Gå til sidens hovedinnhold

Elektrifisering er et råttent kinderegg i klimaets navn

Elektrifisering er hovedgrepet i det grønne skiftet. Resultatet er ødelagt norsk natur og økte CO2-utslipp i andre land samtidig som befolkningen loppes for penger.

Klimapolitikk dominerer det politiske ordskiftet. I takt med at klimafokuset har økt har presset for å «gjøre noe» blitt sterkt. Men hva blir virkningene av tiltakene? Det er ikke de mest klimaivrige like ivrige til å fortelle oss.

Vi blir fortalt at det er nødvendig å bygge ned fjellheimen med vindmøller. Hva som blir de globale virkningene av politikken hører vi fint lite om. Ingen ser ut til å bry seg så lenge utslippene innenfor Norges grenser går ned.

Les også: Norge kan ikke løse klimaproblemet ved å legge ned olje- og gassproduksjonen

Ødeleggelse av norsk natur

Det siste året har det for alvor blitt klart hvilke konsekvenser elektrifisering får for naturen vår. All elektrifisering krever strøm - og strømmen må produseres et sted. Mest aktuelt er vindkraft.

I andre land bygges vindkraft i økende grad ut til sjøs. Vindkraft til havs blir i Norge svært kostbart fordi sjøen er for dyp til at vindmøllene kan stå på havbunnen. I Norge bygges det derfor heller i uberørt natur på land.

Vindmøller har skapt et folkelig opprør over landet. Unntatt i de store byene da. I byene skal det ikke settes opp noen vindmøller. Storbyene, med Oslo i spissen, har derimot ambisiøse planer om å kutte utslippene. Oslo har en klimastrategi med mål om å kutte nesten alle klimagassutslipp innen ti år. Hvilke virkninger denne klimastrategien har utenfor Oslos grenser sier Oslos klimastrategi fint lite om.

Resultatet av elektrifisering er at norsk natur ofres for at særlig de store byene skal få ned klimagassutslippene. I tillegg til naturødeleggelser øker derfor elektrifisering konflikten mellom by og land.

Les også: Oslos klimastrategi er egoistisk og krever vindmøller i fjellet

Eksport av CO2-utslipp

Mens folk har fått øynene opp for naturødeleggelser av vindmøller, er det globale virkningene av elektrifisering langt mindre debattert.

Norge er et land som elsker batterier. Batterier er den dominerende tekniske løsningen for det grønne skiftet i transportsektoren. Batterier brukes til alt: Sparkesykler, elsykler, biler, busser, gravemaskiner. Ja til og med fly. Viljen til å se på alternative løsninger, for eksempel hydrogen, er liten.

Et hovedproblem med batteriteknologien er at det kreves svært mye energi for å produsere batteriene. I tillegg trengs tid for å lade. Når batteriene lades må bilen, bussen eller gravemaskinen stå stille. Dermed blir batteridrift mindre effektivt.

Les også: Derfor vil Oslos klimagravemaskin bli en flopp

Det trengs et større antall busser og gravemaskiner for å utføre samme arbeid når diesel erstattes med batterier. Da blir det enda flere kjøretøyer og maskiner enn for dieseldrift. Med enda større utslipp ved produksjonen. Men disse utslippene skjer ikke i Norge.

Tilsvarende er det med elektrifisering av oljeplattformene. Hva blir egentlig klimaregnestykket når kullkraft fortsatt brukes ute i Europa? Det ønsker ikke elektrifiseringstilhengerne i si så mye om.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen.

I global sammenheng innebærer elektrifisering i Norge eksport av CO2-utslipp. Det ser bra ut på det norske klimaregnskapet, men virkningene for kloden er tvilsomme.

Folket loppes for penger

Klimapolitikk har allerede begynt å påvirke folks lommebok. Ikke minst gjelder det bilpolitikken. Avgiftsfordelene er store for elbiler. Akkurat hvor store er omdiskutert, men ett anslag sier at elbilpolitikken kostet18 milliarder kroner bare for år 2019.

Les også: Gjentar dette seg, så kollapser elbilmarkedet

Å kjøpe ny elbil er kostbart, så de som ikke har råd til ny elbil må fortsatt slite med drivstoffavgifter og bompenger. Den norske elbilpolitikken oppsummeres godt i denne hysteriske Youtube-videoen fra Rogaland.

