YOUNGSTORGET (Nettavisen Økonomi):

Eiendom Norge og Eiendomsverdi offentliggjorde mandag morgen sykepleierindeksen for andre halvår 2021 (se også nederst i artikkelen): Hvor stor andel av de omsatte boligene i ulike byer en enslig sykepleier får finansiering til å kjøpe.

Og tallene viser at den typiske sykepleieren i Asker og Bærum bare kunne kjøpe 1,5 prosent av boligene ved årtes utgang. I Oslo var andelen 1,7 prosent, i Follo 3,3 prosent.

Til sammenlikning ville en sykepleier i Bergen kunne legge inn bud på 27 prosent av boligene i byen, i Kristiansand hele 48 prosent. På landsbasis er andelen drøyt 28 prosent.

Les også: SSB-forsker vil gi deg boligsjokk

Tjener 600.000 kroner

For den seneste undersøkelsen er det forutsatt at en enslig sykepleier tjener 600.000 kroner i året. Da er det forutsatt en lønnsvekst fra 2021 til 2022 på 2,7 prosent,

Sykepleieren må også holde seg innenfor utlånsforskriften, blant annet maksimalt fem ganger inntekten i samlet gjeld og 15 prosent egenkapital.

- Utviklingen i indeksen viser at muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottakere i Norge er blitt ytterligere redusert i 2021. Boliger tilgjengelig for sykepleieren går ned i alle byer i Norge med unntak av Ålesund, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi i en pressemelding mandag.

- Andelen boliger en sykepleier har mulighet til å kjøpe synker i takt med at boligprisene har økt ytterligere gjennom 2021. Eget eiet bolig har aldri vært dyrere, fortsetter han. Lund er opphavsmann til indeksen.

Lund mener de svært høye boligprisene kan ha negative konsekvenser for utviklingen i økonomien og tilgangen på arbeidskraft.

Les også: Skal du kjøpe eller selge bolig fra nyttår? Takstmann kommer med advarsel

Problematisk

På spørsmål om 28 prosent er en grei andel på landsbasis, svarer Lund:

- Ja, det vil jeg si.

I Oslo er andel på 10-15 prosent godt innenfor det han mener er realistisk og fornuftig. Den viktigste begrensningen er taket i utlånsforskriften på fem ganger inntekten i samlet gjeld..

- Det er bare å fjerne femgangeren, sier Lund.

- Du mener at generelt er ikke boliger ikke dyrt i Norge?

- Dyrt er bare et relativt begrep og må ses i sammenheng med inntekt og hva lånet koster. Når lånet er såpass billig og inntektene er så høye som de er, er ikke boligprisene ute av proporsjoner med resten av prisene i samfunnet.

Les også: Byråd på ville veier

Reell begrensning

Sykepleierindeksen viser ikke overraskende at det bare er det sentrale Østlandsområdet som har problematisk høye boligpriser. Lund mener at reguleringene gjennom utlånsforskriften er en reell begrensning for mange lønnsmottakere i disse områdene.

Med en boliglånsrente på 1,9 prosent må lånekunden etter forskriften tåle en renteoppgang på inntil 5 prosentpoeng, altså 6,9 prosent i rente.

Eiendomsverdi legger til grunn 30 års nedbetalingstid, som er i tråd med utlånsforskriften. Med 6,9 prosent rente og 30 års nedbetaling kan 600.000 kroner i brutto årslønn betjene et boliglån på 3,63 millioner kroner. Men regelen om femganger inntekten i lån begrenser dette lånetopptaket.

Sykepleierindeksen viser for øvrig at boliger var på sitt dyreste rett før finanskrisen i 2007 og 2008. Et kraftig økt boligbudsjett kombinert med moderat boligprisutvikling gjorde at boliger var på sitt billigste i 2015.

Fra 2011 til 2020 har indeksen ligget i overkant av 30 prosent. I 2021 falt indeksen til 28 prosent, fordi boligprisene økte mer enn boligbudsjettet. Lund mener at boliger generelt ikke er dyrt i Norge.

Les også: Skrekktall: En sykepleier har råd til tre av hundre boliger i Oslo

Representativt

Indeksen er utarbeidet for noen utvalgte byer i Norge over tid. Sykepleieryrket er ifølge Eiendomsverdi egnet, fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt- I tillegg er sykepleieryrket liten konjunkturavhengig.

Utgangspunktet for indeksen er enkelt: Dersom sykepleieren kan kjøpe en stor andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Kan ikke sykepleieren kjøpe noen av boligene i en by, er det dyrt.