I et intervju med NRK har Jonas Gahr Støre sagt noe som ikke burde være særlig kontroversielt. Dersom man er i stand til å legge raushet og godvilje til, egenskaper som for tiden er fraværende i Arbeiderpartiet.

Les mer: Støre utelukker ikke Giske som statsråd

Denne kommentaren ble først publisert på nordnorskdebatt.no.

Støres budskap i møtet med NRKs hypotetiske spørsmål sist onsdag var i grove trekk som følger: De som er ferdige i politikken og har sagt nei til gjenvalg, takker vi av. Ingen er uerstattelige, verken i politikken eller noe annet, sted for den saks skyld. Og det er, som Støre sier, for tidlig å si noe om hvem som kan bli statsråder i en Ap-ledet regjering høsten 2021. Han sier ikke ja eller nei til noen kandidater til ulike taburetter. I norsk politisk historie har det aldri skjedd at noen statsministerkandidat har utelukket noen eller garantert plass til andre i sin egen framtidige regjering, over ett år før valget.

Støre sier at først må partiet vinne makten, og dit er det et godt stykke frem for et Ap som sliter på meningsmålingene. Selv ikke etter at korona-krisen der politikken – velferd og arbeid – er spilt over på Støres banehalvdel, har gitt ham et løft. Til tross for at sannsynligheten for regjeringsskifte øker for hver dag som går med Venstre og KrF under sperregrensen.

Klokt av Støre

I NRK ordla Støre seg nøkternt, balansert og faktisk ganske klokt. Selvfølgelig har han fullstendig rett i at det er et ærefullt oppdrag å være stortingsrepresentant. Det er ikke alle forunt å være valgt av folket, selve adelsmerket på det norske demokratiet.

Det vil være en ny praksis dersom det er vi, folket og velgerne, som skal knele i ærbødighet og takknemlighet for de som har gjort tjeneste som våre ombudspersoner.

Reaksjonene på Støre-intervjuet er forutsigbare og følger vante linjer. Både når det gjelder hvem som inntar hvilke posisjoner, og kommentatorene som trasker rundt i gamle spor med sine sympatier og antipatier.

Ingen reagerer

Noe av det mest interessante er at nesten ingen i Arbeiderpartiet tar sin egen partileder i forsvar selv om han ikke har sagt noe galt. I stedet er det aktører i Oslo Arbeiderparti som selv pisker opp stemningen. Det sier noe om både et betent ytringsklima og en forgiftet stemning i partiet.

Kanskje finnes det noen som støtter Støre i det stille. Men å rykke ut offentlig og slutte seg til Støres uttalelser i NRK-intervjuet, vil nemlig innebære en helt formidabel risiko. Som handler om å bli satt i bås sammen med Giske-apologetene.

Muligens kan vi lese en annen ting inn i tausheten; at noen kan tenke seg en annen enn Støre som leder i Ap. Da kan det være like nyttig å toe sine hender som å bære ved til bålet.

Støre har en umulig jobb

Støre står til rors i et parti der Giske-saken og #metoo har blitt et politisk Waterloo som kan definere hele bevegelsens fremtid i Norge. Inne i Giske-tumultene øyner vi også større konfliktlinjer som river det norske sosialdemokratiet i stykker. Ap-lederen har på mange måter en umulig jobb, uansett hva han sier, uansett hvilken gullvekt han legger ordene sine på, vil det være noen av hans egne som tolker ham i verste mening.

Og Støre vet godt at dersom Giske nå skulle bli valgt til leder i Trøndelag Ap, vil dette verke som et åpent sår helt frem til valgnatta om ett drøyt år.

Det må være en forferdelig slitsom situasjon for ham. At han holder ut i dette kaotiske farvannet, vitner om en utholdenhet utenom det vanlige. Den indre drivkraften er selvfølgelig en sterk lyst til å bli statsminister, en rolle som vil gi ham langt større autoritet enn han i dag har som partileder. Og som de fleste mener vil kle ham bedre.

Men det partiet han eventuelt tar med seg inn i regjeringskontorene, vil være herjet etter flere år med selvutslettende maktkamper, kun avbrutt av noen få stille uker med våpenhvile.