*Nettavisen* Økonomi.

Elin Ørjasæter

Fare for rettsstaten: NRK får 6,4 milliarder - domstolene avspises med smuler

Thor Gjermund Eriksens NRK tilgodeses med mer enn seks milliarder kroner fra kulturminister Trine Skei Grande og politikerne hvert år. Det er mer enn dobbelt så mye som norske domstoler får, skriver artikkelforfatteren.

Thor Gjermund Eriksens NRK tilgodeses med mer enn seks milliarder kroner fra kulturminister Trine Skei Grande og politikerne hvert år. Det er mer enn dobbelt så mye som norske domstoler får, skriver artikkelforfatteren. Foto: (Scanpix)

Hva er viktigst: at voldsforbrytere får en rask reaksjon, eller at NRK får enda en radiokanal?

At promillekjøreren får en rettferdig rettssak, eller at NRK har korrespondent i Afrika? Sammenlikningene er dessverre ikke så søkt som de kan virke.

For mens domstolene sultefôres, så hiver politikerne penger etter mediene.

For 2020 har domstolene, vår tredje statsmakt, et budsjett på 2,6 milliarder kroner. Hva får den fjerde statsmakt, altså mediene? NRK alene får et tilskudd fra staten på 6,4 milliarder kroner samme år.

Dette skrev advokatforeningens leder Jens Johan Hjort i Aftenposten 13. november 2019.

Lang kø og brutte lover

Køen ved domstolene har vært godt kjent i flere år. I 2018 slo Borgarting lagmannsrett alarm og varslet om at de brøt lovens frister for å avvikle rettssak med både måneder og opp til hele år. Situasjonen ved mange tingretter er ikke stort bedre.

Les også: Domstolene er ikke distriktspolitikk

Hvilke signaler gir det til unge voldsmenn, der enkelte kan ha flere titalls ofre? Jo, signalet er at samfunnet ikke bryr seg, de kan bare holde på. Og hvilke menneskelige kostnader gir det ofrene deres, å se at saken tar måneder og år å få opp for retten?

Dette til tross for at dommerne jobber mye - ifølge tidsbruksundersøkelser 46 timer i uka. Tallet er et gjennomsnitt og skjuler store variasjoner, fra de dommerne som jobber 60-timersuker til de som har gode dager i små distrikter med lite kriminalitet.

De finnes nemlig. Vi har hele 60 tingretter rundt omkring i landet. Skrint befolkede Telemark har for eksempel tre, og lille Østfold har fire som ligger i kort kjøreavstand til hverandre. Domstolskommisjonen foreslår å redusere disse 60 til 22 (med noe flere rettssteder), men får neppe forslaget sitt gjennom i Stortinget.

Sparing gir ikke økt effektivitet

Slik er nemlig situasjonen: Politikerne tvinger domstolene til å spare, samtidig som de nekter domstolene å effektivisere. Det åpenbart fornuftige i å tilpasse domstolsstrukturen til befolkningsutviklingen i landets regioner blir neppe gjort. Dermed kan sparingen bare skje ved å si opp folk i støtteapparatet i domstolene, og ved å la være å erstatte dommere som går av med pensjon.

Støtteapparatet er allerede så skrint at det er helt latterlig. Som meddommer kan man oppleve at det er dommeren som må vise deg kaffemaskinen, bytte adgangskort som ikke virker og kopiere dokumenter du ikke har fått. Typisk sekretær- og vaktoppgaver må gjøres av allerede overarbeidede dommere som burde få konsentrere seg om å lede rettssaken og få belyst og forstå alle faktum av mulig betydning som blir lagt fram i løpet av dagen.

Budsjett på stedet hvil

Siden 2015 har domstolene redusert bemanningen med 65 årsverk, og neste år kuttes ytterligere 20-30, ifølge lederen av dommerforeningen og presidenten i Juristforbundet i Rett24. Dette er en følge av den såkalte abe-reformen som innebærer at alle statlige etater skal redusere sine budsjetter med 0,5 til 0,8 prosent.

Les også: Tiltalt gutt møtte ikke i retten - koster staten over en halv million

I 2019 var samlet budsjett for de alminnelige domstoler (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett) 2,54 mrd. I 2020 ligger det 2,62 mrd på statsbudsjettet, skapt av noen små tilleggsbevilgninger som gir pluss og abe-reformen som gir minus, totalt en økning på 3,1 prosent. Gitt en lønns- og prisvekst for offentlig sektor på tre prosent betyr det at budsjettet i praksis står stille.

Klikk på bildet for å forstørre. Drammen Tinghus.

- Domstolene er blant de utmagrede i staten, til tross for deres kritisk, viktige rolle for samfunnet, skriver Elin Ørjasæter.  Foto: Lise Åsrud (NTB scanpix)

Ansvarsfraskrivelse satt i system

Regjeringens abe-reform er et ostehøvel-prinsipp og dermed ansvarsfraskrivelse satt i system. Politikk burde jo vært å prioritere. Noen statlige etater bør kuttes mye, andre bør få kraftige påplusninger. Samfunnet forandrer seg jo!

