I september 2020 skulle stiftelsen Født Fri ha fått utbetalt andre del av statsstøtten for det året.
Men en gransking av økonomien, som ble satt i gang samme måned, gjorde at tilskuddet ble stanset.
Nettavisen har avslørt at pengene ble stanset før Shabana Rehman og de andre i Født Fri hadde fått vite konkret hva det var som skulle granskes.
Ventet på tre millioner kroner – så kom skrekkbeskjeden fra direktoratet
Det skaper sterke reaksjoner.
– Det har de ikke lov til
For det hadde Imdi ikke myndighet til, mener Harald Strandenæs.
Imdi er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som var stiftelsens forvaltningsorgan. Strandenæs var advokat for Født Fri under granskingen høsten 2020, og driver en virksomhet spesialisert på forvaltningsrett og revisjon.
Ifølge advokaten medførte saken både personlig uthengning og klare juridiske overtramp:
– Et forvaltningsorgan har hindret Stortingets klare vilje til å ha bevilget til et formål. Når noen urettmessig fratar midler som Stortinget har bevilget, utøver de en myndighet de ikke har, sier Strandenæs.
Her er Nettavisens avsløringer om Født Fri-saken
1.
Nye avsløringer i Shabana Rehman-saken: – Aldri sett noe lignende
2.
Mistet statsstøtten etter hotellopphold – departementet svidde av 200.000 kroner samme sted
3.
En kjapp telefon kunne renvasket Shabana Rehman for alvorlige anklager
4.
Fikk gransket Shabana Rehman for pengerot – sprengte eget budsjett i filler
5.
Ventet på tre millioner kroner – så kom skrekkbeskjeden fra direktoratet
6.
– Dette virker som en mye mer alvorlig sak enn Født Fri
7.
Dramaet som knuste Shabana Rehmans Født Fri
Les også:
Grande om Født Fri-konflikten: – Jeg har dårlig samvittighet
Får knusende kritikk – nekter å snakke
Shabana Rehmans profesjonelle liv ble stanset av et bakholdsangrep
Når ingen gransker granskerne
– De var ikke opptatt av fakta
Strandenæs har inntrykk av at krefter utenfor Imdi påvirket denne prosessen.
– Jeg opplevde Imdi som forutinntatt og uinteressert i faktum. Det er vanskelig å forstå noe annet enn at det lå sterke krefter bak.
– Hva slags krefter?
– Politiske. Jeg mener at hele sakens forutbestemthet viser at det det var andre krefter enn de ansatte i departement og direktorat som sto bak dette.
Kunnskapsdepartementet, som hadde politisk ansvar for Imdi, har flere ganger avvist dette bestemt. Samtidig har daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) gjentatte ganger avvist helt å svare på Nettavisens spørsmål om saken.
Det gjør hun nå også (se svar fra hennes pressesjef lenger ned).
Dette er Født Fri-saken
- Født Fri var en stiftelse som jobbet mot æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
- Stiftelsen ble initiert av Abid Raja og Trine Skei Grande og opprettet av Shabana Rehman 15. november 2017. Født Fri ble tildelt fem millioner kroner i budsjettavtalen for 2018, og fikk statsstøtte også de påfølgende årene.
- 8. august 2020 ble det skrevet et varselbrev signert av rundt syv personer tilknyttet stiftelsen, som mente det var misbruk av offentlige tilskudd i Født Fri.
- 17. august 2020 hyret Imdi et eksternt revisjonsbyrå, Ernst & Young (nå EY), for å kartlegge økonomien i Født Fri.
- 18. september avga EY en rapport som konkluderte med at det hadde vært økonomisk mislighold og svak økonomistyring.
- På bakgrunn av dette sendte Imdi en anbefaling til Kunnskapsdepartementet om å kutte støtten til Født Fri for 2021. De fattet senere et vedtak om å kutte støtten for andre termin 2020.
21. september 2020 ble det offentlig kjent at Kunnskapsdepartementet ikke ville gi tilskudd til Født Fri i 2021.
