*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Er du bekymret for klima og dyr strøm? Her er noen gode nyheter i høstmørket

 

STRØMPRIS I VÆRET: Ekstremvær og kutt i kullproduksjonen kan gi høyere energipriser. Men Norge har en joker i ermet. Foto: Simon Oldani (NVE)

Strømprisene vil øke og gå som en berg- og dalbane. Likevel er dette gode nyheter.

I verste fall kan prisen på elektrisitet øke med rundt 20 prosent de neste tiårene, viser en prisfremskrivning som NVE har offentliggjort i dag.

Hvordan kan det ha seg at Norge har dyr elektrisitet samtidig som vi har tilnærmet gratis tilgang til miljøvennlig, fornybar vannkraft?

Svaret er at vi er en del av det europeiske kraftmarkedet, og at miljøtiltak i EU også smitter over på norske priser.

- De norske kraftprisene har steget mye de siste årene. Det er flere grunner til prisoppgangen, men den viktigste årsaken er høyere pris på utslipp innenfor det europeiske kvotesystemet, er konklusjonen i den nye analysen.

Les hele her: NVE-rapport: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2019-2040

Klikk på bildet for å forstørre.  

USIKKERHET: Prisen på strøm har variert, og vil fortsette å gå i bølgedaler. I verste fall risikerer vi en strømpris som er runddt 20 prosent høyere i årene som kommer. Foto: Langsiktig kraftmarkedsanalyse (NVE Rapport)

Sett med klimaøyne, er utviklingen nå svært positiv. NVE tror at kullkraft er borte fra Europa før 2030, og at sol og vind vil ta over.

Sett med kraftforbrukernes øyne, er ikke bildet like positivt. En omlegging til mer miljøvennlig produksjon vil koste penger i form av økte kraftpriser.

Men Norge har en joker: På grunn av planer om storstilte utbygginger vil kraftproduksjonen i Norden øke med 100 Twh frem mot 2040 (dette er nesten like mye som Norge alene produserer i dag).

Det er den omdiskuterte vindkraften som vil ha den største veksten, og NVE mener at lavere utbyggingskostnader nå gjør vindkraft konkurransedyktig uten subsidier i mange land.

I Europa ellers er analysen at økte priser på CO2-utslipp vil presse kullkraft ut av markedet, og isolert sett gi høyere kraftpris også i Norge. Men desto høyere CO2-avgiften blir, deste mindre kullkraft - og også mindre effekt på kraftprisen, siden man da har andre kilder.

Både Sverige og Danmark har mål om 100 prosent fornybar kraftproduksjon i 2040, mens Finland sikter på 2035. Dette er gode nyheter både for forbrukerne og for miljøet:

«Innen 2040 vil det, ifølge energi- og klimaplanene til de nordiske landene, bli bygget ut mer ny kraftproduksjon i Norden enn det som planlegges å bli lagt ned. Det kan gi en økning av total kraftproduksjon i Norden fra omtrent 420 TWh i 2019 til i overkant av 510 TWh i 2040. Mesteparten av dette kommer fra vindkraft, men vannkraft vil fortsatt være den dominerende produksjonsteknologien totalt i Norden. Kjernekraft gir det nest største bidraget til kraftproduksjonen i Norden i dag, men i 2040 ventes vindkraftproduksjonen å bidra med vesentlig mer produksjon enn kjernekraften».

Klikk på bildet for å forstørre.  

KURVEN GRETE THUNBERG BURDE LIKE: Hvis analysen slår til, vil CO2-utslippene stupe mens andelen fornybar energi vil stige kraftig. Foto: NVE

Så da skulle man kanskje trodd at elektrisiteten både blir billig og miljøvennlig?

Vel, forbruket vil også øke fra 380 til 450 TWh. Tenk elbiler, datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

Likevel: Produksjonen øker med 90 TWh, mens forbruket øker med 70 Twh. Det skulle isolert sett tilsi lavere priser, men her kommer eksporten og importen inn og forstyrrer bildet, selv om Norden - i et normalår - vil ha doblet sitt kraftoverskudd til 58 terrawattimer (TWh) frem mot 2040.

Selvsagt er det stor usikkerhet i 20 års fremskrivninger, og NVE-ekspertene tør ikke si noe sikrere enn at elektrisitetsprisen i Norge vil variarer mellom 28 og 51 øre per kilowattime (mot cirka 40 øre nå). Dette er likevel en lav pris å betale hvis belønningen er at vi blir kvitt kullkraft over hele Europa.

PS! Hva mener du? Er du villig til å betale noe mer for strømmen hvis det betyr at vi blir kvitt forurensenede kullkraft? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag