Ingen vet hvor store tap Equinor vil sitte igjen med i USA, men med dagens verdier er det trolig snakk om 100-150 milliarder kroner.

Selskapet har fremførbare underskudd på rundt 215 milliarder kroner, men vi vet ikke hvor store de reelle tapene blir før eierandelene blir realisert.

Dette er beretningen om en varslet skandale. Allerede i februar 2017 - for over tre år siden - skrev Nettavisen at oppkjøpene som ble gjort i årene Helge Lund var sjef i Statoil, er blitt et mareritt for hans etterfølger Eldar Sætre.

Equinors milliardtap i USA er historien om en grundig varslet milliardskandale, og et politisk miljø som ikke forstod hva som skjedde og reagerte da det var for sent

For fem år siden, i januar 2015, skrev vi at Helge Lund kan koste Statoil 50 milliarder kroner.

Ingen på Stortinget reagerte, og tapene fikk fortsette.

For tre år siden - i 2017 - anslo vi tapene til 75 milliarder kroner. Siden har oljeprisen falt, og tapene har økt. Men katastrofen var velkjent for mange år siden.

Da vi slo alarm i 2015, intervjuet vi oljeanalytiker Trond Omdal, som allerede da så det som nå er en fasit: - Statoil har vært for volumfokusert og ikke tilstrekkelig lønnnsomhetsfokusert, under Helge Lund. Han investerte for mye på høykostnads- og lavmarginproduksjon innen nye områder for Statoil kompetansemessig, som skiferolje, skifergass og oljesand.

Statoils giganttap har skjedd under flere olje- og energiministre:

  • Odd Roger Enoksen, Sp: 2005-2007
  • Åslaug Haga, Sp: 2007-2008
  • Terje Riis-Johansen, Sp: 2008-2011
  • Ola Borten Moe, Sp: 2011-2013
  • Tord Lien, Frp: 2013-2016
  • Terje Søviknes, Frp: 2016-2018
  • Kjell-Børge Freiberg, Frp: 2018-2019
  • Sylvi Listhaug, Frp: 2019-2020
  • Tina Bru, H: 2020-

Som listen fra Wikipedia viser, regjerte Senterpartiet i departementet fra 2005 til 2013, mens Fremskrittspartiet hadde ansvaret fra 2013-2020. De fatale oppkjøpene ble gjort under den rødgrønne regjeringen, mens den kritikkverdige forretningsdriften fikk utvikle seg videre under den borgerlige regjeringen.

Men Nettavisen var ikke alene, også Finansavisen pirket borti glansbildet til Helge Lund i USA. I 2014 hadde avisen en stor artikkel om investeringene, og der ble professor Øystein Noreng intervjuet. BI-professoren satte allerede da ord på det som nå fremstår som et stort problem: Det er Statoil som instruerer olje- og energidepartementet, og ikke motsatt.

Hva er fellesnevneren for alle store skandaler i norsk økonomi? Nesten samtlige har skjedd i selskaper som er helt eller delvis statseide: Telenor, Hydro, Yara, Statoil. Det har vært en serie saker om korrupsjon og milliardtap.

De statskontrollerte selskapen har vært involvert i korrupsjonssaker i Iran, Angola, Sveits og India, og millioner har rullet i Libya og Nigeria, for bare å nevne noen av de mange sakene.

En annen fellesnevner: Staten som eier var helt fraværende da skandalene skjedde, og statlig eierskap blir aldri noe mer enn ideologiske festtaler. Selskaper som er dominert av en eier og eierrepresentanter som ikke har fem øre personlig investert blir lett drivende for vær og vind - eller rettere; de blir administrasjonsstyrt uten effektive kontrollorganer.

Det siste vi trenger etter nok et tilfelle av dårlig statsstyring er mer statsstyring. Ni statsråder har kunnet ha kontroll over Statoil/Equinor siden 2005. Men som den varslede katastrofen i USA er bevis på; ingen av dem har hatt kontroll eller tatt styring.

Men støyen når de store høyder i det politiske liv, er det verdt å reflektere over at staten i hele denne perioden har hatt 67 prosent av aksjene. Regjeringen har hatt reell makt til å velge styre og ansette toppsjefer.

Kontrollen har tilsynelatende bestått i å lukke øynene etterhvert som milliardtapene i USA galopperte, for nå - plutselig - å bli bekymret. Equinors milliardtap i USA er historien om en grundig varslet milliardskandale, og et politisk miljø som ikke forstod hva som skjedde og reagerte da det var for sent.

PS! Hva mener du? Er du overrasket over at Equinor har milliardtap i USA, eller er dette noe du har vært klar over i en årrekke? Og hva burde politikerne gjort? Skriv et leserbrev!