Alt gikk så bra. Europa bygget ut stadig mer fornybar energi. Bruken av kullkraftverk ble trappet ned. CO2-utslippene fra kraftproduksjon gikk den rette veien. En grønnere fremtid lå foran oss.

I Tyskland kunne De Grønne endelig få gjennom at man skulle stenge den den forhatte - men utslippsfrie - kjernekraftproduksjonen. Det samme hadde man påbegynt i Sverige. Og planene var like i mange land.

Billig naturgass som har halvparten av CO2-utslippene til kullkraft skulle sørge for at det ble produsert nok strøm når vind- og solkraften sviktet.

Les også

De egentlig årsakene til at strømregningen din er rekordhøy: – Det er det som er problemet

Og mye mer billig gass skulle det bli: En ny gassrørledning mellom Tyskland og Russland til rundt 100 milliarder kroner skulle sikre at tyske husholdninger og tysk industri skulle få så mye energi som de klarte å bruke.


Helt avhengige

USAs president Donald Trump forsøkte i sin tid som president gjentatte ganger å advare Tyskland om at de ikke måtte finne på å gjøre seg avhengige av russisk energi. Det ble møtt med latterliggjøring.

Men så var det noe som begynte å skurre. Godkjenningen av den nye rørledningen ble utsatt flere ganger gjennom høsten og vinteren.

Samtidig var det tegn til at eksporten falt i de eksisterende rørene. Europa slet med å fylle opp gasslagrene før vinteren. Europeiske gasslagre hadde aldri vært så lave ved inngangen til vinteren.

Les også

Professor mener dette bildet viser den viktigste årsaken til skyhøye strømpriser

Det hjalp ikke på at det på verdensmarkedet var ekstrem etterspørsel etter flytende naturgass (LNG). Dermed begynte gassprisene å stige. Mye. Det gjorde at produksjon av strøm fra gass ble dyrere.

Og siden strømprisen styres av den dyreste nødvendige produksjonen til enhver tid, ble all strøm dyr. Også den som ble produsert i Norge.

Les også

Alarmrapport fra NVE og Statnett: – Det skaper økt usikkerhet

Trodde det var midlertidig

I Norge var analysen at dette var et midlertidig problem, og at prisene skulle normalisere seg.

– Gjengs oppfatning i markedet var at dette skyldtes et geopolitisk spill om å få North Stream 2 godkjent, og hele markedet trodde gassprisen ville normalisere seg. Oppgangen i gass medførte økt kraftpris, og ettersom vi hadde mye vann på lager produserte vi mer enn normalt hele høsten, fortalte Statkrafts pressekontakt Lars Martin Günther til bransjenettstedet Europower i oktober i år.

I praksis innebar dette at de blant annet tappet ned Norges største vannmagasin Blåsjø:

– Siste halvår av 2021 ble som kjent svært tørr, spesielt i Sør-Norge. Derfor brukte vi fleksibiliteten i våre flerårsmagasiner til å produsere relativt mye denne høsten, fortalte han.

Før jul var det klart at prisene var så høye at en egen «strømstøtteordning» måtte innføres for ikke å knuse økonomien til et Norge som er mye mer avhengig av strøm enn andre land i Europa.

Les også

Norge skriker etter mer kraft: Her er regnestykket som ikke går opp

Så kom vinteren

Vinteren 2022 skulle vise seg å bli spesiell. I Nord-Norge var det enorme mengder med snø, mens i Sør-Norge var det veldig lite snø.

NVE meldte det samme på nynorsk uke etter uke: «Det er store regionale forskjellar i snømengd, med jamt over mindre snø enn normalen over store deler av Aust-Noreg».

Samtidig viste det seg at det ikke bare var et spill om Nord Stream 2. I februar brøt det ut krig i Europa. Tyskland gjorde det raskt klart at Nord Stream 2 ikke ville bli godkjent. EU sanksjonerte alt de kunne av russiske varer, bortsett fra gass. De klarte seg ikke uten den. Spørsmålet ble i stedet om Russland ønsket å levere gassen.

Det var gode og dårlige nyheter på fronten fortløpende. Prisene varierte voldsomt, men det gikk ganske greit gjennom vinteren.

