Høringsfristen for grunnrenteskatten for oppdrettsselskapene gikk ut 4. januar. Skatten skal gjelde fra 1. januar, men behandles av Stortinget til sommeren.
Nettavisen har gått gjennom mange av høringssvarene, og det hagler med kritikk. «For dårlig utredet» er en gjenganger. Den foreslåtte skatteprosenten på 62 prosent på produksjonsdelen er altfor høy.
En rekke kystkommuner og de berørte selskapene er ikke overraskende sterke motstandere av det som er foreslått. Et av disse selskapene er familieeide Bremnes Seashore, med hovedkontor og fabrikker på Bømlo, nord for Haugesund.
Selskapet har smoltproduksjon og oppdrett i Vestland og Rogaland og er kjent for Salma-laksen, som utgjør ca. 20 prosent av omsetningen. Kommunikasjonsdirektør Simon Nesse Økland i Bremnes Seashore er svært oppgitt over regjeringens forslag og mener det vil få store konsekvenser.
Frykter lakseskatten vil torpedere lokalvalget: – Alvorlig for oss som representerer Sp og Ap
Stagnasjon
– Det første som skjer, er stagnasjon. Vi har allerede lagt investeringer på 1 milliard til side, som en ny foredlingsfabrikk. Den lar seg ikke gjennomføre slik forslaget er i dag, svarer Økland.
Han og oppdrettsnæringen er opptatt av ringvirkningene forslaget kan få for lokalsamfunnet og lokale leverandører. Bømlo er en øykommune med 12.000 innbyggere.
– Oppdrettsnæringen skaper en veldig stor leverandørindustri. Vi handler for 1 milliard kroner i Rogaland fylke, 2 milliarder i Vestland. I all hovedsak består næringen av oppdrettere som har hjerte for lokalmiljøet.
Bremnes Seashore skriver blant annet i sitt høringsnotat at en grunnrenteskatt er ødeleggende for videre utvikling av foredling i Norge. Denne delen av virksomheten skal kun belastes med 22 prosent skatt. Produksjonen i sjøen (merdene) kan få hele 62 prosent beskatning.
Fortalte Solvang om astronomisk skatteregning
Misforståelse
– Det er en misforståelse at det jobber så mange i oppdrettsdelen. De fleste i Bremnes Seashore jobber på land, i slakteriet og ikke minst i foredlingsanlegget. Det er der det skapes arbeidsplasser. Men hvis du tar vekk inntektene for sjøsiden, kan du ikke investere for landsiden, sier Økland.
Verdikjeden i et oppdrettsselskap
- Smoltproduksjon foregår i hovedsak på land, befruktet rogn klekkes og vokser til laksesmolt, hovedsakelig i ferskvann.
- Laksen ales opp i sjøen, fraktes til et slakteri for sløying og pakking.
- Deretter sendes den til et foredlingsanlegg for å lage fileter, porsjoner, loins osv.
- Fra foredlingsanlegget sendes laksen til kunden.
Oppdrettsselskapene med SalMar i spissen var opptatt av at kontraktsmarkedet mer eller mindre stoppet opp da forslaget ble kjent. Selskapene visste ikke hvilke priser som skulle legges til grunn for leveranser frem i tid. For Bremnes Seashore utgjør disse leveransene rundt 40 prosent av omsetningen.
– Hvordan ser kontraktsmarkedet ut nå?
– Vi er ekstremt opptatt av det. Stridens eple var jo normprisen, at vi risikerer skatt av inntekter vi ikke har. Kontraktsmarkedet stoppet opp, men nå er det kommet i gang igjen, svarer Økland.
Ny skatt truer arbeidsplasser – full oppvask i NRK-studioet
Høyeste kvalitet
Normprisen er definert som eksportprisen for laksen med den høyeste kvaliteten uke for uke, men en god del av laksen har dårligere kvalitet og dermed lavere priser. Slik forslaget var utformet, var det lagt opp til at selskapene ved langsiktige kontrakter måtte betale skatt basert på den kortsiktige normpris på råstoffet,
Den reelle råstoffprisen er derimot knyttet til langsiktig kontraktspris på foredlet produkt. Det var altså stor risiko for at Bremnes Seashore måtte betale skatt av en mye høyere enn den interne råstoffprisen.
