Gå til sidens hovedinnhold

Får denne mannen rett, er det veldig dårlig nytt for pensjonen din

Du risikerer en vesentlig dårligere pensjonsavkastning fremover. De lave rentene har hovedskylden.

Ut fra historien har det festet seg et inntrykk av at aksjemarkedet skal gi en bortimot tosifret avkastning i året.

Det amerikanske aksjemarkedet har siden 1928 i gjennomsnitt gitt 10 prosent i årlig avkastning. Investorene på Oslo Børs har på 2000-tallet i snitt fått 8 prosent, før kostnader. Det kan du trolig glemme.

– Det er ingen seriøse aktører i dag som regner med 9-9,5 prosent i langsiktig avkastning fra aksjemarkedet, advarer Olav Chen, leder for taktisk allokering i Storebrand Kapitalforvaltning, overfor Nettavisen Økonomi.

– Det er ikke naturlig at aksjemarkedet over tid skal gi 9–10 prosent når rentenivået er 1 prosent, fortsetter han. Og her er vi kjernen, det rekordlave rentenivået presser avkastningen i aksjemarkedet.

Les også: Ekstreme aksjekurser gir finanskaos: – De er en liten mafia som girer dette opp

Vannivået har falt

Chen understreker at sammenhengen ikke er en eksakt vitenskap, men symboliserer det med at vannivået har falt.

Vannivået – den risikofrie renten – har stupt til under 1 prosent. Så legger markedet på en forventet risikopremie – meravkastning – for obligasjoner, eiendom og aksjer osv.

Historisk har aksjemarkedet gitt om lag 5 prosentpoeng i årlig meravkastning sammenliknet med trygge, korte renteplasseringer.

Men Nettavisen skrev nylig at Norges Bank har tatt ned sine forventninger til avkastningen fra Oljefondet. Hovedårsaken er det rekordlave rentenivået. Norges Bank vil ikke si noe om forventet aksjeavkastning.

Les også: Børsene er rystet - nå går den norske kronen rett til bunns

Drøyt halvparten

Det vil derimot Olav Chen. Storebrand Kapitalforvaltning regner fremover med en typisk årlig avkastning i aksjemarkedet på lave 5–6 prosent. Om Chen får rett, gir det store konsekvenser for din langsiktige pensjonssparing. Selv om du velger en høy aksjeandel i dine private ordninger, vil forventede utbetalinger falle mye.

Vi tenker oss at du setter av 1000 kroner i måneden i 30 år fremover i et indeksfond med lave gebyrer (0,2 prosent). Avkastningen i rentemarkedet er 1 prosent, forventet årlig meravkastning i aksjemarkedet er 5 prosentpoeng.

  • Det betyr at du med 6 prosent avkastning ved utløpet av spareperioden vil sitte igjen med 945.000 kroner før skatt.
  • Med en historisk aksjeavkastning på la oss si 9 prosent, ville beløpet ha vært hele 1,65 millioner.

Dyrt

Og nå er aksjemarkedet høyt priset. Hovedindeksen ved Oslo Børs har godt hjulpet av det svært lave rentenivået nådd rekordnivåer over 1000 poeng. Torsdag sluttet hovedindeksen på 1027 poeng (se grafen under).

– Hva synes du om verdsettelsen i aksjemarkedet nå?

– Jeg tror de fleste er enige om at børsen er et sted fra middels til dyrt priset. Og det er segmenter og regioner som er veldig dyrt priset, eksempelvis en den vekstaksjer og amerikanske teknologiaksjer. Det er fordi sentralbankene har kjørt på med lave renter, svarer Chen.

– Men de nærmeste tre til tolv månedene er vi overvektet i aksjer. Det betyr at vi tror på en høyere avkastning enn normalavkastningen på 5-6 prosent. Dette synet kan skifte i morgen, om en uke eller om en måned, avhengig av hva som skjer i økonomien og i markedet.

Chen sier det sentrale er hva man tror det langsiktige rentenivået blir fremover sammenliknet med i dag. Den tiårige statsrenten i USA, også kalt verdens viktigste rente å følge med på, gir en god guiding. Denne renten har siden nyttår steget med over 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent (se grafen under).

Trykker penger

– Det betyr at gjennomsnittsrenten i USA de ti neste årene ventes å være 1,5 prosent, og det stopper ikke nødvendigvis der. Det er alltid en reprising i markedet og endringer i rentedannelsen, sier Chen.

Tiåsrenten påvirkes sterkt av at den amerikanske sentralbanken for harde livet har trykket elektroniske penger. Det gjør den for å hjelpe økonomien gjennom koronakrisen. Sentralbanken kjøper i praksis statsobligasjoner med de elektroniske pengene. Det presset renten ned gjennom 2020.

– Noen vil si at dette er en form for manipulering av markedet og har ikke noe med det reelle rentenivået å gjøre. Over tid kan ting endre seg, men på kort sikt påvirker også sentralbanken de lange rentene, sier Chen.

Les også: Derfor stiger aksjemarkedet mens folk mister jobben

Aldri tilbake

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen uttalte til Nettavisen i fjor at rentene antakelig aldri kommer opp igjen. Det er nok å ta for hardt i når det gjelder Norge. DNB Markets spådde nylig en renteøkning på 1 prosentpoeng innen utgangen av 2022, og det har altså vært en amerikansk renteoppgang.

– Men det er forskjell på 5 prosent og 1,5 prosent, som markedet i USA i snitt priser inn de neste ti årene. Jeg tror det er for lavt, men det vil være et samspill med inflasjonen, sier Chen. Det skal vi komme tilbake til.

Det rekordlave rentenivået gjør at kravet til inntjening i dag blir lavere, den såkalte diskonteringsfaktoren. Den sier noe om lønnsomheten til et prosjekt (selskap). Jo lavere rentene er, desto lettere er det å regne hjem fremtidige verdier av selskapene. Derfor stiger Oslo Børs til himmels.

Les også: Enkelt grep kan gi deg nesten 30 prosent mer i pensjon

Fremtidig tro

Det gjelder spesielt vekstselskapene. Dette er selskaper uten noen særlig inntjening i dag, men der aksjemarkedet tror at inntjeningen blir god om noen år. Et godt eksempel på det kan være spillselskapet Kahoot! Høyere renter er derfor dårlig nytt for vekstselskapene.

Men rentenivået var også lavt før koronapandemien satte inn, og rentene har falt jevnt og trutt de seneste 30 årene. Hvorfor er det slik? En viktig forklaring er lavere økonomisk vekst og en aldrende befolkning.

Vi sparer mye, og det har ført til et «hump» i demografien, som Chen uttrykker det. Vi og andre land, ikke minst Japan, har fått veldig mange innbyggere i sparealderen. Det presser ned rentene og dermed aksjeavkastningen.

Større enn tilbudet

– I land som Japan og Kina, men også i mange andre land, er sparingen egentlig større enn tilbudet av investeringer. Men det er nok flere forhold i tillegg til store demografiske endringer som har bidratt til fallet i rentenivået.

– Over tid skal sparingen i et samfunn være lik investeringene. Sparing og investering bestemmes som alt annet av etterspørsel og tilbud, og det er et stort behov for sparing som følge av eldrebølgen, sier Chen.

Sparemønsteret gjennom livet er at du som student må låne penger, mens pensjonister tærer på sin sparing. De som befinner seg imellom, akkumulerer sparing ved å betale ned på lån og å ha noe leve av når de ikke lenger jobber.

2 prosent

Renter og prisstigning, inflasjonen, går som regel hånd i hånd. Norges Bank har som mål for sin rentepolitikk over tid å holde kjerneinflasjonen på rundt 2 prosent. Denne prisstigningen tar ikke hensyn til avgiftsendringer og energiprisene. En for høy prisstigning øker faren for renteøkninger.

Chen tror prisstigningen på kort sikt skal opp. Det skyldes at myndighetene og sentralbankene nå overøser markedene med lave renter og andre stimulansepakker. Det er trykket mye penger, som gjenspeiler seg i de høye aksjeprisene.

– Rentene skal ikke opp til 5–6 prosent som for 20 år siden. Men sentralbankene har malt seg selv inn i et hjørne ved å ha ført en pengepolitikk som har ført til en kraftig økning i gjeld.

Mer utsatt

– Problemet har vært at sentralbankene i gode tider ikke har klart å rulle tilbake krisetiltakene, som på mange måter er blitt permanente. Følsomheten for en renteoppgang på 1 prosentpoeng er mye høyere nå enn for noen år siden, advarer Chen.

Koronapandemien har dessuten en helt annen anatomi sammenliknet med tidligere nedgangsperioder. Chen sier mange har ropt «ulv, ulv» med tanke på inflasjonen. Men den har til stadig vært lavere enn ventet, til tross for den massive pengetrykkingen siden finanskrisen.

– Det som kan være annerledes denne gangen, er at myndighetene også kaster om seg redningspakker i rekordstort omfang. Det gjelder blant annet direkteoverføringer til husholdninger som vi ser i USA, og det kan få fart på inflasjonen raskere enn tidligere når samfunnet gjenåpner.

Ikke som i glansdagene

Men så har vi teknologiargumentet. Samfunnsøkonomen mener måten inflasjonen måles på i dag, ikke fanger opp de teknologiske fremskrittene. Målingen gjenspeiler i større grad «industriens glanstider» på 70- og 80-tallet.

Produksjonen var den gangen mer samlebåndsbasert, med produksjonsbegrensninger på biler, radioer, CD-er, TV-er osv.

– Det var en gitt mengde du kunne produsere med en gitt arbeidsstokk. Skulle man produsere over det som følge av høy etterspørsel, ville ikke det være mulig uten å skape inflasjon.

– Hvordan er det i dag?

– Du kan fortsatt kjøpe ski, kjøleskap og TV, der det er begrensninger. Men det du forbruker mest av, er i stor grad digitale tjenester. En iPad erstatter CD-er, radioer, aviser, magasiner, gps, moviebox ... Du kan ha hele verdens samling av CD-er og filmer tilgjengelig digitalt, og det blir ikke inflasjon av Spotify, symboliserer Chen.

Mindre samlebånd

Hans poeng er at tjenestene vi kjøper med de teknologiske fremskrittene, betyr noe helt annet for begrensningene i økonomien og dermed prisstigningen.

For 40-50 år siden, da inflasjonen var på sitt høyeste, ble det fort overoppheting i økonomien og høyere inflasjon. Bedriftene måtte ansette flere for å produsere og kjøre ut flere varer, trykke flere aviser og magasiner ol.

– Derfor er inflasjonen i dag lav i forhold til samlebåndsproduksjonen. Digitale tjenester er blitt såpass skalerbare uten nevneverdig prispress. Det som er horribelt, og som absolutt er den største og viktigste utgiftsposten, er kostnader og utgifter til husvære og boliger.

– Men bortsett fra teoretisk beregnede husleieendringer, er ikke boligprisene med i inflasjonsmålingene. Inflasjonen er derfor feil målt og opplevd, fordi den inneholder ikke kostnaden ved å bo, sier Chen.