*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

En hyllest til den norske bonden

«Farmen Kjendis»-deltakerne 2019.

Disse kjendisene konkurrerte mot hverandre i siste omgang av «Farmen Kjendis». Innleggsforfatteren står bakerst i midten. Foto: (TV 2)

I koronakrisa trenger vi bøndene mer enn noensinne. Det gjør vi lurt i å huske også når krisa er over.

Av Mímir Kristjánsson, journalist, forfatter, politiker og «Farmen Kjendis»-deltaker

I fjor sommer tilbrakte jeg seks uker på en gård på Finnskogen som deltaker i TV-progammet «Farmen Kjendis».

Hardt og lærerikt

Sammen med elleve andre kjendiser var oppgaven å drive gården på gamlemåten, slik det ble gjort for 100 år siden. Med minimale forkunnskaper måtte vi ta oss av geiter, griser, kyr, hester - og høns. Det var hardt arbeid, men også utrolig lærerikt. Vi lærte å pløye potetåkeren og å partere gris.

Nettavisens Nyhetsstudio: Her får du siste nytt om korona-krisen

Men det aller viktigste vi lærte var respekt for den harde, men utrolige viktige jobben norske bønder gjør hver eneste dag for å sikre at vi får vårt daglige brød.

Fiksjon og virkelighet

Det er rart å se de bekymringsløse dagene på «Farmen Kjendis» rulle over skjermen samtidig som Norge befinner seg i nasjonal unntakstilstand.

I en situasjon hvor det er mangel på mat eller vanskelig å transportere mat over landegrensene, samtidig som deler av norsk matproduksjon også bryter sammen på grunn av sykdom, vil vi fort oppdage at det ikke går an å spise olje- og gass

I en situasjon hvor hundretusener mister jobben føles det ikke veldig viktig hvem som vinner finalen. Men det er en ting vi lærte på «Farmen» som bare har blitt enda viktigere nå i koronaens tid - og det er respekten for bonden.

Koronakrisa har med et slag avdekket hvilke jobber som kritiske for samfunnet, og hvilke som ikke er det.

Les også: Men sterkere enn virus og hat er kjærligheten

- Den norske bonden må levere

Mens mange høyt utdanna yrkesgrupper trygt kan være hjemme og passe barna sine uten at samfunnet går under av den grunn, har alle som er involvert i produksjon og distribusjon av mat fortsatt lov til å ha barna sine i skolen.

Den norske bonden må levere, for hvis matforsyningen vår bryter sammen, risikerer vi kaos og i verste fall sult.

Grisene vokser ikke opp i kjøledisken

De første krisedagene løp bekymra nordmenn til butikkene for å hamstre. Det var toalettpapiret som forsvant først, men også mange matvarer har det i korte perioder vært tomt for. Tomme hyller minner oss om noe vi har altfor lett for å glemme i gode tider: Maten kommer ikke fra butikken.

Grisene vokser ikke opp i kjøledisken. Vi lever i en tid hvor selv mange som spiser kjøtt helst ikke vil vite av at dyr blir slakta, men foretrekker å late som bacon er noe som gror i butikkhylla.

Mye penger er ikke nok

I virkelighetens verden må mat produseres, og i en internasjonal krise er det avgjørende at vi er mest mulig selvforsynte med mat. Dersom produksjonen bryter sammen i store matnasjoner som Italia, eller globale transportsystemer stopper opp på grunn av faren for å spre smitte, kan ikke Norge forvente å få importere mat bare fordi vi har mye penger.

Nettavisen Pluss: Finansekspert: - Det jeg angrer minst på, er at jeg har bundet renten på boliglånet

Klikk på bildet for å forstørre. Mímir Kristjánsson baker på «Farmen Kjendis».

Mímir Kristjánsson i bakemodus på «Farmen Kjendis». Foto: (TV 2)

I en situasjon hvor det er mangel på mat eller vanskelig å transportere mat over landegrensene, samtidig som deler av norsk matproduksjon også bryter sammen på grunn av sykdom, vil vi fort oppdage at det ikke går an å spise olje- og gass.

Dette er ikke lenger science fiction

Mattilsynet har advart om at sykdom blant deres grensekontrollører kan gjøre det vanskelig å importere mat. FNs organisasjon for ernæring og landbruk advarer mot at hamstring kan gi sterke prisøkninger og en global leveringskrise for mat.

Mangel på utenlandske sesongarbeidere gjør at mange norske grønnsaksbønder vurderer å kutte matproduksjon.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Rammer de som har minst å rutte med

Samtidig fører kollaps i kronekursen til at prisen på matvarer vil øke betydelig. Den svake kronen har gitt 30 prosent dyrere importvarer den siste måneden, og flere dagligvarekjeder har allerede varslet at prisene må opp.

Økte priser på mat rammer aller mest de som har lave inntekter, eller som mister jobben i krisa vi nå står oppi. Alt dette viser hvor sårbare vi er når vi blir for avhengige av global frihandel for å skaffe oss nok mat.

Gunnar Stavrum: Vi må ikke glemme hvem som spredte viruset

Det er påtakelig å se hvordan vi over tid har bygget ned matberedskapen vår. Vi lager bare halvparten av maten vi spiser selv, og vi regner med dyrefôr, som vi er nødt til å importere i store mengder fra utlandet, er selvforsyningsgraden ifølge Bondelaget nede i 40 prosent.

Massiv kornimport

Vi importerer nå 61 prosent av kornet vi bruker, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Vi har også sluttet med å lagre korn til krisetider. Mellom 1928 og 2003 hadde Norge et rullerende beredskapslager for matkorn og mel, som skulle sikre oss i dårlige tider.

Les også: Uten korn blir det kaos

Men i 2003 var det altså slutt. Seinest for fem måneder siden stemte det borgerlige stortingsflertallet ned et forslag om å gjenopprette beredskapslager for matkorn og mel. Landbruksdepartementet anså det da som ikke «realistisk» med en avsperring av forysningslinjene.

Men det aller viktigste vi lærte var respekt for den harde, men utrolige viktige jobben norske bønder gjør hver eneste dag for å sikre at vi får vårt daglige brød

Dette dreier seg heller ikke bare om korn. Siden Norge importerer 52 prosent av kraftfôrråvarene vi bruke, kan halvparten av kjøttproduksjonen også bryte sammen dersom vi ikke lenger får importere det vi trenger.

Nedbygging av norsk landbruk

Den manglende matberedskapen er resultat av en langvarig politikk for nedbygging av norsk landbruk.

Landbruket har kommet under press både fra frihandelstilhengere og klimabyråkrater. Det har liksom ikke vært så farlig med bøndene.

Les også: Dyrevelferd som oppskrift på en bedre og virusfri verden

Ikke glem den norske bonden

Koronakrisa viser at nedbyggingen av norsk landbruk har vært feil. Nå må vi snu utviklingen. Kraftfôrimporten må begrenses, og beredskapslageret for korn må gjenopprettes. Bøndenes økonomi må styrkes og selvforsyningsgraden må opp. Vi må slutte å bygge kjøpesenter på det lille vi har av matjord.

Når vi kommer ut av denne krisa, bør vi ikke glemme den norske bonden. Det er bøndene som holder oss mette når hele verden raser rundt oss.

Tusen takk for maten!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag