«Nå kan du gjøre et fastrentekupp - men det haster», skrev Nettavisen i februar 2021. Da kunne du binde boliglånsrenten din i tre år fremover til 1,6 prosent, lave 2,14 prosent i hele ti år i Danske Bank. Det var et kupp, i mellomtiden er rentene kraftig opp, og de skal øke ytterligere.

Norges Bank har varslet ytterligere syv renteøkninger fremover, den første kommer om halvannen uke.

En typisk boliglånsrente ved inngangen til 2024 kan ifølge sentralbanken ligge på rundt 4 prosent. Da snakker vi om en såkalt flytende boliglånsrente, lån som varierer i takt med de kortsiktige markedsrentene.

En titt i Finansportalen .no viser at de billigste fastrentelånene med bindingstid fra fem til ti år er kommet opp i 3,8 prosent. I mange banker er fastrenten rundt 4,3 prosent, over den renten Norges Bank har varslet. Så er det for sent å binde renten nå?

Les også: Storebrand advarer: Her er skrekkrapporten som bør bekymre Norges Bank

Kombinasjon

– Det er egentlig det samme rådet som det alltid er, uavhengig av rentenivået. Det er mest sannsynlig at det lønner seg å velge flytende rente. Hvis man ikke tåler en altfor stor renteoppgang, bør renten bindes. Lånet kan for øvrig godt bestå av an kombinasjon av fast og flytende rente, sier redaktør Rune Pedersen i Smarte Penger.

Ifølge pressesjef Cathrine Graff i Nordea Norge er det lite interesse og pågang for fastrente blant deres kunder nå. Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank supplerer med at hos dem kan det se ut til at færre ønsker å binde renten. I mars merket de en økt pågang med forespørsler fra kunder om fastrentelån.

– Dette er et totalt annet bilde enn det vi så i mars. Nå er jo fastrenten betydelig høyere enn den var for ett års tid siden. Men det er likevel interessant at ikke flere ønsker å binde renten for å få forutsigbarhet i økonomien, sier Olsen, og viser til dagens økonomiske situasjon.

Hun tror noe av årsaken til den manglende interessen kan være at differansen mellom fastrente og flytende rente har økt.

Dyrt

– Fastrente oppleves derfor som dyrt kontra for et halvt år siden da fastrentelånene var tilnærmet likt priset som lån med flytende rente, sier forbrukerøkonomen.

Hvorfor har så rentene steget så mye siden starten av 2021? Stikkordet er skyhøy prisstigning - inflasjon - både i Norge og internasjonalt.

– Inflasjonen både globalt og i Norge overrasker fremdeles på oppsiden, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen. Med andre ord er både prisveksten her hjemme og ute høyere enn det ekspertene har sett for seg.

Les også: Nå biter høyere renter: – Dette er ganske dramatisk

Vedvarende høyt

Spesielt ille er det i USA med en årsvekst på hele 8,6 prosent, ifølge tallene for mai

– I USA er det tegn til med vedvarende høy inflasjon. Det globale prispresset slår i større grad inn i prisstigningen på norske varer. Markedet ser at det kommer til å kreve flere raske og store renteøkninger, men også en høyere rente på toppen for å dempe prisveksten, sier Dalstø.

Mange mener at det alltid lønner seg med flytende renter. Pedersen mener det ikke uten videre er riktig.

– Man må nøye seg med å si at det er mest sannsynlig at flytende lønner seg. Det er flere perioder at det har lønnet seg velge fastrente. I en periode for en liten stund siden vil det etter all sannsynlighet vise seg at de hadde lønnet seg med fastrente, sier Pedersen.

Forventninger

– Hvorfor det?

– Årsaken er jo at det i en periode nå har det blitt en forventning om at renten stadig skal bli høyere.

Og selvfølgelig er det noe å spare ved å velge den banken med den laveste renten. Pedersen sier at nå er forskjellen mellom høyeste og laveste fastrente fra 0,42 til 0,66 prosentpoeng, avhengig av rentebindingsperioden.

– Det er også noen långivere som er tregere enn andre til å sette opp renten, som gjør at man kan få en litt lavere rente enn det som markedet tilsier, sier Pedersen.

Kraftig oppgang

Men får markedet rett, som ikke alltid er tilfelle, skal rentene kraftig opp de nærmeste månedene. Renten om to-tre år er ifølge Dalstø også høyere enn det markedet har fryktet.

Og den internasjonale rentefrykten smitter over på Norge, selv om den såkalte rentekurven er flatere i Norge. Det betyr at renten på lån med kortere løpetitid er omtrent den samme som renten på lån som løper over mange år. Det normale er at lån med lengst løpetid er en god del dyrere.

– Samtidig ventes renteøkningene å dempe den økonomiske veksten, som gjenspeiler seg i at markedet etter hvert priser inn rentenedgang, sier Dalstø.

De såkalte swaprentene, byttelånsrentene, er helt avgjørende for den renten du betaler på ditt fastrentelån. Swaprentene er rentene bankene må betale i markedet hvis de vil låne inn penger i en lengre periode til en fast rente, som de igjen lånet ut til deg for et antall år.

Disse rentene ligger ifølge SEB på drøyt 3 prosent. Swaprentene har som grafen under viser, steget kraftig de seneste to årene, fra under 0,5 prosent våren 2020 til godt over 3 prosent i dag. Det forklarer hvorfor fastrentelån nå er mye dyrere .

I tillegg tar bankene et påslag ut mot kundene, for tiden +/- 1 prosentpoeng. Da er vi på drøyt 4 prosent.

Les også: Renteadvarsel fra sjeføkonom - prispress får skylden

En ny dobling

Og denne uken kan det skje ytterligere sjokk i rentemarkedet. Onsdag ettermiddag har den amerikanske sentralbanken Federal Reserve rentemøte. Det er igjen ventet en dobbelt renteøkning på 0,50 prosentpoeng, halvannen måned etter den forrige smellen. Signaler tyder på enda mer onsdag.

– Federal Reserve har signalisert en økning på 0,50 prosentpoeng, og jeg tror ikke de går opp til 0,75 prosentenheter. Jeg tror heller at de peker på 0,50 prosentpoeng til i både juni og september, sier Dalstø.

– Det er usikkert. Markedet heller mer mot 0,75 prosentpoeng, men selv om de bare øker ,ed 0,50 prosentenheter vil signalene om fremtidige økninger være minst like viktige. Det kan være nok til å underbygge den kraftige oppgangen vi har sett i amerikanske renter, fortsetter hun.

På selveste St. Hansaften har Norges Bank rentemøte. Da blir det en ny økning, den første av tre eller fire ut året.

– Hvis Federal Reserve hever renten med 0,50 prosentpoeng, tror du Norges Bank da gjør det samme?

– Nei, jeg tror heller at de signaliserer et litt raskere tempo i renteøkningene, det vil si at de kan øke igjen i august, svarer sjefstrategen. De neste økningene er ventet i september og desember, men da med 0,25 prosentpoeng.