Torsdag ettermiddag det 10,82 kroner å kjøpe én euro. Sist kronen var så svak mot euroen var 21. desember 2020, ifølge data fra Infront.

Det betyr at nordmenn som i disse dager ferierer i euroland, inkludert klassiske sydenland som Spania, Frankrike, Italia og Hellas, kan få historisk dyr sommerferie.

Fredag har kronen hentet seg noe inn, og det koster nå 10,78 kroner for én euro. En svakere krone gjør norske varer mer konkurransedyktige i utlandet, men vi får en smell i form av høyere importpriser og eksempelvis dyrere utenlandsferier.

Valutaanalytiker i Nordea, Dane Cekov, sier til Nettavisen at det finnes to viktige forklaringer på at kronen har svekket seg.

– Nå ved starten av året er det dårlig sentiment i aksjemarkedet. I går fikk vi referatet fra USAs sentralbank (Federal Reserve, forkortes Fed), hvor flere medlemmer var tydelige på at de ikke er fornøyde med hvordan markedet tolker deres handlinger og hva som er priset inn av renteforventninger.

Sentimentet i markedet er den generelle stemningen. Hvor blant annet psykologi og tolkninger påvirker. Når aksjene stiger sier man ofte at det er et positivt markedssentiment, og motsatt når de faller.

Den ene forklaringen er altså at kronen er utsatt for svingninger i risikosentimentet.

– Det at sentralbankene har vært på den haukete siden og snakket rentene opp og aksjen ned fører, vanligvis til svakere krone.

Haukete betyr at sentralbanken eller medlemmene mener rentene må være høye for å holde inflasjonen nede.

Varm vinter

Den andre forklaringen henger sammen med det milde vinterværet. Ettersom Europa har hatt en god start på året varmemessig trenger man ikke fyre opp like mye som når det er kaldt.

– Dette er en av de varmeste vinterne Europa har hatt på mange tiår. Da bruker man mindre gass i oppvarming enn det som er vanlig, det fører til at gassprisen faller, som igjen trekker kronekursen ned.

Når olje- og gassprisen er høy må oljeselskapene kjøpe kroner for å betale til staten. Mengden kronekjøp øker i takt med inntektene deres.

Lavere gass- og oljepriser betyr færre kronekjøp, som igjen preger kronekursen.

Gjør jobben vanskeligere for Norges Bank

– Betyr ikke en svekket krone at den importerte prisveksten øker?

– Jo. Og det gjør Norges Banks jobb vanskeligere. En svakere krone betyr høyere importert prisvekst, og omtrent 33 prosent av den underliggende prisveksten blir drevet av det vi importerer.

Og prisveksten er blant det Norges Bank ser på når de vurderer om renten skal heves eller holdes i ro. Konsumprisindeksen brukes for å måle inflasjon, som er når prisene på varer og tjenester går opp over tid.

Det som måler den såkalte underliggende prisveksten, er KPI-JAE. Det er mål på veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer.

– Jo svakere krona er, jo vanskeligere blir Norges Banks mål om å få inflasjonen ned til to prosent, forklarer Cekov.

Kan bidra til flere rentehevinger

– Blir det da lettere å sette opp renten for sentralbanken?

– Man kan si at om de ikke hadde økt renten så mye hadde vi hatt en stor risiko for at kronekursen hadde vært enda svakere.

Norges Bank er likevel klar over at jobben deres blir mer komplisert med en svekket krone. Det skrev de i pengepolitisk rapport fra desember, som er en økonomisk rapport som utgis fire ganger i året av hovedstyret i Norges Bank.

– De har sett at rentedifferansene mot utlandet er mindre. Norges Bank har hevet renta på kort tid, men sammenlignet med i USA hvor de hevet renten fra null til 4,5 prosent på et år, hevet sentralbanken i Norge fra 0,5 til 2,75 i fjor.

– Endringen for den amerikanske sentralbanken er større, som er mer positivt for dollaren.

Cekov forklarer at Norges Bank har pekt på at en stor grunn til at de trolig kommer til å fortsette å heve renten er fordi kronekursen kan holde seg svak, som gjør at det vi importerer blir dyrere.

– I Nordea tror vi at renten skal heves to ganger til, sier han.