Gå til sidens hovedinnhold

Fersk spare-rapport: – Nordmenn har fått seg en ordentlig vekker

Ser klar effekt av korona-pandemien.

Storebrand har fått Polling & Statistics til å undersøke hvordan koronapandemien har påvirket vår økonomi, våre sparevaner, ferieplaner, hva vi gleder oss til og vil bruke pengene på. Et representativt utvalg på drøyt tusen nordmenn over 18 år har svart.

- Det som slår meg mest, er at nordmenn har fått seg en ordentlig vekker på grunn av pandemien. Det er ganske naturlig at vi er påvirket av det om har skjedd, enten direkte eller indirekte, og selv om vi ikke er blitt permittert og fått dårligere råd.

- Men vi har sett hvor fort ting kan snu, og det har gitt oss en god bevissthet med tanke på egen økonomi, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen Økonomi om svarene.

Les også: Undersøkelse: Sju av ti vil fortsette med hjemmekontor etter pandemien

Aksjeboom

- Er det noe som overrasker deg av det som kommer frem?

- Jeg er gledelig overrasket over at så mange flere har begynt å spare, ikke bare på konto, men også i fond og aksjer, svarer Tvetenstrand.

Koronapandemien har virkelig fått oss til å spare annerledes, og hele to millioner nordmenn har fått endrede sparevaner som følge av krisen. Ca 750.000 har ifølge undersøkelsen spart mer i fond, mens nærmere 400.000 har under pandemien kjøpt aksjer.

- Det har tydeligvis vært mye oppmerksomhet om sparing i mediene, der vi har sittet hjemme og «scrollet» oss gjennom nyhetene. Nordmenn er blitt mye mer bevisst rundt egen økonomi, de ser at rentene på sparekonto gir ingenting.

- Skal du få pengene til å vokse, må du ta grep, formaner forbrukerøkonomen.

Les også: Slår pensjonsalarm: - Mange får seg et sjokk

Tungt

Tvetenstrand sier det normalt er tungt å komme i gang med fondssparing og pensjonssparing. Det er noe man ikke har tid til, men under pandemien har vi fått tid til å ta tak.

- Det er gøy, og det fine med undersøkelsen er at folk svarer at dette er vaner de ønsker å fortsette med.

- Det er spesielt de yngre og de eldre som har spart mer under pandemien enn de har gjort tidligere. Og jo tidligere du starter, jo mer glede får du av å spare i fond over mange år. Det skyldes den såkalte rentesrente-effekten , så jo mindre beløp trenger du å sette inn, sier Tvetenstrand.

Omgjort til nasjonale tall har 531.000 nordmenn begynt å tenke mer på pensjon, de ser de trenger å spare mer selv for å sikre pensjonisttilværelsen.

Fantastisk

- Det er fantastisk at så mange flere sparer til pensjon, som har sittet langt inne. Pensjon føles veldig komplisert, og mange har ikke oversikt. All oppmerksomhet i mediene rundt egen pensjonskonto i mediene har nok bidratt til interessen, tror Tvetenstrand.

Men forbrukerøkonomen minner om viktigheten av å spre sparepengene og å være litt bevisst på hva du kjøper av enkeltaksjer.

- Det gjelder å ha is i magen og å kjenne selskapet. Og så skal man ikke undervurdere læringen man får ved å kjøpe enkeltaksjer. Det er viktig å ha et realistisk syn på hva du kan vente av avkastning. Mange tror de kan tjene mye penger raskt, men du må tenke langsiktig i aksjemarkedet, sier hun.

Les også: Nordmenn sparer feil - taper stort på folkeaksjene

Ruller og går

Spareavtaler er ofte den terskelen vi må komme over for å spare i fond. Når avtalene først er i gang, er de noe som ruller og går.

Ved å inngå en månedlig spareavtale i fond, kjøper du fondsandeler når aksjemarkedet er både høyt og lavt priset. Ettersom sparebeløpet er konstant per måned, kjøper du færre andeler når aksjemarkedet er dyrt og flere andeler når markedet er billig. Over tid får du dermed en OK pris på fondsandelene.

Tvetenstrand minner også om at slike avtaler gir utsatt skatt, fordi du kun beskattes for gevinsten den dagen du løser inn andelen.

- Og oppretter du en aksjesparekonto, kan du når som helst kjøpe, selge og bytte aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt. Du kan også når som helst ta ut skattefritt det beløpet du har satt inn på kontoen, sier hun.

Mange sliter

- Er det noe spesielt som bekymrer i undersøkelsen?

- Det bekymrer meg at såpass mange sliter med økonomien. Heldigvis har regjeringen vært tydelig i både statsbudsjettet og revidert budsjett at hovedprioriteten fra nasjonalt hold er å få enda flere tilbake i jobb når samfunnet åpner opp.

- Men fortsatt må mange ty til kredittkort og forbrukslån for å betale regninger, svarer forbrukerøkonomen.

Undersøkelsen viser at hele 161.000 sliter med å betale regningene sine i tide. 90.000 har måttet ty til kredittkort eller forbrukslån for å dekke inn det de skylder. Men mange med boliglån har fått bedre råd som følge av rentenedsettelsene i fjor.

Les også: Betalte kreditt med kreditt: - Du har brukt penger som en full sjømann

Dialog

Undersøkelsen antyder nesten 700.000 har fått bedre råd på grunn av lavere boliglånsrenter og lavere utgifter. Forbedringen har kommet til tross for den største nedturen i norsk økonomi siden andre verdenskrig. Boliglånet utgjør likevel for mange den største utgiften.

Sliter du økonomisk, anbefaler Tvetenstrand å ta en prat med banken om lånet i dag og ha en tett dialog med sin bankforbindelse.

- Det er vilje og ønske fra banken om å finne en god løsning. Bankene kan være fleksible ved uforutsette hendelser når det gjelder lengden på avdragsfrihet.

- NAV har dessuten veldig gode rådgivere. For de som er unge og i starten av voksenlivet, kan NAV finne løsninger de selv ikke har tenkt på, sier hun.

Og så gleder vi oss til at samfunnet åpner opp, og vi kan bevege oss fritt, både innenlands og utenlands. Ifølge undersøkelsen gleder:

- Over 3,3 millioner av oss til å gå ut og spise og treffe venner på pub
- 3 millioner seg til å gå på festivaler og konserter
- 3 millioner seg til storbyferier og sydenturer

Les også: Gir midlertidig dispensasjon til denne gruppen: - Forstår at det har vært urimelig

- Helt sinnssykt

- Jeg har tenkt på at vi gleder oss noe helt sinnssykt til å gå ut og spise, treffe venner, gå på festivaler konserter, ta en storbyferie eller sydenturer. Undersøkelsen viser at vi spesielt har savnet å gå ut og spise og å treffe venner, sier Tvetenstrand.

Det mener hun vi kan gjøre med god samvittighet. Men det er greit å være bevisst på å beholde de gode vanene vi har opparbeidet oss under pandemien, det vi ikke har hatt mulighet til å gjøre av impulskjøp. Mange har skjøvet på det spontane forbruket og brukt pengene til oppussing.

- Det gjelder å ha et litt bevisst forhold til småbeløpene vi bruker for å kose oss. Mange kjøper nå lunsj hver dag i butikken, eksemplifiserer Tvetenstrand.

Mer miljøbevisste

Utenlandsferiene har for de aller fleste gått fløyten siden nedstengingen startet 12. mars i fjor. Vi har derfor måttet endre på ferieplanene, og ferievanene er blitt endret.

Undersøkelsen tyder på at 1,4 millioner nordmenn fremover vil reise mindre utenlands av hensyn til miljøet. 1,7 millioner tror de vil reise mindre til utlandet.

- Mange har fått øynene opp for Norge som turistland. Kanskje unngår vi de unødvendige reisene fremover og om alle jobbreisene egentlig er nødvendig når vi tenker på miljøet, sier Tvetenstrand.

Reklame

Endelig på lager igjen: Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk