YOUNGSTORGET (Nettavisen): Eiendom Norge utarbeider i samarbeid med Eiendomsverdi den såkalte Sykepleierindeksen (se utfyllende definisjon nederst): Hvor mange boliger i et område (by) har en typisk sykepleier råd til å kjøpe.

Tall for andre halvdel av 2022 viser at den gjennomsnittlige sykepleieren hadde råd til 1,5 prosent av boligene i Oslo (se oversikt ned). I hovedstaden tilsvarer det en knøttliten leilighet på 18 kvadratmeter.

– Det er blitt enda vanskeligere for vanlige lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere i 2022, uttaler analyse- og modellsjef Andres Lund i Eiendomsverdi i en pressemelding. I Oslo er boligmarkedet så godt som uoppnåelig for folk med vanlige inntekter, ifølge pressemeldingen.

Ikke generelt høye

Sykepleierindeksen 2022 viser at boligmarkedet er blitt enda mindre for folk med vanlige inntekter. I Oslo er det ifølge pressemeldingen så godt som uoppnåelig.

I Bergen kunne sykepleieren kjøpe 24 av 100 boliger, mens i Ålesund, Kristiansand og Porsgrunn/Skien kunne sykepleieren kjøpe over 40 prosent av boligene omsatt. Da mener Lund det er vanskelig å argumentere for at boligprisene er høye, relativt til inntekt og rentenivå.

Sykepleierindeksen for første halvår i fjor viste et det aldri har vært dyrere å eie en bolig i Norge, men boligprisene begynte å falle i september og har falt fire måneder på rad.

Minimal andel

Spørsmålet blir hva må man må tjene for å få råd til en hensiktsmessig bolig, blant de 10 prosent billigste boligene. I Oslo er det en leilighet på 40 kvadratmeter. Svaret i Oslo er 775.000 kroner, mens i byr som Porsgrunn og Skien snakker vi om 470.000 kroner. I grafen under er det gjengitt de regionale forskjellene, som er svært store. I Oslo er det vanskeligst.

– I gjennomsnitt har boligprisene aldri vært høyere enn de var i 2022. Boligbudsjettet til sykepleieren har økt på tross av hyere rente og levekostnader, men det økte boligbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å øke boligvalgfriheten, sier Lund.

Indeksen for første halvår i 2022 viste at bare 1 til 3,5 prosent av boligene på det sentrale Østlandet var mulig å kjøpe for en sykepleier. I 2013 var den tilsvarende andelen i Oslo 13 prosent. I perioden har boligprisene steget langt mer enn lønningene.

– Oslo var ikke i noen særstilling frem til 2014. I Trondheim, Bergen og Tromsø har boligprisene økt siden 2014, men valgfriheten er større for sykepleieren er større enn i Oslo, fordi boligprisveksten ikke har løpt fra boligbudsjettet, sier Lund.

God lønn

Forutsetningen i de nye tallene er en gjennomsnittlig sykepleierlønn på 639.000 kroner, noe over til snittlønnen som SSB foreløpig operer med. I tillegg setter boliglånsforskriften krav til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid.

Maksimalt låneopptak nå er gått opp noe, men det er fortsatt regelen om fem ganger inntekten som begrenser. Stiger renten enda mer, vil det sette stopper for låneopptaket.

Men ved dagens rentenivå vil sykepleieren kunne betjene mer lån enn de faktisk kan få utbetalt på grunn av gjeldsgradsbegrensningen. Ved høyere rente vil kravet om betjeningsevne være strengere enn gjeldsgraden, forholdet mellom gjeld og inntekt.

Betydelig bedring

Lund og Eiendom Norge påpeker at reduksjonen i stresstesten for å få lån vil innebære en betydelig kjøpekraftforbedring i boligmarkedet for de med inntekter under 600.000 kroner.

– Uten endringen ville mange fått problemer med å kjøpe seg bolig, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i pressemeldingen.

Men oppsummert mener utgiverne av sykepleierindeksen at norske boligpriser er relativt lave i 2022, gitt dagens rente, inntektsnivå, gjeldende boliglånsregulering og bankenes kredittpolitikk.

Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Boligmarkedet er utilgjengelig hvis sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i en by.

Representativt

Indeksen er utarbeidet for noen utvalgte byer i Norge over tid. Sykepleieryrket vurderes som relevant, fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, drøyt 600.000 kroner. I tillegg er yrket i liten grad konjunkturavhengig.

Dersom renten går opp, inntekt er uendret og boligprisene holder seg, vil indeksen gå ned. Indeksen sier ingenting om hvor boligprisene skal videre.

Utlånsforskriften begrenser låneopptaket til sykepleiere og andre låntakere med inntil fem ganger inntekten i samlet gjeld. Det begrenser naturlig nok muligheten i boligmarkedet.

Inntil i fjor skulle låntakerne tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng når de tok opp lånet. Nå er forskriften endret til at låntakere må takle en boliglånsrente på 7 prosent. Det letter finansieringsmulighetene.