- Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene. Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett.

Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2021-2026 viser at økt forbruk vil redusere det norske kraftoverskuddet og utløse behov for mer kraftproduksjon.

Samtidig vil ikke dagens høye prisnivå vare, anslår Statnett, som eier og driver det sentrale elektrisitetsnettverket i Norge.

De velkjente høye strømprisene forklares med svært høye europeiske strømpriser som skyldes høye gass- og kullpriser og høyere CO2-priser - i tillegg har det vært lite vann i norske vannmagasiner i sør som følge av en tørr sommer og høst.

- Ned 40 prosent når gassprisen faller

Det er særlig gassprisene som både skaper de høye prisene og som vil skape et markant prisfall igjen, forklarer Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett:

- Vi følger med på gassmarkedene og ser at prisene på langsiktige prognoser gir vesentlig lavere priser utpå våren. Markedet forventer et betydelig fall i gassprisene i mars/april - en halvering av gassprisene.

- Og hva skjer da med de norske strømprisene?

- Det vil ha enormt stor betydning - en halvering av gassprisene vil bety et fall på i hvert fall 40 prosent i kraftprisen.

Og hvorfor er gassprisene så veldig høye? Løvås forklarer med det som egentlig er ringvirkninger av oppstarten av økonomien globalt etter pandemi-nedstenginger i nesten hele verden.

Logistikk-kjedene har utfordringer med å få varer fram, Brasil og Kina har ekstra stor økning i etterspørselen og tørt vær mange steder, kombinert med vinterkulde på den nordlige halvkule, bidrar til å presse gassprisene til ekstreme nivåer.

Kullprisene påvirker også, men høye CO2-avgifter bidrar til at effekten av et eventuelt prisfall på kull ikke vil ha like stor betydning for strømprisene, påpeker Løvås.

- Kablene står for noen få prosent

- I hvor stor grad skyldes dagens priser lite vann i magasinene - og hva sier prognosen om dette i årene framover?

- Det kan vi ikke spå om, men det har jo heller regnet mer enn mindre de siste tiårene,

Dagens kraftpris i Norge er absolutt påvirket av lite nedbør. Framtidens nedbør kan vi ikke spå om, men det har jo heller regnet mer enn mindre de siste tiårene, sier Løvås.

- Mange skylder på de nye utenlandskablene til UK og Tyskland - hvor mye har de å si for dagens priser og prisene på lang sikt?

- Mye mindre enn mange tror. Vi har vært koblet til våre naboland siden 1960 - norske priser ville påvirkes av gasspriser og CO2-priser uansett. At kapasiteten har økt har åpenbart en viss effekt, men de nye kablene står neppe for mer enn noen få prosent av den enorme prisøkningen vi har hatt i høst.

Les også: Skarpe reaksjoner på strømtiltak: - En hån mot folket

Forventer en betydelig prisreduksjon

Det er dessuten betydelig redusert kapasitet fra nord til sør i det svenske nettet og begrenset kapasitet mellom Sverige og Norge, som også bidrar til å presse prisene opp. Men denne situasjonen er ikke varig, mener det statlige nettselskapet.

«Analysen viser at strømprisen vi ser nå ikke vil vare over tid og at det forventes en betydelig reduksjon fra det rekordhøye nivået denne høsten», skriver Statnett i en pressemelding om analysen.

«Det er likevel et stort utfallsrom for strømprisene de kommende årene», skriver Statnett .

- Det betyr at det er stor usikkerhet i analysen, høyere eller lavere pris enn anslaget tilsier, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til Nettavisen.

Fortsatt billigere i nord

Men samtidig forventes en fortsatt geografisk forskjell - med høyere priser i sør enn i nord også i årene framover.

Snittpris i den nordlige delen av Norge forventes å falle gradvis mot området 20 - 30 øre/kWh, mens snittprisen i sør forventes gå ned mot 50 - 60 øre/KWh innen 2026.

Les også: Lønnsfest i kraftbransjen: Hafslund-sjefen tjente mest blant strømtoppene

I analysen for 2021-2026 legger Statnett til grunn at det årlige strømforbruket i Norge øker fra 139 TWh til 158 TWh over de neste fem årene.

Dette er den største forbruksveksten blant de nordiske landene, og er drevet av økt strømforbruk innen områder som transport, kraftintensiv industri, elektrifisering i olje- og gassektoren og datasentre. Veksten de kommende fem årene består av allerede kjente planer.

Les også: Planlegger storaksjon mot de høye strømprisene – nesten 80.000 har meldt seg inn i gruppen

Samtidig er det i dag få planer om ny kraftproduksjon og det er ikke forventet en økning i kraftproduksjon som tilsvarer veksten i forbruket. Det betyr at det norske kraftoverskuddet i et normalår blir redusert fra om lag 15 TWh i 2021 til rundt 3 TWh i 2026.

- Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge, sier konserndirektør Gunnar Løvås.

Mer vind

I Norden som helhet vil produksjonskapasiteten fortsatt øke. Særlig ny vindkraft i Sverige bidrar til å holde den nordiske kraftbalansen stabil, selv om det legges til grunn en betydelig forbruksvekst også på nordisk nivå på rundt 40 TWh.

I Sverige øker kraftoverskuddet betydelig fra rundt 25 TWh i dag til rundt 40 TWh i 2026. Særlig det regionale kraftoverskuddet nord i Norden vil øke den kommende femårsperioden, med et overskudd i Nord-Sverige på hele 60 TWh, skriver Statnett.