Samme dag som Energikommisjonen legger frem sin rapport, la Opinion frem en ny meningsmåling som viser at det nå er flertall for å bygge kjernekraft i Norge.

– For et land som ikke har tradisjon for atomkraft er det overraskende at et flertall nå er blitt positive til utbygging av kjernekraft, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Les også: Foreslår massiv økning i ny kraftproduksjon

Ifølge undersøkelsen er 51 prosent er enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft. 37 prosent er uenig, mens resten vet ikke. Støtten er større enn til vindkraft på land, hvor 46 prosent er positive og 48 prosent er negative.

– Alt fra strømpris til klimakrise er argumenter som trekkes inn for kjernekraft, og dette treffer bredt uavhengig av politisk ståsted, sier Clausen.

Les også: Derfor sier regjeringen blankt nei til å bygge kjernekraft i Norge

Dette er det kommisjonen mener

I den drøyt 180 sider lange rapporten, kommer Energikommisjonen inn på kjernekraft flere ganger. De mener kjernekraft trolig er «svært gunstig» i det europeiske kraftsystemet, men er avvisende til det i Norge.

I sin oppsummering er Energikommisjonen svært kortfattet om kjernekraft:

«Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet.»

Les også: Kjernekraft-debatten blusser opp igjen: – Ingen annen mulighet for å løse klima- og naturkrisen

Jubel ble til raseri

Forrige uke gav Dagbladet et inntrykk av at kommisjonen var positiv til kjernekraft, i en sak der de erfarte at kommisjonen ville åpne for kjernekraft i Norge. Flere andre medier skrev senere at kommisjonen var positiv til kjernekraft, med henvisning til Dagbladet-saken.

To dager senere skrev Nettavisen, basert på kildearbeid, at kommisjonen ikke har vurdert kjernekraft nøye, og kun ønsker at Norge skal følge med på situasjonen. Det viste seg at Nettavisen hadde rett.

Det norske selskapet Norsk kjernekraft AS, som ønsker å bygge ut kjernekraft med små, modulære reaktorer i Norge, jublet i Dagbladets sak. Onsdag har de sendt ut en pressemelding der de snur 180 grader.

– Kommisjonen har arbeidet i ett års tid, og premissene som ble lagt den gang er ikke lenger like gyldige. Dessverre betyr dette at den nok allerede er blitt gammel, sier Jonny Hesthammer, styreleder og CEO i Norsk Kjernekraft AS.

Milliardær Trond Mohn er hovedaksjonær i selskapet.

– Et eksempel er beskrivelsen av kjernekraftverk, hvor rapporten ikke forholder seg til satsingen som skjer innen små, modulære kraftverk, SMR, som kan finansieres subsidefritt med private midler. En rekke av disse er basert på eksisterende teknologi. Dermed har ikke kommisjonen godt nok grunnlag for å uttale seg om verken kostnad eller tidsaspektet, fortsetter Hesthammer.

– Tafatt

Fremskrittspartiets stortingsgruppe gikk nylig inn for kjernekraft. Energipolitisk talsperson, Terje Halleland, kritiserer kommisjonen for å avfeie at energiformen er aktuell i Norge.

– Dette viser tafattheten til kommisjonen. Det er skuffende. Det er ingenting i kommisjonen sitt arbeid som tyder på at vi kan ta så lett på spørsmålet om kjernekraft, sier han til Nettavisen.

Halleland viser til at teknologien har fått ned prisene og gitt bedre kontroll på avfallshåndteringen. Nå ber Frp om en utredning av kjernekraft. Halleland peker på målingen som viser flertall for kjernekraft.

– Det norske folk er klar, viser en ny måling. Folk begynner å legge fordommene mot kjernekraft bak seg. Derfor tror vi en utredning hadde gjort seg. Det ligger noen år fram i tid, og derfor har vi muligheten til å utrede det, og eventuelt skrinlegge det dersom situasjonen tilsier at vi kan klare oss uten.

– Vi har alt å vinne og ingenting å tape på en utredning, konkluderer han.

På avfallshåndtering tar Halleland til orde for et nordisk samarbeid.

– Vi har to naboland med kjernekraft, Sverige og Finland, og vi ser for oss at vi kan ta del i deres kompetanse på avfallshåndtering. Vi kan løse det sammen.

– Kjernekraft et sidespor i debatten

Kommisjonsmedlem og viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, er del av kommisjonens flertall som ikke vil anbefale kjernekraft.

– Jeg anser kjernekraft som lite sannsynlig av alle åpenbare grunner. Det vil ikke løse noen problemer verken på kort eller mellomlang sikt. Akkurat per nå mener jeg det er et sidespor i debatten, sier Hauglie til Nettavisen.

– Flertallet av nordmenn er åpen for kjernekraft. Bør ikke Norge sarte utbyggingen allerede nå?

– Vi har fått beskjed om å se på hvordan man kan øke produksjonen frem mot 2030. Per i dag vil neppe kjernekraft kunne bidra til det. Vi har ikke kompetanse til det. Jeg er også usikker på hvor mange kommuner som ønsker å ha slike kraftverk i sitt nabolag, jeg har ikke hørt noen kommuner som ønsker det i dag hvertfall.

Høyre: Burde sagt mer

Høyre støtter ikke kjernekraft i Norge, men avviser det heller ikke fullstendig på lang sikt. Bård Ludvig Thorheim (H) i energi- og miljøkomiteen er blant de mer positive til kjernekraft i partiets stortingsgruppe. Han mener kommisjonen burde sagt mer om kjernekraft.