Å bare høvle jevnt ned på dagens struktur for statlige tjenester er like intelligent som å be alle nordmenn slanke seg 0,5 til 0,8 kilo årlig, helt uavhengig av om de er radmagre eller smellfeite i utgangspunktet.

Domstolene er blant de utmagrede i staten, til tross for deres kritisk, viktige rolle for samfunnet. Situasjonen i domstolene kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse, skrev Riksrevisjonen i oktober i år. En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid. Fristene i straffeprosessloven og i tvisteloven blir ikke overholdt.

Her kan du lese flere innlegg av Elin Ørjasæter.

Vi tar i bruk den sterkeste kritikken vi har i våre rapporter. (...) Mange saker dreier seg om unge tiltalte, og det kan få betydelige konsekvenser for den allmenne tilliten til rettsvesenet, sa riksrevisor Per-Kristian Foss i oktober til Rett24. Samtidig framholdt Riksrevisjonen at det er rom for effektivisering i de små tingrettene, altså de som politikerne foreløpig nekter domstolsadministrasjonen å legge ned.

Hiver penger etter yndlings-statsmakten

Domstolene er vår tredje statsmakt, etter Stortinget og regjeringen. I stedet for å gi den nødvendige tredje statsmakt fornuftige rammebetingelser hiver Stortinget penger etter sin yndlings-statsmakt, den fjerde og langt mindre nødvendige, altså mediene.

I år, 2019, har mediene mottatt 8,4 milliarder i statsstøtte. 6,4 milliarder gikk altså til NRK, mens 0,4 milliarder var direkte produksjonsstøtte til enkeltaviser, innovasjonsstøtte, direkte støtte til lyd- og bildemedier og til samiske aviser.

Les også: Tiden er inne for å tøyle NRK

Det resterende, 1,6 milliarder, går i hovedsak til momsfritak for store aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten. Dette er meningsløs subsidiering. Både fordi den forsinker overgangen til heldigital publisering, men også fordi eierne av disse avisene er vellykkede kapitalister som burde finansiere driften selv.

Nettavisen får ikke fem øre i pressestøtte, det gjør heller ikke blekker som Document, FilterNyheter og Gjenstridig.no.

Til tross for at disse nykomlingene gjør en viktig jobb for meningsmangfoldet. Legg til de mange juvelene i fagpressen, og se at livet kan leves riktig så bra uten MSM (Main Stream Media).

En skjebnens ironi

En skjebnens ironi er at det mediet som har skrevet mest om krisen i domstolene er det bittelille Rett24, som består av én - 1 - mann, Kjetil Kolsrud.

Han har selvfølgelig, ikke fått fem øre i pressestøtte. Til tross for at det han driver med er virkelig viktig (og god!) journalistikk. VG og Aftenposten, som er eid av pengemaskinen Schibsted, og i tillegg subsidiert gjennom momsfritaket, gidder faktisk ikke holde seg med egne journalister som følger rettsutviklingen.

Les også: Dropp straffelovens forbud mot hatefulle ytringer

Den fjerde statsmakt bør klare seg med mindre skattepenger. Den tredje, altså domstolene, må få mer penger - og det raskt. Alternativt må Stortinget stemme gjennom strukturreformen som er foreslått, for på den måten å avhjelpe situasjonen.

På rettighetene løs

Det går faktisk på Grunnloven og menneskerettighetene løs. I årsmeldingen 2018 fra Norges organisasjon for menneskerettigheter (NIM) ble ressurser til domstolene løftet fram som et viktig tiltak. Men det har de foreslått før, uten at det hjalp: Lengre, uforklarte «liggerperioder» i domstolene som kun skyldes ressursmangel, kan lett utgjøre krenkelser, sto det i årsmeldingen fra NIM i 2017.

Selvfølgelig. Men det er så mye annet å bruke penger på, når man er politiker.

Klø den fjerde statsmakt mediene bak øret, for eksempel. Og gi den rikelig med kjøttben så den fortsetter sitt gode, symbiotiske liv med matmor og matfar på Stortinget.

Dessuten vil jo sterke domstoler ha den ulempe at de kan kontrollere politikernes beslutninger bedre, slik det var ment ved maktfordelingsprinsippet.

Sultefôring av domstolene er et utmerket tiltak for alle dem som, bevisst eller ubevisst, ønsker å vri vårt samfunn over i mer totalitær retning.

PS: Dersom du liker pressestøtten, og elsker NRK, er det mer enn nok annet å ta av på statsbudsjettet for å sikre domstolene. Les for eksempel Jan Arild Snoen i Minervanett om hvordan vi kan spare hele 100 milliarder, eller les om sløseriprisen i Nettavisen.

Les også: Statens svik mot Bjørnar og hans kolleger er nesten ikke til å tro

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.