*Nettavisen* Økonomi.

Få kjenner de økonomiske krisene som den norske eksperten. Han har aldri sett maken til det som skjer nå

Sosialøkonom og historiker Einar Lie tror Norge kommer gjennom problemene nå uten veldig høy arbeidsledighet, som ofte følger av økonomiske kriser.

Sosialøkonom og historiker Einar Lie tror Norge kommer gjennom problemene nå uten veldig høy arbeidsledighet, som ofte følger av økonomiske kriser. Foto: Getty og UIO

Koronakrisen vi nå opplever kan ikke sammenliknes med noen tidligere økonomiske kriser, mener en av Norges mest ledende historieprofessorer.

Einar Lie (se faktaramme nedenfor) er professor i historie ved Universitetet i Oslo og en ledende forsker innenfor nyere norsk økonomisk historie.

Lie har derfor studert mange økonomiske kriser opp gjennom århundrene. Han peker omgående på at den viktigste forskjellen fra tidligere kriser, er at koronakrisen vi for tiden opplever ikke har opphav i økonomien.

Les også: Koronatiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene

- De fleste krisene vi har hatt opp gjennom årene kommer fra økonomiske brudd som gjerne har opphav i det finansielle systemet, sier Lie til Nettavisen Økonomi.

Han trekker frem det store børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen på begynnelsen av 30-tallet.

Vi hadde det internasjonale børskrakket i oktober 1987, som raskt gikk over, og her hjemme hadde vi bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet og den internasjonale finanskrisen for drøyt ti år siden (se faktaramme lenger ned i saken).

Fakta

Einar Lie

Fellesnevner

- Slik var det også med de økonomiske krisene på 1700- og 1800-tallet, det var en klar fellesnevner. Denne gangen har vi en epidemi som får effekter fordi folk blir syke og noen dør. Men det er tiltakene i form av nedstengninger og avstengninger som skaper krise, og det har vi aldri hatt før, sier Lie, og fortsetter:

- Vi hadde spanskesyken i 1918-19 som varte inn i 1920, men den var rent epidemisk. Tiltakene som ble satt inn i forbindelse med spanskesyken, ble borte i vanlig økonomisk historie og faller inn som noe marginalt.

Det er spesielt vanskelig å anslå hva virkningene og ringvirkningene av denne krisen vil bli. Og det nærmeste vi kommer av likheter med tidligere kriser, er det som Norges mest kjente økonomiprofessor Ragnar Frisch omtalte som krisemekanismene på 30-tallet.

Les også: Massiv rykteflom i finansmarkedet - nå bekrefter Gjelsten at det er han de snakker om

Fenomen

Nobelprisvinnende Frisch beskrev ringvirkningene som innkapslingsfenomenet.

- Dette fenomenet forklarer at de som mistet arbeidet, forbruker mindre, men de som beholdt jobben, forbrukte også mindre. De sparte mer penger for å klare seg i dårligere økonomiske tider. En liknende innkapsling er der også i dag, sier Lie, og konkretiserer:

- Jeg har venner som driver i byggebransjen. Det er mange offentlige bygg som skoler og barnehager som trenger oppussing. Det hadde vært perfekt å gjøre nå som byggene står tomme. Problemet er at de som skal levere arbeid og tjenester, er ansatte som er hjemme med barn.

Han tilføyer at vi ser ringvirkningene av at mye stenges ned og sekundæreffektene av at folk blir sittende hjemme og har hjemmekontor.

- Disse effektene er veldig store, men vi har ikke mye erfaringer med dette.

30-tallet verst

- Hvilken annen økonomisk krise i Norge er den mest alvorlige vi har vært oppe i?
- Krisen på 30-tallet var den alvorligste, med høy arbeidsledighet og stort produksjonsfall. Etter andre verdenskrig vil jeg nok si oljeprisfallet i 1986 med det påfølgende børsfallet i 1987. Regjeringen strammet inn i pengebruken, og så fikk vi bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.

- Underliggende fikk vi en økt arbeidsledighet, samtidig som det var et sterkt driv for å øke produktiviteten og effektiviteten. Men bankkrisen ble løst ekstremt effektivt, der bankaksjonærene måtte ta tap, som de skulle, men ellers med små forstyrrelser i systemet.

- Men kan du i det hele tatt komme på noen kriser her hjemme som minner om denne?
- Nei, ikke etter krigen.