I de store byene er det i stadig større grad miljø og klima som er begrunnelsen for bompenger. Kraftige økninger de siste årene har gitt bompengeopprør.

Utenfor storbyene og der det ikke er bygd nye veier merkes ikke bompengene så mye. Det gjør derimot fergebillettene som har gjort et stort prishopp. Årsakene til høyere fergebilletter er blant annet store kostnader ved innføring av elektriske ferger. Dette har gitt opprør særlig i Møre og Romsdal og Nordland. Facebookgruppen «Protest mot økte fergepriser Møre og Romsdal» har i løpet av kort tid fått over 24 000 medlemmer.

Les også: Det finnes ikke medier i Oslo som roper alarm om ferga til Arnøy, Dønna og Loppa

Når alt fra sparkesykler til biler og ferger skal gå på batterier må noen ta regningen. Bunnlinjen her er at folket, og særlig de som ikke har råd til å tilpasse seg, blir sittende igjen med svarteper.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Klimapropagandaen når nye høyder

Ingen saker preger offentligheten sterkere enn klima. Det er nærmest umulig å åpne en avis eller se en nyhetssending uten å treffe på saker som har med klimaproblemet å gjøre, eller klimakrisen som det heter nå.

Klima preger også i stor grad informasjon fra offentlige myndigheter, nasjonalt som lokalt. Blant de mest ivrige til å informere om klima er Oslo kommune. Oslo har utarbeidet en egen klimastrategi der det er et eget kapittel om klimakommunikasjon.

Dokumentet for Oslos klimastrategi bør leses. Særlig kapitlet om klimakommunikasjon. Her står det svært tydelig at formålet er å endre folks handlinger gjennom kommunikasjon. Folk skal overtales til å gjøre ting de helst ikke vil. Det skal ikke veies for og imot. I klimastrategien heter det:

«Hovedmålene for kommunens klimakommunikasjon er å bidra til atferdsendring som gir reduserte utslipp og økt klimarobusthet, redusert motstand mot restriktive regulatoriske tiltak gjennom kunnskapsbygging og økt eierskap til oppgraderingen av Oslo gjennom å bringe den nærmere folks hverdagsliv»

«Propagandaplan»

I en annen tid ville dette blitt kalt en propagandaplan. For hvor langt er kommunikasjonsfolkene i kommunen villige til å gå her? Hvor går grensene mellom informasjon og manipulasjon? Finnes det noen presseetisk korreksjon av dette? Noen vær-varsom-plakat for kommunikasjonsarbeidet? Her kan det svares mye nei.

Les også: Oslos radikale miljøpolitikk deler byen i tre

Også fra private interesser økes påvirkningstrykket. Denne uken fikk utbyggingsselskapet Norsk Vind satt opp Norges største klimaklokke. Samtidig kjøres reklame på TV og nett for å prente inn at det er nødvendig å ødelegge norsk natur med vindmøller i klimaets navn. Noen av utbyggerne av vindparker i Norge sender penger til skatteparadiser.

Et råttent kinderegg

Oppsummert kan vi si at skyggesidene av det klimapolitiske vidundermiddelet elektrifisering har tre elementer. Som et kinderegg altså.

Det tre skyggesidene i klimakinderegget elektrifisering er:

  • Ødeleggelse av norsk natur
  • Eksport av CO2-utslipp til utlandet
  • Tømmer lommebøkene til dem som har minst mulighet til å tilpasse seg

Men dette vil ikke elektrifiseringsforkjemperne snakke om. Et råttent egg kan se helt fint ut på utsiden. Det er når egget knuses og innholdet kommer frem det blir ubehagelig. Slik er det med elektrifisering også.

Klimakinderegget er råttent.

Les mer

Planlegger tidenes største industriprosjekt i Norge: 220-meters havvind-turbiner med Norge som batteri

Les mer

Glem høye strømpriser - nå frykter strømprodusentene at de må kaste strøm

Les mer

Dette kan være løsningen på verdens enorme vind- og solproblem

Les mer

Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

Reklame

Her får du oversikt over alle salgene