– En slik ekstra risiko for å drive med foredling er uakseptabel, sier Økland.
Bremnes Seashore kunne ha fått en effektiv skattesats opp mot 108 prosent hvis regjeringens opprinnelig forslag hadde stått seg.
– Den foreslåtte normprisen gjorde det mulig med over 100 prosent i skatt, som i teorien og etter den politiske intensjonen ikke skal gå an, sier Økland.
Selskapet og KPMG tok utgangspunkt i 2022-prognosen på resultat før skatt på 169 millioner og den nye grunnrenteskatten på 40 prosent fra 2023. Det hadde gitt 183 millioner i samlet skattebelastning:
- En selskapsskatt på 37 millioner.
- En produksjonsavgift og en naturressursskatt på til sammen 29,2 millioner.
- En effektiv grunnrenteskatt etter fradrag for investeringer på 51,3 prosent (63,5 millioner).
- En formuesskatt på 33,2 millioner.
- En utbytteskatt på 20,2 millioner.
Tar knekken
Normprisen ble satt høyt for at oppdrettsselskapene med virksomhet både i sjøen og på land ikke skal ha et kunstig lavt overskudd i produksjonsdelen og dermed spare skatt.
– Kapitalen flyter ikke fritt. De sier da indirekte at vi er kjeltringer, men det finnes regnskapsregler. Det er enkelt å finne den rette internprisen, parerer Økland.
Etter at normprisen ble justert til faktiske priser, anslår Økland nå den samlede skatteprosenten for Bremnes Seashore og eierne til «midt på 80-tallet».
– Men en så høy skatteprosent tar også knekken på investeringsevnen. Det er to store utfordringer, det totale skattetrykket og formuesskatten. Formuesskatten er veldig viktig for familieeide privateide selskap, som det er mest av langs kysten.
– Vi mener at skatt bør innrettes på overskudd og kunne ha godtatt 25 prosent i selskapsskatt. Det er mye bedre med skatt på overskudd enn å måtte betale skatt uansett.
Ap på glid: – Selvsagt rom for justeringer
Truer inntjeningen
Solberg-regjeringen foreslo høsten 2021 at det var den høyeste auksjonsprisen for oppdrettskonsesjoner som var grunnlaget for formuesverdiene, ikke kostprisen. Det økte verdiene og dermed formuesskatten.
– Formuesskatten er vanvittig for privateide selskap. Støre-regjeringen har både økt formuesskatten og utbytteskatten. Summen av utbytteskatt og formuesskatt er allerede før dette forslaget en trussel for fremtidig inntjening for små og store selskaper, freser Økland.
–. Det er trist med det som skjer med formuesskatten generelt og marginalbetraktningen om at det er den høyeste auksjonsprisen som gjelder. Det har ikke myndighetene forstått, og det slår veldig hardt for oss, sier Økland.
– Er dere ikke innstilt på å betale grunnrenteskatt i det hele tatt?
– Vi ønsker minst mulig avgifter. Men en produksjonsavgift på 40,5 øre per kilo er greit, fordi den sikrer kommunene inntekter, og det er av og til dårlige tider i næringen.
Her er de rikeste arvingene
For lavt bunnfradrag
Bremnes Seashore mener det foreslåtte bunnfradraget på mellom 4000 og 5000 tonn for å slippe grunnrenteskatten er for lavt. Grensen er satt for å skåne de mindre selskapene.
– Vi mener bunnfradraget burde være utformet slik at det øker kilo for kilo for kilo levert til norsk foredlingsindustri. Leverer du 1000 tonn mer, får du 1000 tonn høyere bunnfradrag. Det gir et nøytralt fradrag. Om du leverer til deg selv eller til en selvstendig foredler, får du den samme økningen i bunnfradraget.
– Et slikt system ville ha gitt mer foredling i Norge, og det trenger vi for å skape mer verdier i Norge. Det hadde gitt høyere inntektsskatt og større eksportinntekter, svarer Økland.