Les også: Holder tilbake viktig korona-informasjon

Mindre konsekvenser

Ser vi på kriser de drøye seneste 20 årene, var Asiakrisen i 1997 og finanskrisen i 2008/09 i stor grad internasjonale kriser.

- Finanskrisen her hjemme passerte oss i stor grad uten annet enn regionale og bransjemessige konsekvenser. Og under finanskrisen fikk vi skyhøye priser på vårt dominerende eksportprodukt olje, minner Lie om.

Ved å se på økonomien som helhet tror Lie Norge vil komme gjennom krisen uten høy ledighet og det vi ellers forbinder med kriser. Staten har store finansielle muskler, og den politiske viljen til å finne løsninger er sterk.

- Men jeg tenker mye på de underliggende trendene i norsk økonomi, som fallende produktivitet, vekst i offentlig sektor, svakere kronekurs og større avhengighet av oljen som motor i økonomien. Dette er langsiktige bekymringsfulle trender.

Fakta

Krisene

Ikke reversert

- Tiltak som brukes mot denne krisen står i fare for å forsterke disse effektene. Etter finanskrisen økte den offentlige pengebruken kraftig. Disse tiltakene er egentlig ikke reversert, det er lærdommene etter finanskrisen. De offentlige utgiftene har derimot økt jevnt og kraftig, sier professoren.

Et slående trekk med pakkene som nå kommer, er den brede politiske enigheten. De største partiene er enige om mesteparten av det som legges frem.

- Det er viktig å ha et bredest mulig grunnlag for krisetiltak, og norsk politikk har i stor grad vært preget av konsensus. Det er en fordel også under krisetiltak, men svakheten er at tiltakene da kan bli mindre presise. Mange partier vil ha spesielle tiltak, som kan gå ut over kvaliteten, kommenterer Lie.

Tar fra fremtiden

- Hvem må til syvende og sist ta regningen for krisepakkene regjeringen å kommer med?
- Regningen må vel tas fra offentlige finanser og oljefondet, og sånn sett fremtiden. Den kan også belaste økonomiens evne til å gi omstilling og vekst på lang sikt. Men det er vanskelig for oss nå å peke på grupper i samfunnet som må ta regningen på lang sikt.

En måte å forskyve offentlige utgifter på er å forsere statlige investeringer. Lie er imidlertid usikker på om et slikt tiltak vil treffe helt.

- Dette er ingen vanlig konjunkturkrise. Vi kan håpe at ting vender tilbake til normalen, men det er ikke gitt at vi går tilbake til samme normalen. Finanskrisen i 2008/09 viste som sagt at det var vanskelig reversere en del tiltak, sier Lie.

Sissener med brannfakkel: Slik vil han redde aksjemarkedet

Bekymringsfullt

Han gjentar at Norge fra tidligere sliter med lavere produktivitetsvekst, svak kronekurs og en svak sysselsettingsandel. Den offentlige andelen av etterspørselen har økt de seneste årene, og offentlige utgifter utgjør bortimot 60 prosent av den totale verdiskapningen i Fastlands-Norge.

- Dette er trender om er veldig bekymringsfulle, og jeg er bekymret for om de utviklingstrekkene forsterkes etter krisen, sier Lie.

Men om det er ille her, er det enda verre i andre europeiske land, ikke minst for landene sør i Europa.

- Ja, her kommer regningen på kort sikt, og disse landene må kutte i de offentlige utgiftene eller heve skattene. For Europa er dette virkelig dramatisk. Problemet er at pengepolitikken ute ble brukt veldig kraftig etter finanskrisen gjennom vedvarende lave renter. Her er det ikke særlig mye å gå på, sier Lie.

Stygt

Krisen forsterkes ved at mange av de europeiske landene dessuten har en høy gjeld.

- Det vil ikke se bra ut i Italia, og Frankrike er også i en faretruende situasjon. Ja, hele Sør-Europa er i en vanskelig situasjon. Disse landene trenger virkelig ikke denne krisen, og opprydningen blir spennende å se på. Jeg tror det kan bli ganske stygt, advarer professoren.

- Den elementære sammenhengen som følge av krisen er økte offentlige utgifter. Men samtidig blir det et fall i produksjonen og inntektene og et kraftig fall i skatteinntektene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag