Av: Kristian Kolberg i Kolberg Gruppen, og leder for Foreningen Ensjøbyen

Vi viser til innlegg i Nettavisen onsdag 17. juli 2019, om status på transformasjonen av Ensjø fra bilby til boligby.

Det er overraskende at en erfaren journalist og Nettavisen ikke setter seg bedre inn i fakta før de publiserer et innlegg om en sak og prosess som har vært svært omfattende utredet og dokumentert gjennom nesten 20 år.

Vi har stor forståelse for at beboere på Ensjø ønsker parkdragene realisert, men det er feilaktig å anføre at store beboerinteresser er ført bak lyset og at enkelte grunneiere, som oss, motarbeider planene, med mindre man mener Norges største boligbyggere systematisk har lurt sine kunder?

Les også: Boligkjøpere føler seg lurt etter å ha ventet 12 år på parkene de ble lovet

Ensjø ble tatt inn som et transformasjonsområde for bolig i kommunedelplanen i 1998 og det ble i løpet av årene som fulgte utarbeidet en rekke styringsverktøy, som Planleggingsprogram for Ensjø (2002, 2004) og en veiledende prinsipplan for det offentlige rom (2006). Visjonen var at opp til 7.000 boliger skulle etableres innen år 2030.

Les om Ensjøbyen her.

En av grunnpilarene i Planleggingsprogrammet for Ensjø er at transformasjonen av området skal skje trinnvis og i nært samråd med eksisterende virksomheter og grunneiere for å få en bærekraftig og kvalitetsorientert byutvikling.

Kolberg Gruppen har vært en sentral og drivende aktør i regulerings- og planarbeidet helt fra starten. I 2001 var de en av initiativtakerne til Foreningen Ensjøbyen, som har vært en positiv katalysator i transformasjonsprosessen. Kristian Kolberg er pt. leder for Foreningen Ensjøbyen, og det alt vesentligste av bolig- og næringsutviklere på Ensjø er eller har vært medlemmer av grunneierforeningen.

Les også: Knallhard kamp mellom badestrand og Fotografihus til mange hundre millioner

Eiendommene Ensjøveien 12d og Gladengveien 8, nabo til Ellipsen borrettslag (og borettslagsleder Ove Bengt Berg), ble ferdig regulert i 2007 til næringsformål og bolig, etter 9 års arbeid. Her er det tilrettelagt for at Kolberg skal kunne fortsette med tilsvarende bilvirksomhet som før, som en fullverdig importør og distributør av bil, dog med noe mindre areal enn i dag. Det er derfor også feil at bilvirksomhet på Ensjø nødvendigvis skal fjernes fullstendig. Markedet skal få bestemme om det er riktig med et tilpasset bilkonsept i dette området i fremtiden.

Kolberg sitt utgangspunkt for transformasjonen til boligby har alltid vært å bygge sent. Dette følger naturlig av at de har relativt nye eller godt vedlikeholdt og oppgradert bygningsmasse, med lange leiekontrakter, og som opprinnelig hadde usynkroniserte utløp.Forøvrig er Kolberg den grunneier som relativt sett skal avgi størst areal til offentlige formål og har lavest utnyttelse.

Alle relevante aktører som har vært involvert i reguleringsarbeidet er godt kjent med, og omforent om respektives planer, inklusive plan- og bygningsetaten (PBE), eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), bymiljøetaten (BYM) og Oslo Kommune forøvrig og partene møtes i jevnlige koordineringsmøter i regi Oslo Kommune.

Les også: Brennhett hyttemarked: 25 prosent over takst for hus fra 1798

Det fremgår klart og tydelig av reguleringsbestemmelser, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler, privatrettslige avtaler med naboeiendommene, samt øvrige dokumenter og korrespondanse med relevante parter som PBE, EBY og BYM, gjennom de siste 17 år, at det er forutsatt, kommunisert og omforent hvordan det skal legges til rette for fortsatt bilvirksomhet på eiendommene til Kolberg frem til og etter ny reguleringsplan skal realiseres.

Det er direkte feil å hevde at Kolberg motarbeider eller forsinker utviklingen på noen måte. Tvert imot så er det markedsmekanismen, tilbud og etterspørsel, som regulerer antall nye boliger som legges ut for salg. Det ligger for tiden mange usolgte boliger i markedet, og flere nye prosjekter skal legges ut for salg på sensommeren og høsten.

Per i dag er det solgt totalt anslagsvis 3.500 nye boliger av det totale potensialet på Ensjø på ca. 7.000 boliger. Dette har tatt ca. 10 år. Med en salgstakt på 300-500 boliger per år, drevet av etterspørselen og ikke tilbudet, så tilsier det ca. 7-11 år før området er ferdig utviklet, og da i tråd med visjonen innen år 2030. Skulle salgstakten ta seg ytterligere opp så vil området være ferdig transformert raskere.

Når det gjelder parkdragene, så er det slik at de blir bygget av BYM (og dels grunneierne) i takt med utbyggingen ellers. Her er det utbyggingsavtalen inngått mellom respektive grunneiere og Oslo Kommune i forbindelse med reguleringsplanene som er styrende, ikke politikere på stemmejakt.

Forøvrig kan tillegges at informasjonen om transformasjonshastighet generelt bør være godt kjent for alle som har kjøpt boliger i området, og at det også er årsak til at boliger på Ensjø er priset lavere enn om området hadde vært ferdig utviklet. En annen sak er at man i etterkant av å ha kjøpt bolig forsøker å påvirke transformasjonsprosessen. Da blir det tendensiøst å se bort i fra fakta, og et paradoks i at transformasjonen kan risikere å trekke ytterligere ut i tid, nettopp fordi det er markedsmekanismene som er styrende for igangsetting av nye boliger, både på Ensjø og ellers i den vestlige verden.