EU intensiverer arbeidet for å begrense bruken av plast og har nylig kommet med et forslag som vil endre folks handlevaner kraftig, også i Norge. Her i landet bruker vi i snitt 135 plastbæreposer i året og det nye kravet er altså maks 40 poser.
Tips gjerne Nettavisen om dagligvare-saker
– Det er ingen stor debatt i EU om dette kravet, så vi forventer at det blir vedtatt, sier Cecilie Lind. Hun leder Handelens miljøfond som organiserer de fleste butikker og kjeder som bruker plastposer, som for eksempel de store dagligvarekjedene.
Forslaget er utformet som en forordning og er et sterkere pålegg enn et direktiv. Det betyr at Norge ikke har muligheter til å gjøre lokale tilpasninger. Forordningen innebære at man i Norge må sørge for at plastposebruken ikke overstiger 40 poser per person i gjennomsnitt.
– Vi har bare to år på oss. Vi forventer at de foreslåtte EU-reglene blir vedtatt og vil gjelde fra 2025, sier Lind.
Se lenger ned hvilket plastprodukt som skal erstatte plastbæreposene
Plastpose-trøbbel for Rema, Kiwi og Extra: – Nå kommer krav om straff
Folk kommer til å bli sure
– Jeg tror en del folk kommer til å bli sure. Det går bra for meg med 40 poser i året, men det er nok en del som ikke liker at EU skal tre dette nedover hodet på oss, sier butikkunde Jesper Solomon (22).
Anne Sofie Solberg (33) er også på handletur.
– Jeg synes det er bra at man jobber for å bruke mindre plast, men jeg er usikker på hva jeg synes om at EU skal bestemme hvor mange poser vi skal få bruke, sier Anne Sofie Solberg (33).
Firkanta at EU skal bestemme
Siv Mossleth er stortingsrepresentant for Senterpartiet er usikker på nødvendigheten av å innføre en maksgrense på 40 poser per person i Norge.
– Som strandrydder i nord har jeg ikke funnet mange plastposer. Jeg tror ikke det er mange plastposer på avveie i Norge. Det høres firkanta ut at EU skal bestemme hvor mange plastposer vi skal bruke, sier Mossleth.
Mossleth peker også på at mange i Norge bruker plastposen som avfallspose.
– Hvis jeg ikke skal bruke bæreposen som avfallspose må jeg bruke en annen pose i stedet. Da er jeg usikker på viktigheten av å ha maksgrense på 40 poser i Norge.
Selv om hun er skeptisk til EU-kravet mener Mossleth det er viktig med internasjonalt samarbeid for å redusere bruken av plast som er et stort globalt problem.
Plastnett mest miljøvennlig
Papirposer og handlenett i bomull kom ikke særlig godt ut i en stor studie fra 2021, gjennomført av forskningsinstituttet Norsus, og støttet av Handelens Miljøfond. Den viset at man må bruke handlenett i bomull 68 ganger før det er like bra for miljøet som å bruke plastbæreposen.
Litt overraskende, kanskje, var det at et annet plastprodukt danker ut plastbæreposen som mest miljøvennlig.
– Det beste alternativet for miljøet totalt sett er handlenett av polyester og nylon, og å bruke avfallsposer på rull, sier Cecilie Lind.
Avfallsposene på rull veier nemlig bare halvparten av hva en plastbærepose gjør, og sparer dermed både plast og transport. Etter å ha brukt polyesternett og tynne avfallsposer kun fem ganger er dette det bedre enn plastbæreposen.
Vedum med kraftig advarsel til Kiwi, Rema og Coop
Lang vei å gå
Norge ligger langt bak i arbeidet med å kutte i plastbruken. I fjor brukte vi i snitt 135 poser per person. Det et er en nedgang på kun 30 poser over de siste sju årene. Det betyr at vi må kutte 95 poser hver i snitt over de neste to årene.
– Vi kommer til å snu alle steiner og blant annet se på pant på handlenett og abonnement der du kan levere inn nett om de blir skitne eller skadet, sier Cecilie Lind.
I Sverige ble det innført en statlig avgift på tre kroner per pose som har ført til at prisen i butikk nå ligger på fem til sju kroner. Foreløpig har man i Norge valgt å holde fast på den frivillige avgiften på en kroner per pose som går til Handelens miljøfond. Samtidig er butikkjedene i gang med rabattordninger og lotteri for å friste kundene til å gå over til handlenett.
– Du og jeg må endre vanene våre, huske å ha et nett i sekken, et i bilen. Og vi gjorde jo dette før, vi har ikke alltid brukt plastposer. Og venne oss til avfallsposer på rull, som mange enda ikke er kjent med, sier Cecilie Lind.
Dette er Handelens Miljøfond
Handelens Miljøfond ble stiftet i november 2017, og ble etablert som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Direktivet krever at landene enten har et reduksjonsmål, eller at det tas betalt for alle plastbæreposer over disk.
Til nå har fondet delt ut over 600 millioner til 500 prosjekter over hele landet. Prosjektene strekker seg fra alt fra strandrydding, mindre bruk av plast, ombruk og gjenvinning. For eksempel har vi gitt midler til å bytte ut spylervæskekanner med direkte påfylling på bilen fra tank og bytte ut blomsterpotter i plast med potter i ull som ikke kan brukes til klær.