Tirsdag morgen legger Solberg-regjeringen frem statsbudsjettet for 2022. Det blir det siste regjeringen gjør - allerede denne uken er det duket for et regjeringsskifte, om ikke noe veldig uventet skulle skje.
Budsjettet som legges fram vil kunne endres av den nye regjeringen etter stortingsbehandling:
- Ved regjeringsbytte etter valg vil den nye regjeringen legge frem en tilleggsproposisjon for Stortinget med forslag til omprioriteringer på budsjettet. En slik proposisjon kan vi vente oss blir lagt frem i første halvdel av november, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB til Nettavisen Økonomi.
Les også: Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over
Bred enighet
Ifølge Aamdal er det bred enighet om mesteparten av budsjettet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet SP og dagens regjeringspartier.
- Men det blir justeringer?
- Justeringene handler om å løfte frem profilering av politikken. Solberg-regjeringen står overfor valget om å prioritere særlige «Høyre»-saker, som gjør det lett for en AP/SP-regjering å endre.
- Alternativt kan Solberg-regjeringen lene seg mer mot venstresiden. Da blir det vanskeligere for den nye regjeringen å profilere seg ytterligere, svarer Aamdal.
Les også: Forventer at Senterpartiet redder sykehus: - Blir veldig skuffet
Oppfylt løftet
Han trekker frem ett eksempel: Solberg-regjeringen kan fjerne formuesskatten nå. Da har de oppfylt valgløftet fra forrige valg. Men Arbeiderpartiet har gått til valg på å øke formuesskatten.
- En AP/SP-regjering kan enkelt videreføre dagens ordning eller til og med øke formuesskatten noe. Dermed kan de få mer inntekter som kan brukes på andre viktige saker, sier Aamdal.
Alternativet til Solberg er å øke formuesskatten litt, særlig for de rikeste. Det svekker handlingsrommet for en ny regjering.
- Skal de øke formuesskatten enda mer for de rikeste, med fare for utflagging av kapital? Eller skal de øke formuesskatten for mildere inntekter?
- Hvis de ikke gjør noe mer med formuesskatten, må de finne kuttkandidater. Det er nok her spillet i Stortinget vil være, men kanskje ikke på så profilerte saker som formuesskatt, tror Aamdal.
Les også: Hamrer løs på rikingliste: – Enorm og uholdbar makt
Innstramming
Så er det selve pengebruken, de offentlige utgiftene må ned. Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) har varslet en betydelig innstramming neste år. Samfunnet gjenåpnes etter koronapandemien, så vi må tilbake til handlingsregelen.
Det betyr et uttak inntil 3 prosent av Oljefondet, som for tiden er på snaue 11.500 milliarder kroner. Med dagens verdier tilsvarer det 345 milliarder kroner over statsbudsjettet, mens pengebruken i år er på over 400 milliarder.
- Vi har anslått at Solberg-regjeringen vil legge frem et budsjettforslag der det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 3 prosent av Oljefondet for neste år.
- Det bør ikke være så vanskelig, ettersom merbruken i år knytter seg til særskilte pandemiutgifter og lave inntekter under pandemien, sier Aamdal.
Mange milliarder
Neste års budsjett vil derfor være et mer normalt budsjett. En utfordring er imidlertid knyttet til anslaget på størrelsen av Oljefondet. Fondet har krympet i verdi i takt med en sterkere krone, ettersom fondets midler er plassert i utlandet. I tillegg har børsutviklingen vært svak.
- Nå er fondet under 11.500 milliarder kroner, men bare for litt siden, i sluttspurten på budsjettarbeidet, var fondet på nærmere 12.000 milliarder.
- Forskjellen utgjør 16 milliarder kroner i oljepengebruk. Dersom budsjettet var basert på 12.000 milliarder og 3 prosent, tilsvarer det 3,1 prosent av en fondsverdi på 11.500 milliarder, sier Aamdal.
Økte skatter
Seniorøkonomen tror budsjettunderskuddet blir lite endret av den nye regjeringen.
- Det er mulig at utgiftene vil øke noe, men da finansiert med økte skatter eller avgifter.
Han sier det er ikke vanskelig å justere på skattesatsene. Det som er mer tidkrevende, vil være mer omfattende endringer i skattesystemet. Men slike store endringer er det tradisjon for å gjøre i tråd med et bredt flertall i Stortinget, og ikke som en del av en budsjettbehandling.
- Det er sjelden Stortinget vil endre nivået på bruken av oljepenger vesentlig hvis ikke de økonomiske utsiktene endres markert i løpet av budsjettbehandlingen. Diskusjonen i Stortinget vil heller dreie seg om sammensetningen av inntekter og utgifter.
Les også: Oljefondet nærmer seg 12.000 milliarder: - Vi blir rike og feite
Økt utbytte
- Hvis noen utgiftsområder skal prioriteres, må det kuttes andre steder eller at skatte- og avgiftsinntektene økes. En mulighet kan også være å øke utbyttene fra statseide selskaper ytterligere, sier Aamdal.
- Hva med kronekursen, kan det komme noen utslag her?
- Nei, normalt har budsjettet liten effekt på kronekursen, og jeg tror ikke det vil bli særlig stort utslag denne gangen heller, svarer Aamdal.
Budsjettet vedtas normalt sent i desember eller tidlig i desember, men Aamdal sier det kan komme avgjørelser også sent i desember. En regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil være en mindretallsregjering, men vil ha støtte fra venstresiden i Stortinget.
SV er jokeren
- Hvor avgjørende blir denne støtten?
- Måten regjeringen settes inn på, kan ha en viss betydning for hvor forpliktet SV vil være til å støtte et nytt budsjettforslag. Selv om det forhandles og fattes vedtak for de enkelte budsjettområdene, skal det også fattes et vedtak for hele budsjettet.
- Den nye regjeringen kan derfor ikke søke vekslende flertall for de enkelte budsjettsakene, men må finne noen som støtter et samlet fremforhandlet budsjett. Her vil den søke støtte fra SV, svarer Aamdal.
Parallelt med arbeidet om å lage et nytt budsjettforslag vil finanskomiteen behandle Solberg-regjeringens forslag. Det kan ifølge Aamdal gi den nye regjeringen gode innspill til hvordan den kan få støtte til et nytt budsjett.