*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Et plantebasert kosthold er det mest bærekraftige

Kritisk til landbruksforskere:

Kyr beiter på et jorde.

Illustrasjonsbilde. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

I Nettavisen påstår to forskere fra Skottland at «vegansk kosthold er elendig ressursutnyttelse».

Av Marie Henriksen Bogstad, fagmedarbeider vegetarkampanjen, NOAH

Dette strider mot en av de grundigste rapportene om mat og miljø fra universitetsmiljøet i Oxford, og forutsetningen synes å være at dyra spiser mat vi ikke spiser selv.

Bakstreversk og trangsynt

Birger Svihus fra NMBU hiver seg på og hevder at «konsekvensen av omlegging til vegansk kosthold blir at arealet går ut av drift, fordi beite- og dyrkearealet går til spille».

Les også: - Det er åpenbart at vegansk kosthold ikke er mest bærekraftig

NOAH er lei av denne bakstreverske og trangsynte holdningen til hva matproduksjon i Norge kan være.

Kjøttproduksjon, både globalt og lokalt er skyld i enorme tap av naturmangfold, og fører til betydelig med klimagassutslipp. Det er ekstremt dårlig ressursutnyttelse, og utviklingen i husdyrholdet de siste tiårene har ført til dårligere dyrevelferd, økt behov for energikrevende fôr og et ekstremt høyt kjøttforbruk.

Husdyra spiser betydelig med mat vi faktisk kan (og bør) spise.

Kjøttproduksjon koster korn

Drøvtyggerne er de husdyrene som spiser mest kraftfôr i det norske husdyrholdet - over 50 prosent. 80-90 prosent av jordbruksarealet vårt går til husdyrhold, og flere år brukes 80 prosent av kornproduksjonen vår til kraftfôr - ikke fordi det ikke kan spises av folk, men fordi vi har en unaturlig høy produksjon av kjøtt. Størsteparten av klimagassutslippene knyttet til mat og landbruk i Norge kommer fra husdyrhold, ifølge Cicero.

Les også (Nettavisen+): I dag må kua Tora slaktes etter at hun startet å hoste blod: – Lei meg, frustrert og forbanna

I dag er det villet politikk at det skal være mest lønnsomt å drive med husdyr, og husdyrsektoren mottar 96 prosent av tilskuddene i jordbruket. I de gode kornområdene er det stor nedgang i korn - og økning i grasproduksjon.

Dette gjør at arealer godt egnet til å produsere menneskemat går ut av drift. I tillegg importerer vi cirka halvparten av kraftfôr-råvarene våre. Importen av soya og andre fôr-råvarer beslaglegger arealer i andre land, og i Brasil går dette hardt utover det artsrike savanneområdet i Mato Grosso - delstaten hvor mesteparten av den «norske» soyaen kommer ifra.

Press på dyre-velferden

Det trekkes frem at det ved fôr-innovasjon, og mer effektiv fôr-utnyttelse, er mulig å redusere klimagassutslipp fra kua. Ved for eksempel å avle frem produktive dyr som produserer mest mulig - med færrest mulig innsatsmidler.

Dette legger derimot betydelig press på dyre-velferden, og det er nettopp slike strukturendringer som er mye av grunnen til at beitearealer går ut av drift.

Beiteandelen generelt har gått kraftig ned - fra 35 prosent i 1950 til 10 prosent i 2013, i takt med økningen i kjøttproduksjon og kjøttforbruk. Siden etterkrigstiden har det skjedd en enorm struktur-rasjonalisering i norsk landbruk, og produktiviteten har vokst betraktelig.

Les også (Nettavisen+): Sprøytet ihjel kornavling til en million kroner: – Slurvete av meg, sier Toten-bonden

Yter mer - krever mer

Dyrene yter mer, men krever også mer energi- og proteinrikt fôr (kraftfôr). Dette betyr også at drøvtyggerne beiter mer selektivt og er mindre aktive - de er tyngre og mindre rustet til å klare seg i utmark. Man driver heller ikke med slått i utmarka slik man gjorde før, som også er noe av grunnen til at «landet gror igjen».

Svihus skryter hemningsløst av mulighetene for innovasjon i dyrefôr.

Da er det forunderlig at han ikke også klarer å se mulighetene for innovasjon i utvikling av plantebaserte matvarer basert på norske ressurser, som for eksempel bygg.

Videre mener Svihus at vi ikke har klimatiske forhold til å produsere belgvekster i Norge, noe hans NMBU-kolleger i prosjektet «Food Pro Future» garantert er uenige i.

De ser på mulighetene for økt produksjon av belgvekster til menneskemat i Norge, og har funnet ut at - om vi velger å følge EAT-kostholdet - så kan vi være tilnærmet selvforsynt på proteinvekster.

Belgvekster og erter egner seg for Norge

Belgvekster som åkerbønner og erter egner seg godt i norske forhold, og kan passe fint inn i vekstskifte med korn. Prosjektet forsker også på utvikling av innovative vegetarprodukter basert på ulike norske råvarer. I tillegg kan vi produsere både hasselnøtter, valnøtter, kastanjer og mandler i Norge.

Vi er nødt til å slutte å lure oss selv til å tro at vi ikke kan produsere noe annet enn kjøtt her til lands.

Les også: Bønder i hardt vær

Ifølge Nord universitet kan vi faktisk øke den norske selvforsyningsgraden opp til hele 80 prosent ved en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene.

Vi glemmer også at ville beitedyr også kan pleie kulturlandskapet. Men da er vi nødt til å legge nærings- og jaktinteresser til side i forvaltningen. Det er heller ingen krise om noe av beitemarka gror igjen når vi på jordkloden er 60 prosent husdyr, 36 prosent mennesker og fire prosent ville dyr målt i biomasse.

Norge har utrolig gode forhold for vill natur, og vi bør derfor ikke ha noe imot å legge til rette for det.

Både de skotske forskerne og Svihus tror tydeligvis at naturen er en del av et nullsum-spill, og ignorerer at vi i dagens naturkrise er nødt til å restaurere mer (vill) natur. Vi må rett og slett legge mindre press på og bruke færre naturressurser.

Les også: Bollestad: - Avlingene handler ikke bare om politikk, men også om Vårherre

Skog er viktig

Skogplanting er et ekstremt godt miljøtiltak fordi det binder karbon, og avfallsstoff kan vi for eksempel bruke til biodrivstoff. Ifølge IPCCs landrapport er dette nettopp en løsning - reduksjon i kjøttforbruk som frigjør areal som man eventuelt kan bruke til skog og/eller produksjon av råvarer til biodrivstoff.

Vi må frigjøre oss fra bakstreverske holdninger om at landbruk må og skal være basert på dyr - plantebasert landbruk gir både mer bærekraftig matproduksjon og bedre plass til vill natur.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag