*Nettavisen* Økonomi.

Fant smutthull i eget tak

Foto: (TV 2)

Kritikken mot statsrådende sniking i barnehagekøen er fortjent. Ikke fordi de ikke fortjener barnehageplass, men fordi de bevisst har skapt køen de sniker i.

18.07.06 07:41

(NA24-KOMMENTAR): Etter at Dagens Næringsliv skrev om statsrådenes barnehagesniking, har Dagbladet overtatt stafettpinnen og laget en politisk sommerføljetong.

Saken er god, den. Liv og lære har frontkollidert.

Klikk på bildet for å forstørre.

Her er en regjering som har likhet som en fanesak. En regjering som innfører makspris i barnehagene basert på en likhetstankegang – det skal ikke være de med størst lommebok som får barnehageplass. Og her er en regjering som likevel lar sine statsråder betale seg forbi køen.

I praksis er dette gjort ved at Statsministerens kontor betaler for å ha bedriftsplasser i barnehagen, og så trekkes statsrådene Sylvia Brustad og Erik Solheim i lønn. De betaler dermed rundt tre ganger så mye som maksprisen på 2.250 kroner.

Finjuridisk smutthull
De satte altså opp et tak, men da de oppdaget at effekten ble at de selv ikke fikk barnehageplass, betaler de seg forbi køen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Statsministerens kontor mener dette ikke er et lovbrudd fordi pengene ikke går fra foreldrene (Solheim og Brustad) til barnehagen, men via arbeidsgiver til barnehagen. Det høres diskutabelt ut juridisk, og politisk og etisk er det helt håpløst.

Klikk på bildet for å forstørre.

Dette betyr jo at barnehager kan se bort fra maksprisen ved å selge barnehageplasser via bedrifter til foreldre som er villige til å betale mer, noe de private barnehagene nå planlegger.

Dagbladet har pisket opp en storm mot denne køsnikingen Men avisen tar i liten grad tak i det grunnleggende problemet, nemlig selve maksprisen – trolig fordi avisens grunnsyn er at det var riktig å innføre makspris.

Pristak gir juks
Maksprisen i barnehagen er en prisregulering. Man satte et pristak, og det gjorde man i en situasjon hvor det var kø av søkere på barnehageplasser. Det var altså allerede større etterspørsel etter enn tilbud av barnehageplasser, selv med priser som var markant høyere enn i dag.

Derfor måtte det gå galt da man innførte makspris i barnehager, samtidig som man sa at man skulle nå full barnehagedekning. Lavere pris førte, oppskriftsmessig, til høyere etterspørsel – altså flere nye til å stå i kø. Nå må man da også krype til korset, og si at full barnehagedekning nok ikke blir nådd i løpet av 2007, selv om Kristin Halvorsen har lovet å trekke seg fra politikken dersom det ikke skjer.

Pristak fører alltid til køer, eventuelt til lengre køer enn før. Det var det politikerne valgte da de innførte maksprisen.

Det er ganske alment akseptert at denne typen pristak fører til juks, leting etter smutthull og betaling under bordet. I boligmarkedet har man for eksempel sett mange eksempler på det. Det spesielle i denne saken er at smutthullet i pristaket er funnet av de samme politikerne som i sin tid satte opp taket.

Klikk på bildet for å forstørre.

Og når det først er funnet, er det ikke lett å tette. Man kan forby bedrifter å la ansatte betale barnehageplassen. Men er det egentlig bedre at snikingen foregår ved at bedriften betaler? Og hva vil hindre bedriften og den ansatte i å bli enige om lavere lønn i bytte mot barnehageplass? Man kan også opprette en liten bedrift som tilbyr bedriftsbarnehageplasser til eiere som kjøper seg inn. Mulighetene er mange.

Alle dyr er like, men ¿
Makspris i barnehagen var dårlig økonomisk håndverk, og med snikesaken er det også blitt dårlig symbolpolitikk. Til nå har rødgrønne politikere avvist de fleste innspill fra økonomer som kommer trekkende med priser, tilbud og etterspørsel med å stemple blåruss i panna på kritikerne, og sette strek for all diskusjon.

Man kan jo håpe at et resultat av makspris-saken blir at de rødgrønne av og til kan lytte til innspill fra blårussen, for eksempel når de i tiden fremover trolig vil vurdere reguleringer (pristak) på alt fra strømpriser til lederlønninger.

Vi andre får i mellomtiden bare konstatere at vi har fått et nytt eksempel påat politikerne baserer seg på George Orwells hovedtema i Sovjet-lignelsen Animal Farm: Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.

Alle trenger barnehageplasser, men Solheim og Brustad trenger dem mer enn andre (synes de selv).

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Slutt på gratis penger
Lukkeligaen rir igjen
Daytradere gjør alt galt
Den skumle proteksjonismen
Stanken fra Stolt
40 år med sabotasje
Voksende opsjonsskandale
Møttes for å gå rundt grøten
Venstrevind løyet
Rett venstre fra Brasil
Klart for lønnsfest
Leker ikke butikk
Skit i distriktene, leve sjarken!
Si nei til dyr sparing
Enklest ikke best i politikken
Full fiasko – kjører videre
Heldigvis ble Union nedlagt
Dobbeltmoral i Dagbladet
Himmeltittere og radiolyttere
Juksemaker pipelort
Monstre i styrerommet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.