Mandag ble regjeringspartiene Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) enige med Sosialistisk Venstreparti (SV) om neste års statsbudsjett.
Enigheten innebærer at CO2-avgiften skal økes med 28 prosent på norsk sokkel og at det ikke blir noen 26. konsesjonsrunde neste år (se faktaboks under).
Det får Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi, til å reagere:
– Vi er helt uenige i utsettelsen av 26. konsesjonsrunde. Vi avholdt landsmøte i forrige uke, og det var med et klart og enstemmig krav om at både de nummererte konsesjonsrundene og TFO-rundene må ligge fast. Til sammen er det disse som er verktøyene for utviklingen av norsk sokkel, sier Alfheim.
Les mer: IEA-toppen med klar beskjed om fornybar energi og norsk gass
Leting etter olje og gass i Norge
Det finnes to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel:
1) Tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO)
Disse lyses ut årlig og omfatter de modne delene av sokkelen. Det vil si de delene av norsk sokkel hvor det har vært olje- og gassvirksomhet i flere tiår, og hvor det allerede finnes eller kommer infrastruktur. TFO-rundene, som ble innført i 2003, sikrer at man kan utnytte infrastrukturen over tid.
2) Nummerert konsesjonsrunder
Her kan selskapene søke om utvinningstillatelse i søkbare arealer som ikke er tilgjengelig i TFO-rundene - i såkalte umodne områder. Disse arealene er mindre utforsket, og innebærer større usikkerhet.
I 2021 fikk sju selskaper tilbud om andeler i totalt fire utvinningstillatelser i Norskehavet og Barentshavet.
Nummererte konsesjonsrunder har blitt gjennomført siden 1965.
Kilde: Oljedirektoratet, Norsk olje og gass.
Krever svar fra regjeringen
LO og tilknyttede forbund bidro med til sammen 42,3 millioner kroner i støtte til Ap, Sp, SV og AUF i valgkampen, ifølge Partifinansiering.no. Industri Energi-leder Alfheim forventer at regjeringen leverer i henhold til egen regjeringsplattform.
– Det må være klinkende klart at dette bare er snakk om en utsettelse, slik Solberg-regjeringen også gjorde da de utsatte den 25. runden. Norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Det står som et eget kapittel i regjeringsplattformen, og da forutsetter vi at regjeringen følger opp og gjennomfører 26. runde i løpet av perioden, sier Alfheim.
Fagforeningen Industri Energi har lenge hatt et uttalt ønske om å kutte støtten til Ap og andre politiske partier, men har ikke fått med seg flertallet i LO-kongressen.
Interesseorganisasjonen for oljeselskaper på norsk sokkel, Norsk olje og gass, er heller ikke imponert over regjeringens grep.
– Vi er bekymret over at 26. runde blir utsatt. Det viktige er at det blir gjort tilgjengelig attraktivt areal for å sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet som også skal bidra til den nye omstillingen. Produksjonen på norsk sokkel vil reduseres mye fremover, og derfor er det behov for å lete etter olje og gass for å hindre en altfor bratt nedgang, sier administrerende direktør Hildegunn Blindheim.
Les mer: Enighet om budsjettet - dette blir endringene
Terje Aasland, parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at partiet ikke kommer til å forhåndsbestemme når 26. konsesjonsrunde kommer.
– Det kommer ikke nye konsesjonsrunder hvert år, og det overhodet ikke noen dramatikk i dette. Jeg skjønner at de er utålmodige, men det er ikke noen endringer i vår oljepolitikk. Vi skal fortsette å utvikle, og ikke avvikle. Norsk sokkel skal være en brobygger inn i en fornybar tilværelse der industrien blir helt avgjørende for blant annet blå hydrogen, flytende havvind og karbonfangst- og lagring, sier Aasland.
Les mer: Høyre reagerer: - Vanlige folk må betale toppskatt
MDG: – Ingen seier for klimaet
Kriss Rokkan Iversen er MDGs fungerende partileder ut 2021, og mener SV skal ha honnør for å ha presset Ap og Sp til innrømmelser i oljepolitikken. Iversen omtaler utsettelsen av 26. konsesjonsrunde som en liten seier, men at det ikke bidrar til en vesentlig retningsforandring.
– I forrige konsesjonsrunde ble det tildelt kun fire lisenser, mens det ble utdelt 61 lisenser i TFO-runden. Det blir med andre ord fortsatt fullt kjør i oljeletingen med dette budsjettet, og det er ingen seier for klimaet, sier Iversen.
Hun mener regjeringen og SV virker å ha glemt naturpolitikk i budsjettet.
– Dette er jo en blåkopi av Ernas Solbergs naturpolitikk, med samme nivå på skogvern som Erna. Her er det ingen avgifter for rasering av naturen, som Ap lovte før valget, og ingen penger til kommunene for at de skal kunne ta bedre vare på naturen sin. Dette er mye svakere enn vi hadde håpet, sier MDGs fungerende partileder.
Arbeiderpartiets Aasland sier at partiets partiprogram gjelder for de neste fire årene, og ikke bare for budsjettåret 2022.
– Vi har sittet i regjeringskontorene i seks uker. Jeg mener vi har mye god naturpolitikk i dette budsjettet, og lover at det kommer mer i fremtiden - som det også står i Hurdalsplattformen, sier Aasland.
Miljøorganisasjonen Greenpeace mener statsbudsjettet har gått fra «skittengrått til bittelitt lysegrønt». Leder Frode Pleym gir SV hele æren for at det ikke blir en 26. konsesjonsrunde i 2022.
– Hverken denne regjeringa eller de foregående er i nærheten av å ha en klima- og miljøprofil. SV skal ha honnør for å ha fått så mye gjennomslag som det var realistisk å forvente fra fossilkameratene i Ap og Sp, men det nitrist at forbedringene måtte kjempes inn i budsjettet, sier Pleym og fortsetter:
– Statsbudsjettet kommer ikke til å kutte nok i 2022 for å være i rute til å nå regjeringens eget mål om 55 prosent kutt innen 2030. Jo lenger vi venter med årlige kutt som monner, jo vanskeligere blir det å nå klimamålet. Vi er derfor spente på den varslede utredningen om en omstillingsavgift og en klimaavtale for utslippskutt.
Arbeiderpartiets Aasland er klar på at det kommer sterkere tiltak for å nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030, men mener regjeringen ligger godt plassert i 2022.
– Jeg er overbevist om at vi i budsjettet for 2022 staker ut riktig retning, sier Aasland.
Les mer: Thomas (21) og Kari (63) jubler etter at politikerne snudde: - Jeg er på gråten
Frp: – Absurd
At CO2-avgiften for oljebransjen økes med 28 prosent, gjør at kostnadene for oljeselskapene øker betydelig, påpeker Hildegunn Blindheim i Norsk olje og gass.
– Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler høyest samlet CO2-pris globalt gjennom CO2-avgift og kvotepris. Når det nå legges opp til en vesentlig økning i CO2-avgiften, er det viktig at de økte inntektene for staten kan gå til målrettede investeringer i hydrogen, fangst- og lagring av CO2, samt havvind.
Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Frank Sve mener regjeringens økte CO2-regning til oljebransjen senker konkurransekraften på sokkelen sammenliknet med andre land.
– Det er absurd å være vitne til at det i en tid der Europa mangler nok naturgass og der Norge stadig setter nye eksportrekorder på gass, er regjeringens svar å styrke russisk energimakt og svekke Norges posisjon som pålitelig gassleverandør tilsvarende, sier Sve.
Arbeiderpartiets Aasland svarer at en forsterket CO2-avgift er det som skal til for at utslippene på norsk sokkel går ned. Han ikke er bekymret for at konkurransekraften skal falle tilsvarende - spesielt ikke i en tid med skyhøye olje- og gasspriser og god inntjening på norsk sokkel.
– Hva med når tidene ikke er så gode som nå?
– Det får være en sterk påminnelse om at CO2-utslipp koster, både i gode og dårlige tider. Jeg har stor tro på at CO2-avgiften kan utgjøre en forskjell for klima og at den vil fungere som en ekstra motivasjon til å kutte utslipp på sokkelen.
Les mer: Fabrikken skulle sikre 2.000 arbeidsplasser i Norge - nå dropper Hydro og Equinor satsingen