Presisering lagt til mandag 13. februar 2023:
Etter at denne saken ble publisert, er Nettavisen gjort kjent med bindinger mellom vår journalist og kilden som ikke er i tråd med god presseskikk. Det kan du lese mer om her.
Dette trekker vår journalists habilitet i tvil og med det innholdet i saken. Vi vil avpublisere denne en stund etter at våre lesere er blitt gjort kjent med forholdene.
I et stort forskningsprosjekt har førsteamanuensis, historiker og kunstkritiker Ingrid Halland ved Universitetet i Bergen (UiB) fått bevilget 12 millioner kroner av Forskningsrådet til å utforske hvordan Norge har gjort verden hvitere. Og blant annet hvordan norsk hvitmaling kan være forbundet med rasistiske holdninger.
I prosjektet er det først lagt vekt på selve historikken knyttet til at Norge har industrielt utviklet titandioksid, en farge beskrevet til å være «det hviteste av det hvite». Men i en ny utlysning til en forskningsstilling med lønn på inntil 604.000 kroner, er det lagt vekt på hvordan fargen kan bidra til «rasistiske holdninger».
Les mer: Leserne har talt: Her er vinneren av Sløseriprisen i 2022
Prosjektet er i samarbeid med førsteamanuensis i keramikk ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marte Johnlien. Hun har også fått tildelt tre millioner kroner til å undersøke materialhistorien bak den hvite fargen. I prosjektet skriver forskeren at gruvene hvor det ble gravd etter materialer til den hvite fargen, har etterlatt jorden som en «grå ørken av gruveavfall. Trenger vi at verden blir hvitere?»
– Forbundet med rasistiske holdninger
I utlysningen står det: «Prosjektet undersøker hvordan en norsk innovasjon – industrifremstillingen av det hvite pigmentet titandioksid – ikke bare førte til et estetisk ønske om hvite overflater, men som også var forbundet med rasistiske holdninger.»
I tillegg ber prosjektet om at forskeren bør nærme seg materialet med «fokus på postkolonial teori.»
Les også: Kanelkrise for Tine – dette produktet rammes: – Vi vet ikke hvor lenge det vil vare
Denne teorien har skapt stor ståhei tidligere, og handler i stor grad om å se verden gjennom tanker om hvordan hvite vestlige land har undertrykket andre land. Norge har ikke vært en kolonimakt, men snarere vært en del av både Danmark og Sverige.
– Veldig glad for bevilgningen
Prosjektleder, førsteamanuensis Ingrid Halland ved Universitetet i Bergen forsvarer prosjektet, og er veldig glad for bevilgningen fra Forskningsrådet. Hun understreker at det meste skal handle om et lite kjent norsk industrieventyr, som kommer fra Sokndal og Fredrikstad.
– Dette er en fantastisk historie som er ganske spennende, og er en ukjent del av norsk industrihistorie. Historien om titanhvitt, og titandioksid, som er utviklet av to norske kjemikere med en norsk patent fra 1909. Bevilgningen går i hovedsak til å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivene, sier Halland til Nettavisen.
Les mer: Stopper store oljefelt i Norge, kjøper gass fra Qatar: – De ofrer norske arbeidsplasser
På 20-tallet lanserte bedriftene Titania AS og Kronos Titan en egen hvitfarge, titanhvitt, som er ansett for å være den hviteste fargen av alle. Titanhvitt er basert på titandioksid, som fremstilles av ilmenitt, og Titania produserer fortsatt titandioksid gjennom gruvedrift. Det brukes imidlertid ikke bare til maling, men også til tilsetningsstoffer i mat, medisiner, tannkrem og lignende. Norge er verdens fjerde største eksportør av titandioksid.
Men forskeren er tydelig på at historien skal settes i en bredere kontekst, og med det mener hun at det er uunngåelig å problematisere bedriftens historie hvor koblinger med renhet og hvithet ble brukt i markedsføringen på 20-tallet. Dette er den ene «arbeidspakken» i prosjektet.
Les også: Våre naboer fikk gratis strøm mens vi betalte dyrt – nå ser vi resultatet
– Det handler ikke om rasistiske holdninger i dag. Men heller konteksten historisk. I arkivene er det flere reklameplakater fra 20-tallet som kobler hvitfargen til menneskelig renhet, og dermed også til hudfarge, forteller Halland og legger til:
– Det er flere teorier om hvitfarge fra starten av 1900-tallet, hvor fargen hvit kobles opp mot hudfarge og renhet.
Problematisk gruvedrift
En annen del av den kritiske delen av prosjektet, er også at gruvedriften skal problematiseres.
– Vi tar opp det problematiske med gruvedrift i Norge, som en del av historien. Hensikten med prosjektet er ikke å rive ned norsk gruvedrift, men heller nyansere historiene, presiserer hun.
Les mer: Kraftig økning i biltrafikken: – Folk er sinte og frustrerte
Titandioksid er nylig blitt forbudt i EU som et tilsetningsstoff. Det brukes i både medisiner, plast og mat. Fra 7. august i fjor ble det forbudt å tilsette i matvarer. Men at alt dette stammer egentlig fra Norge, er ikke like kjent som jernmalmen fra Nord-Norge eller kobbergruvene på Røros.
– Det er interessant at titandioksid ikke er så synlig. En av våre hypoteser er at det er mer ukjent fordi det ikke er så enkelt å se direkte. Men dette stoffet finnes i så mange overflater, og tilsettes for å gjøre at noe skal se hvitere ut eller for å gjøre overflater mer skinnende eller mer opake. Dermed er det ikke like enkelt å markedsføre det som jern eller kobber, sier hun.
Les også: Redaktør og eks-politiker vil legge ned NAV: – De tror du vil stjele fra dem
Hun mener dette er med på å forme vår verden til å bli hvitere. Bokstavelig talt. At det rundt oss ser hvitere ut, er på grunn av en oppfinnelse fra tidlig 1900-tallet i Norge.
– Vi håper at det kan skape diskusjon, og den første publiseringen er like rundt hjørnet. Da vil vi ta med både det industrihistoriske, men også de problematiske sidene, som reklameplakatene fra 20-tallet, sier hun.
– Det aller tåpeligste
Debatt er det ingen tvil om at det skaper. Nettavisen-spaltist Are Søberg skriver jevnlig om både kultur og kunst, og driver Facebook-siden Sløseriombudsmannen, hvor han legger ut eksempler på det han mener er sløsing med skattepenger. Han reagerer kraftig på prosjektet, og trodde det hele var en spøk.
– Førsteinntrykket mitt var at dette er det aller tåpeligste jeg noen gang har hørt at staten bruker penger på. Og jeg har kanskje delt 3000 artikler om statlig pengebruk det siste året, sier han og ler høyt.
Les mer: Ny medisin på markedet: – En revolusjon for fedmebehandling
– Det virker helt idiotisk. Jeg tenkte at dette hadde vært en usedvanlig morsom spøk om jeg hadde vært kreativ nok. Det fremstår som satire, sier Søberg.
– Konkluderer på forhånd
Utgangspunktet til prosjektet handler om den norske industrielle utviklingen av fargen titandioksid, som blir brukt blant annet hvitmaling.
– Jeg kjenner til at det er mye prat om at hvithet er et problem i seg selv. Det mener jeg selvsagt er bare tull. Men dette er jo enda et hakk, for det å gå fra hvit hudfarge til hvit maling er litt av et sprang. Det er vel tross alt to forskjellige problemstillinger.
Les også: Kaski sender sjokkbølger gjennom SV: – Veldig synd
Han presiserer at den største kritikken er imidlertid rettet mot at det bevilges så store pengebeløp fra statlig hold til forskning hvor veldig mye av premissene er lagt på forhånd, ifølge han.
– Det virker uklart hva de ønsker å finne ut. Det kan ikke være mangel på penger i høyere utdanning og forskning om dette er innafor, mener han.
Prosjektleder Ingrid Halland ønsker ikke å kommentere Søbergs uttalelser.