– Kommisjonen har lagt mest vekt på mer kraftproduksjon frem mot 2030 og da er ikke kjernekraft et opplagt svar, sier han til Nettavisen og legger til:

– Men på lengre sikt ser vi behov for mer kunnskap om fordeler og ulemper ved kjernekraft i Norge, og særlig muligheter knyttet til thorium som vi har ressursrikdom av. Vi ønsker også mer forskning som kan bidra til mer kjernekraft i det nordiske kraftmarkedet og i Europa.

– Hva tenker du om at ordet thorium ikke er nevnt en eneste gang i rapporten?

– Det burde vært med og reflekterer at de ikke har gått så mye inn på denne tematikken. I et perspektiv frem til 2050 burde muligheter innen kjernekraft vært drøftet.

Om potensial

Dette skriver de om potensialet til kjernekraft:

«I Europa har det vært en netto nedgang i kjernekraftkapasiteten de siste årene, særlig drevet av utfasing i Tyskland. I andre deler av verden øker kjernekraftproduksjon, særlig i Kina. Samlet har det derfor vært en flat utvikling i perioden 2005-2020 innen kjernekraft globalt. IEA forventer en vekst fra 415 GW i dag til 582 GW innen 2040 (IEA, 2022).

Kjernekraft gir stor og stabil kraftproduksjon og krever lite areal på produksjonsstedet. Det er teknisk sett trolig svært gunstig med mer kjernekraft i det europeiske kraftsystemet, all den tid annen termisk kraftproduksjon fases ut. Blant ulempene finner vi radioaktivt avfall som må håndteres, konsekvensene ved ulykker og fare for spredning av radioaktivt materiale som kan brukes i våpen. Lønnsomheten er også usikker, og det har vært eksempler på kostbare kjernekraftutbygginger i Europa de siste årene (Olkiluoto 3 i Finland og Hinkley Point C i Storbritannia). Disse prosjektene har også vært preget av lange utbyggingsprosesser og stadige utsettelser.

De to reaktorene ved Halden og på Kjeller, som var forskningsreaktorer uten kraftproduksjon, er begge lagt ned og skal dekommisjoneres. Norge vil altså fremover være uten reaktorer i drift.

Atomenergiloven av 1972 gir rammer for utvikling av kjernekraft i Norge. Det er likevel sannsynlig at det må utvikles mer detaljert regelverk dersom det blir aktuelt å bygge kjernekraftverk i Norge. Uten at Energikommisjonen har vurdert det nøye, er det nærliggende å anta at det trolig må bygges opp vesentlig forvaltnings- og tilsynskompetanse, i tillegg til systemer for avfallshåndtering, dersom det skal bygges kjernekraft i Norge.»

Om kostnader

Dette skriver kommisjonen om kostnader:

«Kjernekraft Kjernekraft er ikke en fornybar energikilde, men er ofte ansett som svært ren grunnet de lave CO2utslippene. Det store potensialet i kjernekraften gjør at produksjonen, selv om den ikke er fornybar, isolert sett kan kalles bærekraftig.

Basert på erfaringen fra nylige kjernekraftprosjekter i Finland og Storbritannia, vet vi at det er lang utviklingstid og høye kostnader forbundet med teknologien. Kraftverket Hinkley Point C i Storbritannia har en avtalt pris på 92,5 pund per MWh, eller noe over 100 øre/kWh, som skal indeksreguleres fra 2012. Prosjektet har vært under bygging siden 2016, og forventes å settes i drift i 2027. Kraftverket på 3260 MW har en investeringskostnad på ca. 300 mrd. kroner (EDF, 2022) (BBC, 2022).

Olkiluoto 3 fikk tillatelse av finske myndigheter i 2003, og skulle etter planen settes i drift i 2009. Kraftverket har blitt utsatt en rekke ganger på grunn av store kostnadsoverskridelser og forsinkelser som følge av tekniske problem. Per januar 2022 er Olkiluoto 3 ute av drift. Kostnaden per kWh er usikker, men anlegget på 1600 MW har kostet rundt 100 mrd. kroner å bygge, som er mer enn tre ganger den budsjetterte investeringen (Europower, 2022).

Samtidig er det stadig teknologiutvikling innen kjernekraft, og IEA peker på et behov for utvikling av små kjernekraftverk og fjerdegenerasjons kjernekraftverk på 2030-tallet. I sin siste langsiktige prognose for Sverige anslår Energimyndigheten en energikostnad for ny kjernekraft på 60 øre/kWh (Energimyndigheten, 2021). Sverige har erfaring med kjernekraft, og infrastruktur bl.a. for lagring, slik at det nok vil være mer kostbart å bygge kjernekraft i Norge, særlig for de første kraftverkene.

Den nye svenske regjeringen ønsker en storsatsing på kjernekraft, og vil instruere Vattenfall til å påbegynne planleggingen av ny kjernekraft (Energi og klima, 2022). Vattenfall gjør nå en forstudie av mulighetene for å bygge små, modulære kjernekraftverk i Sverige.

Kjernekraftverk har høye kapitalkostnader og relativt sett lavere driftskostnader, slik at energikostnaden blir sterkt påvirket av utnyttelsesgraden, eller brukstiden. OECD anslår at energikostnaden fra nye kjernekraftverk er ca. 60-80 USD/ MWh, som er i samme størrelsesorden som Energimyndighetens anslag. Da er det forutsatt en effektfaktor på over 80 prosent, altså en brukstid på mer enn 7000 timer (OECD, 2020).»

Les også: Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest