Ferske tall fra SSB viser at vi betaler langt mer for fisk, grønnsaker, frukt og pasta enn tidligere.
Laks har fått en prisøkning på 36 prosent. Grønnsaker og frukt har blitt 20 prosent dyrere på 12 måneder.
– Dette er uvanlig, også i et historisk perspektiv, kommenterer Espen Kristiansen, seksjonssjef for prisstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Rekordsalg for laksenæringen
Kristiansen i SSB sier norsk sjømatnæring nå skriver historie.
– Vi har aldri sett så høye priser på sjømat, og fiskenæringen har aldri fått så godt betalt, sier han.
Den voldsomme oppturen for fiskenæringen startet under pandemien. Stengte restauranter førte til at stadig flere europeere begynte å tilberede fisk hjemme.
Rekordhøy eksport av norsk fisk og sjømat påvirker prisen i norske dagligvarebutikker.
– Prisene på fisk og sjømat settes internasjonalt. Den høye etterspørselen ute gir høyere priser også her hjemme i Norge, sier Kristiansen.
Laksegiganten Mowi viste nylig til sitt beste resultat noensinne, med et resultat på 10,8 milliarder kroner før skatt. De rekordhøye lakseprisene ga konkurrenten Salmar et driftsresultat på 1,9 milliarder kroner.
Dette er prisøkningene for fisk og kjøtt siste 12 måneder:
- Fersk laks og ørret 36 prosent.
- Fryst laks og ørret 30 prosent.
- Fryst torsk 26 prosent.
- Fersk torsk og svinekjøtt 21 prosent.
- Storfe- og kalvekjøtt 18 prosent.
- Pølser 16 prosent.
(Kilde SSB)
Matprisene skal opp: Disse tallene gir dyster spådom
Professor: – Dagligvarekjedene vil øke prisene
Øystein Foros, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, mener prisøkningene var som forventet.
– Prisøkningene vi nå ser er et utslag av at matbutikkene har satt opp prisene etter påske, sier Foros, og viser til at butikkene holdt prisene mer eller mindre i ro i februar.
Leverandørene øker prisene ut til butikkene 1. februar og 1. juli. Kostnadene tar butikkjedene videre, prisene økes derfor ved disse prisvinduene.
– Etter påske har prisene krøpet oppover ganske bredt, men med relativt store forskjeller mellom ulike varer, sier økonomiprofessoren, og utdyper;
– Kjedene må ta inn prisøkningene fra leverandørene da de kom, men de har vært ekstra varsomme, og ingen vil bli tatt som den som drar opp prisene først. Det forklarer at matprisene har økt med 2,5 prosent på én måned.
Foros mener at dagligvarebutikken sakte men sikkert vil øke prisene.
20 prosent dyrere med frukt og grønt
Dårlige avlinger og tørke i Europa har gått hardt utover dyrking av grønnsaker og frukt. Nettavisen har tidligere skrevet om rekordpriser på både paprika, tomater, brokkoli og blomkål.
– Sammen med økte priser på innsatsfaktorer i matproduksjonen som gjødsel, energi og drivstoff har prisene gått i været, forklarer Kristiansen i SSB.
Onsdag la SSB fram tall på prisveksten i Norge. Mat og alkoholholdige drikker har økt med 10,5 prosent på ett år. Det er langt over den generelle prisveksten i samfunnet på 6,4 prosent.
Forbrukerne betalte 2,5 prosent mer for en handlekurv i matbutikken i april sammenlignet med mars.
Økte matvarepriser er en av de viktigste årsakene til den høye prisveksten.
Kjøtt, pasta, pølser og brød har blitt 15 prosent dyrere. Mens iskrem og mineralvann har fått en prisøkning på 7 prosent.
Dette er prisøkningene på frukt og grønt og brødvarer siste 12 måneder:
- Pærer 39 prosent.
- Melon 37 prosent.
- Andre friske grønnsaker og friske bær 21 prosent.
- Annen frisk frukt 20 prosent.
- Agurk 18 prosent.
- Tomater 18 prosent.
- Brød og pasta 15 prosent.
Forbudet mot forskjeller i innkjøpspriser bør legges i skuffen – og bli liggende der
– Vanskelig å sammenligne priser
Den enorme prisoppgangen på basisvarer som fisk, grønnsaker og brød mener Foros har en egen forklaring.
– Det er litt lettere å sette opp prisene på ting som ikke er så lett å sammenligne som brød, grønnsaker og fisk. Grønnsaker har for eksempel ikke nasjonale priser. En avokado i Oslo koster ikke nødvendigvis det samme i Tromsø, sier han.
Han peker på at brødvarer ikke har samme produsent landet over.
– Du får ikke det samme brødet på Rema 1000 i Bergen som i Oslo. Men Grandiosa er det samme uansett hvor i landet du befinner deg. Her er det lettere å bli «tatt» med en høy pris.
– Butikkjedene er mer redde for å ligge over på pris på produkter som er identiske, og enkle å sammenligne, sier han.
– Har blitt dyrere å produsere mat
Årsaken til prisøkningene på fisk, grønnsaker og frukt er sammensatt forklarer Kristiansen i SSB. De har noen hypoteser, men ingen undersøkelser som forklarer det konkret.
– Det grunnleggende er nok at det har blitt dyrere å produsere mat, sier han.
For ett år siden gikk særlig råvareprisene på vegetabilske oljer og hvete i taket.
– Råvareprisene begynte å stige allerede under pandemien, men med krigsutbruddet i Ukraina gikk de i taket. Blant annet fordi Russland og Ukraina er store eksportører av korn og vegetabilske oljer, sier prisstatistikk-analytikeren.
Internasjonale råvarepriser har falt kraftig siden sommeren i fjor, men fra veldig høye nivåer. Men så langt har ikke prisnedgangen slått inn i konsumpris-statistikken. De høye prisene på kunstgjødsel, drivstoff, gass og strøm gjør det fortsatt langt mer kostbart å produsere mat.
Kristiansen mener det er vanskelig å spå prisutviklingen fremover. Når prisnedgangen på råvarene slår inn, kan det føre til fall i prisene, men den svake kronen kan kansellere noe av effekten for oss her i Norge, slår han fast.
Det betyr blant annet at vi betaler langt mer for importert mat.