Gå til sidens hovedinnhold

Fersk DNB-rapport: Spår kjempeoppsving i norsk økonomi etter sommeren

Mange nordmenn sitter med tørt krutt på konto.

I rapporten Økonomiske utsikter, som DNB Markets utarbeider hvert halvår, spår analytikerne at nordmenn i andre halvdel av 2021 igjen vil bruke mye penger på tjenester som utenlandstur, handel i Sverige og konserter.

DNB-analytikerne legger til grunn at Norge, samt de store økonomiene og andre skandinaviske land, vil ha kommet langt nok i vaksinedekningen til at koronatiltakene legges på et langt lavere nivå enn i dag.

– I andre halvår venter vi derfor en sterk økonomisk rekyl, særlig drevet av økt privat forbruk av tjenester, skriver analytikerne.

Det private forbruket falt med hele åtte prosent i fjor, anslår analytikerne. Gjennom koronapandemien har nordmenns forbruk av tjenester stupt, mens varehandelen har fått et oppsving.

DNB peker på at mange privatpersoner sitter med mye penger som ikke har blitt brukt som følge av sterkt begrensede muligheter til for eksempel ferier og andre opplevelser.

– Det lave forbruket i 2020 har ført til at husholdningene sitter med tørt krutt på kontoene sine, skriver DNB Markets.

Spådommen er at en stor del av sparepengene skal pumpes inn i økonomien til høsten, og at veksten i husholdningenes forbruk vil være på 5,5 prosent i 2021 og 6,2 prosent i 2022.

Les mer: DNB kan få bot på 400 millioner kroner

Venter at Norges Bank vil være først ute med renteheving

I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten til null prosent, og i desember i fjor varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at han ville holde rentenivået uendret i over ett år fremover.

DNB tror imidlertid ikke at sentralbanksjefen vil vente så mye lenger før renten skal opp:

Analytikerne spår at Norges Bank blir blant de første til å sette opp rentene igjen, og spår første renteheving i mars 2022. Videre skal renten opp fire ganger - i september 2022, to ganger i 2023 og en gang i 2024 - slik at styringsrenten i 2024 vil være på 1,25 prosent.

Norges Banks uttalte ansvar for finansiell stabilitet gjør at den norske sentralbanken vil være ivrig etter å sette opp styringsrenten dersom arbeidsledigheten går ned og aktiviteten i norsk økonomi går opp.

Svært lave renter lenge kan føre til finansielle ubalanser. I Norge er det særlig bekymring for oppgangen i boligprisene og virkningene for husholdningenes gjeld.

– Sterk boligprisvekst fra et allerede høyt nivå vil gi høyere gjeldsvekst, og øke risikoen for et større fall ved et økonomisk tilbakeslag eller uventet renteoppgang, skriver DNB-analytikerne.

Les også: Avliver seiglivet myte om gjeld: - Det er bare tull

Tror vi er tilbake til normal arbeidsledighet først i 2024

I snitt for 2020 ligger det an til at AKU-ledigheten endte på 4,7 prosent, mens den registrerte arbeidsledigheten var på 5 prosent, ifølge DNB Markets. Analytikerne tror at AKU-ledigheten vil falle fra 5,2 prosent til 4,3 prosent i 2021, før nedgangen går saktere.

Det vil rundt fire år før andelen arbeidsledigheten er tilbake på nivået fra før koronapandemien - 3,8 prosent AKU-ledighet, ifølge analytikernes spådom.

Boligprisveksten var på 4,5 prosent for 2020 som helhet, men i desember var prisene 8,7 prosent høyere enn i tilsvarende måned i 2019. DNB-analytikerne tror at veksten i boligprisene vil dempes gjennom året - men foreslår en boligprisvekst på 8,2 prosent i 2021:

– Sett i lys av vår beskrivelse av fallende boligprisvekst gjennom året, fremstår dette høyt. Årsaken er den høye prisveksten i andre halvdel av 2020. Det betyr at selv med helt flat prisutvikling i 2021, ville gjennomsnittsprisen for 2021 vært 4,6 prosent høyere enn i 2020, skriver DNB.

Les mer: Eksperter ut mot skattekort-felle: Dette må du endre nå

Tror medvinden tar slutt for krona

Kronen svekket seg til rekordsvake nivåer som følge av blant annet oljepriskollapsen i mars og april i fjor. I løpet av våren snudde imidlertid trenden, og den norske kronen er nå sterkere mot dollar enn ved inngangen til fjoråret - mens den mot euro ikke har fullt ut hentet inn det tapte.

DNB-analytikerne tror imidlertid ikke at kronen kommer til å styrke seg stort på sikt:

– I takt med kronestyrkingen siden sommeren i fjor, har spekulantene i økende grad posisjonert seg for ytterligere kronestyrking. Det kan være med å begrense hvor mye mer kronen kan styrke seg i det korte bildet, og samtidig gjøre kronen sårbar om noen av driverne snur, skriver DNB Markets i rapporten.

Analytikerne tror vi nærmer oss en slags normalsituasjon i norsk økonomi, og at en euro om et år vil koste nær 10,20 kroner. Onsdag ettermiddag koster den rundt 10,30 kroner.

Les også: Kronen rett til værs: Nå kommer ekspert med ny spådom