Granskingen ble kraftig kritisert av flere fagfolk, etter at rapporten ble offentliggjort.
Født Fri kom i en umulig økonomisk situasjon da tilskuddet for 2020 ikke ble utbetalt.
6. januar 2021 ble det åpnet konkurs i Født Fri.
Gjorde ingen egen vurdering
Det gikk bare 2 timer og 48 minutter en fredag kveld i september fra Imdi mottok granskingsrapporten til de sendte den videre til Kunnskapsdepartementet.
Den korte prosessen har fått kraftig kritikk fra tungt juridisk hold som mener at den manglende saksbehandlingen er i strid med forvaltningsloven.
Nye avsløringer i Shabana Rehman-saken: – Aldri sett noe lignende
Grunde Almeland (V) var statssekretær under Guri Melby og hadde ansvaret for å håndtere saken da den ankom departementet.
Vi spurte han hva han tenker om prosessen som førte til at Født Fri mistet statsstøtten, i lys av Nettavisens avsløringer.
– Det meste som gjelder departementets behandling er omfattende beskrevet i klagesaken. Departementet kunne ikke ta stilling til saken før det kom en klage. Dette var Imdis avgjørelse, sier Almeland.
Almeland snakker da om støtten for andre termin 2020, som Imdi vedtok å kutte. Når det gjaldt støtten for 2021, ga Imdi sin anbefaling om å avslutte statsstøtten under tre timer etter at de mottok rapporten fra granskerne i EY.
– Anbefalingen til departementet kom fredag kveld. Departementet la ut en pressemelding påfølgende mandag om at dere stiller dere bak Imdis anbefaling?
– Ja, der fulgte vi anbefalingen fra Imdi.
– Imdi fikk kontradiksjonen fra Født Fri først dagen før de leverte sin rapport?
– Det får Imdi svare på. Jeg har ikke oversikt over det.
– Men sett i ettertid, når man vet hvilken hastverk denne anbefalingen ble skrevet under – skulle dere gjort en større selvstendig vurdering?
– Jeg har ikke så mye å kommentere på det. Den saken fra Imdi ligger langt tilbake i tid. Det var viktig for oss å være ryddige i behandlingen av klagesaken.
– Men når det gjelder granskningen og beslutningene som førte til kutt i støtten for 2021. Synes du det var en ryddig prosess?
– Jeg har ingen kommentar til dette.
– Mer generelt – hva tenker du om hvordan det gikk med Født Fri, som var Venstres store prosjekt?
– Det er det ikke min rolle å svare på.
Slik jobbet vi med disse sakene
Nettavisen har siden slutten av februar jobbet for å finne ut mer om hva som skjedde da Født Fri mistet statsstøtten i 2020.
Begrunnelsen for at de mistet støtten lå i en gransking som konkluderte med at stiftelsen hadde for dårlig økonomistyring og brukte sitt tilskudd fra staten til noe annet enn det var ment til.
Men både granskingen og prosessen var omstridt og ble sterkt kritisert. Dette reiser spørsmål knyttet til rettssikkerhet og bruken av kommersielle undersøkelser for å løse konflikter og varslingssaker i det offentlige. I tillegg hadde redaksjonen mottatt en rekke opplysninger som det var relevant å undersøke nærmere.
Arbeidet med dette har resultert i en serie saker som skal publiseres nå.
Vi har intervjuet over 30 personer med ulike former for kjennskap til og tilknytning til Shabana Rehman og Født Fri. Personer som satt i sentrale posisjoner i Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som hadde administrativt ansvar for Født Fri) mens granskingen pågikk, har nektet å snakke med Nettavisen. Imdi avviste i fem uker å svare på ethvert spørsmål om Født Fri-saken. De begrunnet dette med at saken ble klagebehandlet av regjeringen.
Nettavisen har brukt retten til innsyn i offentlige dokumenter som en aktiv del av journalistikken i dette arbeidet. Vi har sendt flere titalls innsynsbegjæringer til Imdi, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, som alle har hatt roller i saken.