Panikk

Da snøen smeltet i Midt- og Nord-Norge rant vannkraftmagasinene over, og det ble historisk lave priser i den nordre halvdelen av Norge.

I Sør-Norge var det derimot historisk lite vann i kraftmagasinene selv etter at snøen var smeltet. En uke etter den første vanlige 17. maiferingen etter pandemien, advarte Statnett offisielt om at de var bekymret for at det kunne bli strømrasjonering i Norge.


De trodde at det ville føre til at vannkraftprodusentene ville spare på vannet.

I stedet gikk eksporten opp. Samtidig som regnet holdt seg unna.

Full eksport tross vannmangel: Nå har Statnett slått alarm

Samtidig gikk prisene på gass fullstendig amok. Russland begrenset, og etter hvert stengte den eksisterende gassrørledningen Nord Stream 1 til Tyskland.

Europa gjorde alt de kunne for å fylle opp gasslagrene før vinteren. Å få til dette ble altoverskyggende. Den norske regjeringen stanset umiddelbart en lovlig streik i oljenæringen «med hensyn til energikrisen og den geopolitiske situasjonen». En slik begrunnelse har aldri blitt brukt før.

– Det er uforsvarlig å la gassproduksjonen stoppe opp i et så stort omfang som denne streiken de neste dagene anslås å medføre. Produksjonstallene faller dramatisk, og dette er meget kritisk i en situasjon hvor EU og Storbritannina er helt avhengig av energisamarbeidet med Norge, argumenterte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen med 5. juli.

Viljen til å betale dyrt for strøm, fulgte viljen til å betale dyrt for gass. Før krisen kostet gass under 20 euro. I midten av juni kostet gassen under 100 euro. 26. august var den økt til 345 euro.

29. august passerte strømprisen på sørvest-landet 10 kroner på det dyreste. Dagen etter ble det satt prisrekord i hele Sør-Norge.

Det hjalp ikke nevneverdig på at Frankrike hadde enorme problemer med sin kjernekraft, og at det kunne se ut til at Frankrike i vinter ville være avhengig av import, i stedet for å eksportere strøm. Samtidig ble det klart at Sveriges nest største kjernekraftreaktor ikke ville være i drift i vinter etter uventede problemer.

Ville sette halen på grisen

På dette tidspunktet hadde regjeringen fått nok. De påla vannkraftprodusentene å ukentlig vise frem hvor mye strøm de produserte fra vann som de kunne spart til vinteren.

Det var ikke et tiltak der produsentene ble tvunget til å endre strategi. Men: Skulle det bli strømrasjonering til vinteren ville man raskt kunne bruke tallene til å spørre om produsentene faktisk fulgte «formålsparagrafen» i Energiloven:

«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

For hver kWh som en risikerte å måtte rasjonere, kunne man peke på at «dette solgte dere ut av landet i høst».

Det virket. Strømeksporten fikk en bråstans. Norske priser la seg over europeiske. Strømmen begynte å flyte mot Sør-Norge. Samtidig trodde markedet at strømprisen i vinter kunne bli rundt 8-9 kroner.

I slutten av september ble det også klart at flyten av gass fra Russland til Tyskland ikke ville komme igang igjen, selv om alle ønsket det: Rørledningen Nord Stream 1 eksploderte på flere punkter.

Heldigvis for Norge ble høsten historisk våt. Sør-Norge badet i regn i uke etter uke. Frykten for rasjonering forsvant med regnvannet. Det samme gjorde den relaterte frykten for at Oslo skulle gå tom for drikkevann.

Etter at det ble et faktum, er strømeksporten til Europa igjen i gang.

Les også: Derfor er strømprisen høy, selv om magasinene er fulle

Hva skjer nå?

Koblingen til europeiske markedet gjør likevel at prisnivået i Norge ligger svært nær våre naboland. Det nivået er så høyt at industrien begynner å få kalde føtter.

Tidligere i høst meldte for eksempel Hydro at de trappet ned produksjonen grunnet høye strømpriser. Nylig gjorde Elkem det samme. I Tyskland er fundamental storindustri i ferd med å pakke sakene.

Hva fremtiden bringer er det ingen som vet.

Dagbladet kunne kort tid før jul melde at regjeringen jobber med mulige tiltak som vil løsrive de norske strømprisene fra våre naboland.