BJØRVIKA (Nettavisen): Norges Bank hevet i forrige uke styringsrenten med 0,50 prosentpoeng til 1,75 prosent og varslet samtidig en ny heving i september. Flere økonomer tror på en tilsvarende dobbelt økning om en måned og ytterligere økninger frem mot sommeren 2023.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets spådde i juni en serie med renteøkninger frem mot juni neste år. Det er andre toner nå etter de kraftige økningene i sommer.

DNB Markets tror Norges Bank hever styringsrenten mot slutten av året til 2,75 prosent. Det kommer en ny dobbel økning på 0,50 prosentpoeng i september, etterfulgt av to økninger i november og desember hver på 0,25 prosentpoeng.

Men så kommer gladmeldingen:

Les også: Smellen for husholdningene: – For mange blir dette veldig krevende

Tydelige svakhetstegn

– Da tror vi toppen er nådd. Svakhetstegnene i norsk økonomi kommer til å være såpass tydelige at Norges Bank ikke ser behov for en videre renteoppgang i lys av at energikrisen i Europa forverrer seg ytterligere, sier Haugland til Nettavisen når vi møter henne utenfor DNBs hovedkontor i Bjørvika.

– Vi tror styringsrenten kan være kommet ned på to prosent mot slutten av neste år, er budskapet til nervøse låntakere.

I så fall kan boliglånsrentene igjen havne langt nede på 3-tallet.

Men Norges Bank har inntil videre spådd at styringsrenten innen utgangen av første halvår i 2023 skal opp til 3-3,25 prosent. Sentralbanken kommer med nye anslag om en måned.

– Hva har Norges Bank bommet på?

– Jeg tror de har et for optimistisk syn på hvordan norsk økonomi kommer til å utvikle seg. Det gjelder særlig forbruket i lys av energikrisen og effektene av rentehevingene. Økningene har vært kraftige og raske sammenliknet med det som er normalt.

– Nivået er kommet opp på et høyere nivå enn på lang tid, svarer Haugland. Styringsrenten – bankenes innskuddsrente i sentralbanken – lå før koronakrisen på 1,50 prosent. Den har ikke vært oppe på 1,75 prosent siden begynnelsen av 2012.

Les også: Nordmenn tåler ikke rentesmell: 300.000 frykter de må selge boligen

Press

Men det er et underliggende press i norsk økonomi, med stort press i arbeidsmarkedet og press på lønningene. Så hvorfor skal ikke da rentene være høyere?

– Vi vil se at arbeidsledigheten igjen begynner å stige. Det er premisset for at Norges Bank etter hvert, men ikke umiddelbart gradvis begynner å senke renten ned igjen mot slutten av neste år.

– Den går ikke helt ned til et nøytralt nivå på 1,75 prosent, men vi tror den kommer ned til to prosent. Norges Bank beholder en liten brems, sier Haugland. Et nøytralt rentenivå er et nivå som verken gir gass eller brems i økonomien.

Rente: Jostein var livredd for renteøkningene fra Norges Bank. Nå har han tatt grep

Venter økt reallønn

Og det er flere gladmeldinger fra storbanken. Neste år tror økonomene i DNB at lønnsveksten kan bli hele 4,8 prosent, opp fra fire prosent i år.

Samtidig ventes prisveksten å avta fra 5,3 prosent til fire prosent. Da får vi en reallønnsvekst som støtter opp om kjøpekraften, lønningene vokser igjen mer enn prisene. I år blir det motsatt.

– Etter hvert vil inflasjonen begynne å dale, men det vil ikke skje på en så overbevisende måte at Norges Bank vil slå fullstendig kontra. Det vil drøye før de begynner å sette rentene ned til tross for en svak utvikling i norsk økonomi, sier sjeføkonomen.

Men økte renter kan ramme boligmarkedet. DNB venter likevel ikke et fall etter en oppgang i år på drøyt fem prosent. Veksten vil avta utover høsten.

– Vi tror nok at vi vil ha en periode nå med en liten nedgang i boligprisene før det flater ut og går over til en moderat vekst. Renteøkningene i seg selv betyr at vi kan få en betydelig nedtur i boligprisene, men i områder som Østlandet er tilbudet veldig stramt. Det vil dempe nedsiden, sier Haugland.

Tøff vinter

DNB Markets er torsdag ute med sin seneste markedsrapport. På spørsmål om hva som er hovedbudskapet i rapporten, svarer Haugland:

– At det blir en tøff vinter. Men vinteren blir aller tøffest for de lenger sørover i Europa, og at vi i Norge tross alt får en mildere oppbremsing enn våre viktigste handelspartnere.

Det er ifølge sjeføkonomen sannsynlig at vi vil se resesjon – nedgangstider - i de store økonomiene rundt oss. Den kinesiske økonomien er allerede inne i noe vi kan kalle en resesjon. Inn mot høsten og vinteren tror DNB det er sannsynlig at eurosonen og Storbritannia går mot en relativt kraftig resesjon.

– Hvorfor det?

– På grunn av energikrisen er i ferd med å forverre seg. Det kommer til å bli verre og ikke bedre.

Strømstøtte

– Men hvorfor får vi ikke nedgangstider her i Norge?

– For det første er vi et energirikt land, som i seg selv gjør at vi har en betydelig strømstøtte. Vi kommer til å merke at forbruket dempes betraktelig, som følge av at Norges Bank hever rentene kraftig og at prisveksten blir så høy.

– Men tror vi at prisveksten ligger bak oss, vi skal heller litt ned fremover.

Norges Bank har fått kritikk for å sette opp rentene for mye for raskt fra sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO og sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. De mener den høye prisveksten primært skyldes mangel på varer ute i Europa, og ikke det store etterspørselspresset her hjemme.

Les også: Høy inflasjon kan være en gavepakke: - Folk har glemt dette

Ufullstendig

Norges Bank kan ikke gjøre noe med tilbudssiden ute ved å heve rentene her hjemme. Haugland avviser kritikken.

– Det gir et ufullstendig bilde av den inflasjonen vi står overfor. Det er helt klart at veldig mye av den oppgangen vi har hatt skyldes globale faktorer for et bredt spekter av varer og innsatsfaktorer.

– Samtidig ser vi at prisveksten her hjemme kommer for et stadig bredere antall varer og tjenester. Arbeidsmarkedet er veldig, veldig stramt. Det er svært gode vilkår nå for at inflasjonen skal feste seg på et høyt nivå hvis ikke Norges Bank reagerer, sier Haugland.

Regjeringen vektlegger gang på gang at for mye strømstøtte til næringslivet også kan skape ytterligere press i økonomien og press på rentene. Foreløpig er det ikke avgjort hvilke tiltak som kommer.

Må kutte andre steder

Haugland sier det er vanskelig å svare på presset ved bare å se på strømstøtten.

– Hanker vi inn støtten andre steder i statsbudsjettet, er det rom for støtte uten å øke presset oppover på renten.

– Hvis regjeringen derimot ikke klarer å holde igjen på pengebruken, at det brukes mer olje- og gasspenger, øker presset. Men politikerne er meget klar over at de må holde tilbake. Det er ingen grunn til å tro at politikerne nå vil se sitt snitt til å bruke mer penger, spår sjeføkonomen.