Petter A. Stordalens Choice-kjede har et konsept de kaller «Sweet Dreams Stay». Hvis du dropper romrengjøring ved opphold på minimum to netter på Choice-hotellene, gir Choice 10 kroner per natt til UNICEF. Pengene går til UNICEFs arbeid med å gi barn utsatt for menneskehandel en trygg natts søvn.

- I utgangspunktet er det veldig fint at Choice-kjeden støtter UNICEF og andre gode formål. Men vi synes at andelen på 10 kroner per natt er mye lavere enn det hotellet i realiteten sparer på ikke å la rommene rengjøres, sier forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet til Nettavisen.

- Men våre medlemmer vet ikke før kvelden i forveien om rommene skal rengjøres eller ikke, og det skaper utfordringer for bemanningen. De ansatte vet ikke hvor mye de får å gjøre, og det gir også utfordringer for lederne å planlegge, sier forbundssekretæren.

Les også: "Stordalen misbrukt i annonser i flere norske aviser"

Fikk inn 1 million

I september i fjor ble disse 10-kroningene til 1 million kroner for UNICEF. Men skulle du ha bestilt romrengjøring for 10 kroner, får du ikke veldig mye rengjøring for pengene. Ordningen gjelder ikke alle hotellene til Nordic Choice Hotels AS, men den omfatter blant annet den nye storstua «The Hub» i Oslo sentrum.

Fellesforbundet reagerer både på det lave beløpet til Choice og uforutsigbarheten ordningen skaper for de ansatte.

Delp har ikke detaljkunnskap om hva det koster å rengjøre et hotellrom. Han fremhever at de har tilbakemeldinger fra de tillitsvalgte om at praksisen skaper vanskeligheter for driften.

Les også: "Stordalen skal ansette 45.000 de neste årene"

Løse vilkår

- Når medlemmene ikke får gjøre rent, hva skjer da med lønnen og arbeidstiden?
- Det er litt ulikt. Noen steder gjør de andre oppgaver, mens andre steder går det ut over lønnen, fordi de ikke får arbeidsoppgaver. I hotellbransjen er det dessverre en utstrakt bruk av løse arbeidsvilkår, sier Delp.

- Noen sitter hjemme og venter på oppdrag. Hvis rommene ikke skal rengjøres, får de ingen penger. Det er også problematiske sider at når en gjest bor på rommet i mange netter, blir det enda mer skittent når gjesten drar. Hvor mye tid som går med til å rengjøre rommet, er derfor usikkert, men det går mer tid, fortsetter han.

- Hva er oppfordringen til Choice?
- Choice bør diskutere de problematiske sidene med denne ordningen med de tillitsvalgte for å rydde opp i disse sidene. En annen side ved denne ordningen er at Choice-kjeden og andre hotellkjeder markedsfører den som grønt valg, et valg for miljøet.

- Men vi stiller oss veldig undrende hvilken miljøeffekt til dette har, sier Delp.

FriFagbevegelse omtalte for øvrig temaet i desember.

Peter Wiederstrøm har jobbet med hoteller siden 1983, blant annet som hotelldirektør, men han har også praktisk erfaring med romrengjøring.

Til vanlig jobber Wiederstrøm blant annet med nye hotellprosjekter, hotelldrift og utarbeidelse av analyser og data gjennom rådgivningsselskapet Wiederstrøm Hotel Consulting

Mange gjøremål

Han sier at en rengjøring av rommene med boende gjester, såkalt in-house, innebærer å re opp sengene, tømme søppel, lufte, som regel skifte av håndklær, og ellers å smårydde litt. Før sjekket rengjørerne også minibaren, men det er kanskje ikke like aktuelt lenger.

- Med litt kostnad for vask av håndklær og ørlite forbruksmateriell som søppelpose og vaskemidler, arbeidstid og påslag for sosiale kostnader, er nok 10 kroner snaut.

- Men spørsmålet er også hvor lett det er for hotellet å skalere ned sine personalkostnader, når gjesten så sent som kvelden før skal varsle om at det ikke er nødvendig med renhold. Vaktlister blir jo skrevet lenge før den tid, sier Wiederstrøm.

Han vil tippe at en in-house romrengjøring tar fra seks, syv til ti minutter per rom, alt avhengig av om man inkluderer tiden det tar å fylle traller, gå med søppel, hente håndklær m.m. Store rom som suiter tar selvsagt lengre tid å rengjøre.

- Jo flere personer som bor rommet gir også mer arbeid. I Norge ligger det vel i snitt 1,5 personer per rom, sier Wiederstrøm.

Ettersom minstesatsen for rengjørere over 20 år ligger på ca. 170 kroner timen, vil bare den rene personalkostnaden med sosiale kostnader havne på langt over 200 kroner. Inkluderer vi forbruksmateriell og andre indirekte kostnader, blir besparelsen flere titalls kroner for Choice.

Rommene varierer

Bærekraftsdirektør Harald Bjugstad-Holm i Nordic Choice Hotels vil ikke konkretisere hvor mye besparelsene for kjeden ligger på. Han viser i en e-post til at størrelsen på rommene varierer, hotellene er ulike, og innholdet på rommene er ulikt.

