Banks beste tilbud til de yngste låntakerne helt nede på 1,25 prosent i nominell rente. Igjen, spørsmålet er om bankene jekker opp betingelsene etter hvert som låntakerne blir eldre.

- Det må du jo spørre bankene om. Bankenes prising av boliglån er ekstremt komplisert og mye mer komplisert enn det trenger å være. Belåningsgraden, som burde ha vært en viktig del av prisbildet, viser seg i praksis å ha lite å si.

- Det er først og fremst kundenes alder, samt vilje og evne til å forhandle renten som betyr noe. De eldre kundene subsidierer de yngre, sier Noss.

Ifølge kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea er det i noen tilfeller slik at de eldre betaler en høyere rente. Men lånerenten avhenger av flere faktorer, blant annet lånets størrelse.

Les også: Nå tilbyr bankene superrente - eksklusiv gruppe får råbillig boliglån

Individuelt

Kommunikasjonsrådgiver Marte Vilming Amundesen i DNB sier til Nettavisen at boliglånsrente er et individuelt produkt. DNB gjør alltid vurderinger knyttet til betjeningsevne, vilje og sikkerhet.

- Det er derfor ikke nødvendigvis slik at det kun er alder som spiller inn på hvilken rente du får. Generelt er boliglånsrenten til våre kunder rekordlav. I dag gir vi våre beste priser til kunder med grønt lån, kunder med førstehjemslån og sykepleierne. Vi har også konkurransedyktige priser for dem som kvalifiserer til rammelån, sier Amundsen.

Hun sier DNB ikke har gjort endringer i kredittpraksis som følge av koronakrisen, banken gir boliglån som normalt.

- For oss er det viktig å være en trygg og forutsigbar samarbeidspartner for kundene våre gjennom hele livet. Vi opplever også at det er rekordmange som ønsker å bli kunde i DNB, hevder kommunikasjonsrådgiveren.

Les også: Disse aksjene bør du satse på nå (+)

Betaler for innskyterne

Nå som rentenivået er langt nede mot null, tjener bankene lite på innskudd fra kunder, innskuddsmarginene er kraftig ned. Det må låntakerne betale for.

- Ja, bankene prøver å kompensere på utlånssiden, sier Noss.

Bankene har en del administrative kostnader som han betegner som «kjempehøye». Disse kostnadene mener Noss primært burde være dekket av gebyrer.

- Men bankene er forsiktige her, så de tar det igjen på renten i stedet. Men jeg tror på endringer fremover, nystartede banker driver mer effektivt og vil tilby boliglån med fornuftige marginer. Og så tror jeg det blir vanskeligere for bankene fremover å skylde på lånestørrelsen, spår Noss.