Norges Bank spør fire ganger i året om forventningene til økonomieksperter, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdningene til lønns- og prisveksten fremover, men også til renter og kronekursen. Den forrige undersøkelsen kom i august.

I den ferske rapporten for november venter økonomene en prisstigning på varer og tjenester på 4,9 prosent om 12 måneder. Det er opp hele 0,8 prosentpoeng fra forrige kvartal. Men, næringslivslederne forventer en prisstigning på varer og tjenester om ett år på hele 6,4 prosent. Det er 0,8 prosentpoeng høyere enn for tre måneder siden.

Følger nøye med

Partene i arbeidslivet forventer en prisstigning på 5,0 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Et viktig tema er om en høyere prisvekst sender lønnskravene i været. I denne undersøkelsen ligger forventningene på drøyt 4 prosent, som er nokså uendret fra august. Det er primært prisforventningene som har tatt seg opp.

Hvis spådommene skulle slå til, ligger det an til nok et år med reallønnsnedgang i 2023: Prisene stiger mer enn lønningene, det betyr tap av kjøpekraft.

Husholdningene opplever at deres lønn eller pensjon i snitt bare har økt med 2,5 prosent i løpet av de siste tolv månedene. Det er faktisk 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Og de venter en vekst det neste året på moderate 2,6 2,6 prosent, altså langt lavere enn det ekspertene og næringslivet selv legger til grunn.

Kan påvirke renten

Sjeføkonomene vektlegger disse rapportene, fordi de kan ha stor innvirkning på hva Norges Bank gjør med styringsrenten. For tiden er denne renten på 2,5 prosent, det høyeste nivået siden begynnelsen av 2009. Undersøkelsen kan få betydning for hva Norges Bank gjør på rentemøtet i midten av desember.

DNB Markets skrev i morgenrapporten at vi skal ikke langt tilbake i tid før denne undersøkelsen var for spesielt interesserte og sjelden ga markedsutslag. Men, i dagens situasjon med stadig høyere inflasjon, vil mange følge nøye med på utviklingen i både lønns- og inflasjonsforventninger.

Det gjelder særlig partene i arbeidslivet. Man må ifølge DNBs eksperter tåle å se at forventningene inn mot neste års lønnsoppgjør skrus til noen hakk.

Handelsbanken Capital Markets skrev i sin morgenrapport at forventningene allerede har tatt seg markert opp. Skulle nivåene stå seg og til og med øke videre, kan det bety at rentetoppen fortsatt ligger et stykke ut i tid.

Langt over forventningene

I august ventet økonomene at prisene på varer og tjenester skulle stige med 4,1 prosent om 12 måneder. Det var opp 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal. Partene i arbeidslivet så for tre måneder siden for seg en prisstigning på 4,6 prosent. For tiden ligger prisveksten langt over det.

Både økonomiekspertene og partene i arbeidslivet spådde i august en årslønnsvekst på 4,1 prosent. Det såkalte frontfagsoppgjøret for 2022 mellom Norsk Industri og Fellesforbundet (se bildet) endte på 3,7 prosent. Lokale lønnstillegg og press i arbeidsmarkedet kan imidlertid sende lønnsveksten i år en god del over 4 prosent.

Prisstigningen i Norge har for alvor skutt fart denne høsten, med en total prisvekst på over 7 prosent og en underliggende prisvekst på nesten 6 prosent. Hadde det ikke vært for strømstøtten., ville den reelle prisstigningen vært opp mot 10 prosent.

Mål: 2 prosent

Bakgrunnen for disse undersøkelsene er at Norges Bank har et mål om lav og stabil prisvekst over tid på rundt 2 prosent. Renten settes for å oppnå dette målet. Norges Bank mener forventninger til den fremtidige prisutviklingen i seg selv kan spille en rolle for den faktiske prisutviklingen.

Forventningsundersøkelsen gjennomføres altså hvert kvartal og ble utført første gang i februar 2002.