- Det er derfor ikke mulig å regne ut kostnadsbesparelse per rom. Tidsestimatene for hvor lang tid som går med til rengjøring, er også ulike fra romtype til romtype og hotell til hotell, skriver Bjugstad-Holm.

Fellesforbundet er opptatt av usikkerheten ordningen skaper for de ansatte. Bærekraftsdirektøren viser til at for fast ansatte kan man i større grad ta periodisk renhold og vedlikehold på hotellene selv. Dette var noe man gjerne benyttet innleide firmaer til.

Ingen ringvirkninger

For de fast ansatte har ifølge Bjugstad-Holm tiltaket ingen ringvirkninger. Han medgir at på noen hoteller har andelen ekstrahjelper gått ned, men det har ifølge bærekraftsdirektøren også vært et ønske fra de tillitsvalgte.

De fast ansatte delegeres til andre oppgaver om det er færre borom å vaske, så Bjugstad-Holm mener besparelsen ikke nødvendigvis er så stor. Men det har en effektiviserende effekt med følgen at bruken av ekstrahjelper er gått noe ned.

Han skriver at slik vil det være i alle kommersielle bedrifter, at bruken av timevikarer varierer med behovet. Choice valgte å legge oss på ti kroner da kjeden innførte tiltaket. De har med hjelp av dette vært en av de største bidragsyterne til UNICEF i mange år.

Les også: "Stordalen tok ut en halv milliard i utbytte - de ansatte reagerer"

Intet fasitsvar

Ulike typer rom og ulike typer hotell gjør at Choice heller ikke har et fasitsvar på klimabesparelsen. Men den manglende rengjøringen har innvirkning i form av mindre bruk av energi, vann og ikke minst kjemikalier til rengjøring.

Bjugstad-Holm understreker også at å avstå fra rengjøring er et frivillig valg for gjestene som bor mer enn én natt på hotellet. Dette er gjester som synes en veldedig donasjon er viktigere enn å få tømt søppeldunken og redd opp sengen hver dag.

Ifølge bærekraftsdirektøren ga tiltaket i fjor over 6 millioner kroner til UNICEFs arbeid for barn som blir utsatt for menneskehandel.

«Det viser at det har betydning, og gjestene er veldig fornøyd med og benytter tiltaket i større og større grad», skriver Bjugstad-Holm i e-posten.

To fluer

NHH-professor Tor Wallin Andreassen er ekspert på nyskapning og serviceledelse hos servicebedrifter. Han mener det er åpenbart at Choice-kjeden slår to fluer i ett smekk med dette tiltaket:

Spare penger/reduserte kostnader og gjøre noe godt, som å gi penger til UNICEF. Om FNs bærekraftsmål eller en annen ideell organisasjon hadde vært å foretrekke, mener han ikke er så viktig her.

- Rent teoretisk bruker de disse 10 kronene som virkemiddel for å stimulere til en ønsket atferd. Det tror jeg nok er mer forankret i ønsket om kostnadsreduksjoner og økt lønnsomhet enn i ønsket om å gjøre noe godt.

Mer sjenerøse

- Om de virkelig ønsket å gjøre noe godt, ville kompensasjonen vært mer sjenerøse, de sparer mer enn 10 kroner på ikke å rengjøre et rom for de som bor der mer enn en natt, sier Andreassen.

Han peker da på vask av sengetøy, håndklær, vask av gulv, re opp og skifte på senger og så videre.

- Det andre er at de spiller på folks samvittighet gjennom setningen: «Jo flere netter du velger å hoppe over romrengjøringen, desto flere barn kan vi sammen med UNICEF hjelpe i trygghet fra trafficking», sier Andreassen. Trafficking omfatter ulovlig menneskehandel.

- Ingen ønsker noe slikt for barn, og ingen dør av å ikke få sitt rom rengjort etter en natt. Da er det lett å velge redusert trafficking fremfor et rent rom, sier NHH-professoren.

Les også: NHH-ekspert fikk hakeslepp av G-sport-konkurs, men tror blodbadet er i gang

Mister troverdigheten

Andreassen sier at alle slike tiltak er å berømme. Å gjøre godt for andre kan ikke være feil. Men bedriftene gjør det feil ved at egne motiver i form av merinntekter eller reduserte kostnader, skinner så tydelig igjennom. Dermed mister de sin effekt/troverdighet.

- Vår egen forskning basert på data fra Norsk Innovasjonsindeks viser med all tydelighet at innovasjoner innenfor miljøtiltak og samfunnstiltak henger sterkt sammen med kundenes opplevde innovasjonsevne av virksomheten, sier Andreassen.

Han mener at hvis Choice hadde gjennomført dette på en bedre måte med en mer sjenerøs deling av besparelsen, ville de i kundenes øyne ha blitt oppfattet som mer innovative. Choice ville også ha blitt oppfattet som mer attraktive i markedet og dermed skapt større sannsynlighet for gjenkjøp av Choice.

- Økt gjenkjøp er veldig godt for omsetning og firmaverdi. Dessverre fremstår den gode intensjonen nå som grønnvasking, sier Andreassen.