- Høy aksjeandel i pensjonssparingen er avgjørende for å få en god pensjon, noe alle undersøkelser viser, sier spareøkonom Bjørn Sættem i Nordnet.

Når du fra 1. februar får samlet all pensjonssparing fra nåværende og tidligere arbeidsgivere i privat sektor, i en egen pensjonskonto, blir det lettere å få oversikt.

Har du ikke allerede gjort det, bør du gå inn og endre spareprofilen din, så du tar et valg som er riktig for deg - og kan gi deg mest mulig i pensjon.

- 90 prosent har ikke endret pensjonsprofilen, noe som tyder på at mange heller ikke har tatt et aktivt valg for pensjonen sin, sier pensjonsekspert Stian Revheim i DNB.

En undersøkelse gjort av Nordnet bekrefter også at folk har lav bevissthet rundt innskuddspensjonen sin. 6 av 10 i privat sektor ikke vet hvilken aksjeandel de har på arbeidsgiverspart pensjon.

- Det er viktig å sjekke hva du har, og om din spareprofil er tilpasset din alder og risikovilje, sier Sættem.

En alderstilpasset spareprofil betyr at aksjeandelen ligger på en viss sum med aksjer fram til du er for eksempel 47 år, og så reduseres den gradvis fram mot pensjonsalder. Når reduksjonen starter, og hvor mye den reduseres med, kommer an på pensjonsleverandøren. Dette kommer vi tilbake til.

Dette bør du gjøre

Uansett om du er 30, 40 eller 50 år, er det ikke for sent å ta grep for å prøve å få mest mulig ut av innskuddspensjonen din.

Både Revheim og Sættem anbefaler en offensiv spareprofil om det fortsatt er en stund til du blir pensjonist.

- Du får mest sannsynlig en høyere avkastning og høyere pensjon, men mer svingninger underveis. Velger du en mer forsiktig profil, får du trolig lavere avkastning, men mer forutsigbarhet, forklarer Sættem.

Les også: Avliver seiglivet myte om gjeld: - Det er bare tull

Med offensiv spareprofil menes at du tjener mer på aksjeandelen enn renteavkastningen.

Lenger ned i saken kan du se eksempel på hvor mye mer du får i pensjon om du velger en offensiv spareprofil versus forsiktig.

Under kan du se et eksempel fra DNB, som viser forskjellen på forsiktig, standard og offensiv spareprofil. Prosentfordelingen kan variere ut fra hvilke pensjonsleverandør du har.

- Velger du offensiv profil hos oss, med 100 prosent aksjer, er 70 prosent globale aksjefond, 20 prosent norske aksjefond og ti prosent aksjefond i fremvoksende marked, sier pensjonseksperten.

Les også: Slik fikk Lise (33) varmepumpa mer kostnadseffektiv

- Når all innskuddspensjon er samlet på en egen pensjonskonto, blir alt plassert på den spareprofilen du velger på innskuddspensjonen i dag, sier han.

Så mye kan du få i pensjon

Det er ganske stor forskjell på hvor mye du kan få i pensjon, om du har forsiktig eller offensiv spareprofil. Det kan være forskjell fra bank til bank, men vi har tatt med et eksempel fra DNB, for å vise hvor avgjørende det kan være.

Tallene i tabellen under er basert på forutsetninger for avkastning, lønnsvekst og inflasjon, basert på bransjestandarden som tar utgangspunkt i en langsikt årlig avkastning på 5,75 prosent.

Som du kan se, viser tabellen at du kan få hele 27 prosent mer i innskuddspensjon om du velger offensiv spareprofil versus forsiktig spareprofil, om du som 30-åring endrer dette i dag.

Selv om du har blitt 50 år, og ikke har like mange år igjen i arbeidslivet som en 30-åringen, kan du tjene hele 11 prosent mer på å velge offensiv profil.

Les også: Eksperter ut mot skattekort-felle: Dette må du endre nå

Tabellen viser, i likhet med bildet litt lenger opp i saken, at aksjeandelen reduseres de siste årene før du blir pensjonist. Nedtrapping er viktig, for å kunne få en stabil og forutsigbar utbetaling som du kan leve av når du blir pensjonist.

Slik velger du riktig

Da koronapanemien brøt ut i fjor vår, og aksjemarkedet stupte, var det mange som solgte seg ut av sine private aksje- og fondinvesteringer. Da fikk de heller ikke med seg oppgangen som kom etter markedet begynte å ta seg opp igjen.

Nettopp fordi det kan være slike svingninger i aksjemarkedet, bør aksjeandelen for innskuddspensjonen din bli nedjustert når du nærmer deg pensjonsalder. Dette for å unngå at det skjer et stort fall like før eller når du skal ta ut pensjon.

- For mange står innskuddspensjonen for en stor del av pensjonen, og derfor bør du ikke gamble med pensjonen din. Det er årsaken til at du ikke bør ha for eksempel 100 prosent aksjer helt frem til du går av, sier Revheim.

Les også: Ny arvelov: Slik kan barna arve pensjonen din (+)

- Hvordan skal man vite hvilken spareprofil man skal velge?

- Legg en plan - når tenker du å gå av med pensjon? Da kan du bruke en pensjonskalkulater, og se hva du kan forvente deg å få. Er du under 40 år nå, bør du belage deg på å jobbe til du er 70 år, og da tilpasser du nedvektingen etter det, sier Revheim.

Du kan gå inn og justere nedtrappingen manuelt, når som helst, slik at det blir alderstilpasset pensjonssparing etter ditt behov.

Så mye sparer arbeidsgiver

Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen blant ansatte i privat sektor. Her sier loven at arbeidsgiver skal spare minst to og maksimalt syv prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.

G er grunnbeløpet i folketrygden som tilsvarer 101.351 kroner per 1. mai 2020. Arbeidsgiver kan også velge å ha en tilleggsparing på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12G.

Med andre ord er det arbeidsgiver som bestemmer hvor god pensjonsavtale de ønsker for sine ansatte.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun uttalte nylig til Nettavisen at det er lurt å undersøke hvilken pensjonsordning du får, om du begynner i ny jobb, før du signerer arbeidsavtalen.

– Sparer arbeidsgiver 7 prosent, har du en veldig god pensjonsordning. Sparer arbeidsgiver 2 prosent, har du rett og slett en altfor dårlig pensjonsavtale og kan tape opptil flere hundre tusen kroner i pensjon, sier hun.

Les mer: Her kan du tape flere hundre tusen kroner - har du sjekket dette tallet i lønnsavtalen din? (+)

Du kan se en oversikt over innskuddspensjonen din, og hvor mange prosent av lønna som blir spart til pensjon, i nettbanken. Du logger deg inn i den banken hvor jobben din sparer pensjon til deg, for eksempel DNB eller Storebrand, for å nevne de to største.