Slike innsyn har krav på svar innen 1-3 virkedager. I arbeidet med Født Fri-saken har redaksjonen opplevd at forespørsler om innsyn treneres i uker, og enkelte innsynskrav har det tatt flere måneder å få behandlet.
Selv om redaksjonen har bedt om innsyn i mange enkelt-dokumenter, er alt relatert til behandlingen av granskingen av Født Fri. Vi har bedt om innsyn i de ordinære saksdokumentene, korrespondanse som e-poster og tekstmeldinger om granskingen, fakturaene for granskerne og kommunikasjonen rundt mandatet de fikk.
Nettavisen bisto også Morten Guldbergs (Født Fris organisasjonssekretær) forsøk på å få innsyn i lydopptakene av sitt eget intervju med EY. Vi har fått innsyn i mange dokumenter, men noe venter vi fortsatt på. Flere innsynssaker ligger til klagebehandling hos Arbeids- og Inkluderingsdepartementet nå, etter at Imdi har gitt avslag på innsyn i dokumenter.
I dette prosjektet har Nettavisen samarbeidet med Tarjei Leer-Salvesen, en av Norges fremste eksperter på innsyn, og Sujo (Senter for undersøkende journalistikk). Stiftelsen Fritt Ord har bidratt økonomisk til prosjektet.
Stiftelsen Født Fri søkte om og fikk midler fra Fritt Ord. Shabana Rehman var i en periode spaltist i Nettavisen.
– Rått parti
Ifølge advokat Strandenæs ble ikke Født Fris argumenter hørt overhodet, samtidig som Imdi i praksis fratok stiftelsen alle muligheter til å føre sitt eget forsvar ved å fjerne tilskuddet Stortinget hadde bevilget.
For da fantes det jo ikke penger til dette.
– Både vi og regnskapsfører fulgte opp Født Fri i trygg forvissning om at vi aldri ville få betalt for store deler av arbeidet. Jeg mener vi gjorde et godt stykke arbeid, men vi ble ikke lyttet til overhodet. Det er helt rått parti når man tar fra en stiftelse alle muligheter til å forsvare seg ved å avvikle hele virksomheten før en sak er avsluttet.
– Det koster penger å hyre advokat og revisor til full og rettferdig rettslig gjennomgang. I næringslivet er man beskyttet mot slike prosesser som man her kjører mot en privat stiftelse.
– Går voldsomt utover rettssikkerheten
– Hva synes du bør være konsekvensen av dette?
– Det er helt åpenbart at det må innskjerpes for forvaltningen hva man kan outsource til private granskere. For dette går voldsomt utover rettssikkerheten. Slike granskinger gjennomføres uten noe som helst rettslig ståsted.
Det må stilles krav til granskning om bevistilgang, kontradiksjon og kvalitet, påpeker advokaten.
– Denne saken viser hvor lett en vurdering kommer på avveie når man ikke har en klar referanseramme og kunnskap om vanlig praksis.
– Prosessen må granskes
Bitten Nordrik er sosiolog og forsker ved OsloMet. Hun har skrevet flere bøker om arbeidsmiljø og granskinger, og kjenner Født Fri-saken godt. Nordrik reagerer kraftig på at pengene ble borte midt i en gransking.
Hun mener at Kunnskapsdepartementet og Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), som var forvaltningsorganet, fratok Rehman og Født Fri grunnleggende rettigheter ved å ta tilbake et bevilget tilskudd før saken var ferdig behandlet.
– Det er mange som har fått sine liv og karrierer ødelagt av granskings- og faktaundersøkelsesprosesser, sier Nordrik.
Nordrik forsker på dette feltet og har skrevet flere bøker om emnet sammen sin kollega Tereza Østbø Kuldova.
Hun hevder at private granskinger og faktaundersøkeler har fått enormt stor betydning og gjennomslag, samtidig som prosessene har alvorlige metodiske og faglige svakheter
Dette kan utnyttes av sterke krefter, sier forskeren, som mener det er nettopp dette som har skjedd i Født Fri-saken:
– Det stiller enorme og til dels nye krav til politisk ledelse og kontroll. Våre folkevalgte må kunne sikre en langt større kontroll enn hva som er tilfellet i dag. I denne saken er det så mange forhold/krefter som har trukket i samme, gale retning.
Saken bør derfor få et politisk etterspill, mener Nordrik:
– Det ansvarlige vil være at for eksempel kontrollkomiteen og departementet selv går dette nærmere etter i sømmene. Tilliten til sentrale deler av statsforvaltningen er satt i spill.
Nekter å svare på spørsmål
Guri Melby var som kunnskapsminister politisk ansvarlig for Imdi, direktoratet som hadde administrativt ansvar for Født Fri.
Melby har avvist å svare på Nettavisens spørsmål til henne om Født fri-granskingen.
Imdi, direktoratet som håndterte de statlige tilskuddene, hevder at praksisen med å holde tilbake tilskudd er vanlig praksis.
Melbys pressesjef har tidligere henvist til at saken ble klagebehandlet og at det kan skape «habilitetsproblemer» i klagebehandlingen hvis en regjering blander seg inn i hvordan et direktorat forvalter sine tilskudd.
Nettavisen sendte torsdag formiddag en tekstmelding til Guri Melby med forespørsel om et kort intervju. Hun svarte ikke.
– Til beste for alle parter
I en epost fredag tok Nettavisen kontakt med hennes pressesjef, Kamilla Stengel Willix, og konfronterer Melby med kritikken fra blant andre Strandenæs. I eposten skriver hun at Melby ikke ønsker å kommentere noen aspekter ved saken, selv ikke etter Nettavisens avsløringer i uka som gikk.
«Rådet KD fikk fra Imdi var så tydelig at det ikke var noen grunn til å agere annerledes enn det Imdi – som ansvarlig fagorgan – anbefalte. Dette er helt vanlig praksis.»
At Født Fri ikke hadde økonomi til å føre sin egen sak etter at Imdi fjernet statsstøtten Venstre selv var med på bevilge, rokker ikke ved oppfatningen av at departementet handlet rett:
«Det ble vurdert at det var til det beste for alle parter at avgjørelsen om kommende års statsbudsjett, ble kommunisert så raskt som mulig slik at Født Fri fikk mulighet til å organisere seg deretter.»
Her er spørsmålene Melby ikke svarer på
Verken forvaltningsorganet Imdi eller Kunnskapsdepartementet (KD) saksbehandlet en 37 sider lang granskingsrapport med alvorlige anklager som har vist seg å inneholde flere faktafeil, før KD offentliggjorde beslutningen om å avslutte statsstøtten til Født Fri. Kritikken er knusende. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener at både Imdi og KD med dette har opptrådt i strid med forvaltningsloven. Hva er din kommentar til dette?
Hvorfor nekter du, som ansvarlig statsråd for denne nå svært kritiserte prosessen, å svare på spørsmål?
Ifølge Født Fris advokat Harald Strandenæs utøvet Imdi en myndighet de ikke hadde, da de før avsluttet gransking fratok Født Fri midler Stortinget hadde bevilget. Han begrunner dette med at det er Stortinget som er bevilgende myndighet, og ikke forvaltningsorganet. Hvorfor tillot du dette?
I denne prosessen er «alle kjente prinsipper fra det ordinære domstolsapparatet tilsidessatt», hevder forsker Bitten Nordrik. Hva er din kommentar til dette og hvordan forklarer du at penger regjering og storting hadde bevilget, holdes tilbake uten annen begrunnelse enn en pågående undersøkelse?
Prosessen karakteriseres av flere som et politisk motivert bakholdsangep - hva er din kommentar til det?
Hva synes du generelt om at et varsel som utløser ekstern gransking er alt som skal til for å velte en statsstøttet organisasjon i drift?